En søndagstur

Departure

Å reise vil si å nå et mål. Å vandre vil si å være underveis.

– Theodor Heuss

Noen ganger er det virkelig en god dag for å ta seg en tur. I dag var en slik dag. Solen skinte bak et tynt lag med skyer, det var frost på bakken, og lufta var god og frisk. Etter å ha vært oppe til langt på natt, føltes det også nødvendig å dra ut.

Chick

Dette blir bare et lite bildeinnlegg. Et par flere bilder fra i dag finner du på Flickr. Hvis du kjeder deg på en fin søndag som dette, så kan jeg anbefale å bare ta en spasertur uten mål, og gjerne et kamera med deg.

Så er det bare å kikke etter de små tingene du kan verdsette, og prøve å fange det i ett lite bilde. Det er ikke alltid lett, men det åpner for litt kreativitet.

Innføring av d20 til bloggen

Her samler jeg en oversikt over filmomtalene jeg har skrevet. Denne listen oppdateres manuelt, så det er forbehold om feil og mangler kontra original-omtalen.

Om det nye systemet:
Jeg er litt opptatt av rollespill, hvilket jeg tenkte kunne passe inn når jeg skal gi poeng til filmene mine. Tidligere brukte jeg poeng fra 1-10, hvor 1 var fryktelig dårlig. Så ble jeg overtalt til å gå over til d20-systemet, det vil si at jeg bruker en 20-sidet terning framfor de populære d6-omtalene som er å finne rundt på nettet.

I rollespillets verden har resultatet på terningen en betydning for hva som skjer videre i historien, hvilket utfall en beslutning får, eller rett og slett hvor mye skade som utrettes. Den kontrollerer sjebnen til karakteren man spiller. Terningkast fra tidligere i år (2008) er ikke helt etter denne regelen, men jeg skal ha dette i bakhodet for framtidige omtaler.

Terningkast 20: Kritisk treff! Denne filmen kan absolutt anbefales, og er et virkelig mesterverk av en film.

Terningkast 15-19: Godt treff, men ikke perfekt. Kan likevel anbefales godt.

Terningkast 10-14: Denne er både treff/bom, avhengig av målgruppe. Filmen er midt på treet på de fleste aspekter.

Terningkast 6-10: Dette er klar bom, og vil altså ikke gi en seier med det første. Her er det stort rom for forbedringer.

Terningkast 2-5: Det begynner å nærme seg flaut. Denne frarådes fra de fleste som vil ha god underholdning.

Terningkast 1: Å få en ener i rollespill tilsier det samme som bom, med stor sjans for at noe fælt vil skje med heltene. Dette er total bom, og burde aldri blitt lagd.

Like under toppbildet finner du en liten meny med lenke til en oversikt over tidligere filmomtaler. Der finner du også en duplikat av denne posten i tilfelle du skulle glemme hvordan terningkastene virket 😉

Voldtekt av overskrifter

Pulte bedre enn ventet
– NA24.no

Vet ikke helt hvordan jeg skal angripe dette. Hvis du klikker på bildet over får du se et større utsnitt av artikkelen. Poenget jeg vil fram til er merkelig bruk av overskrifter i nettavisene.

Dette er sannsynligvis journalistens våte drøm. Å kunne bruke seksuelle referanser i en artikkel som omhandler økonomi, og kun økonomi! Ordspill kan gjerne brukes – jeg bruker dem selv – men i dette tilfellet er det kanskje litt overbrukt. Artikkelen omhandler altså firmaet Pulte Holmes, og som du ser i utdraget over har de ikke vært tilbakeholdne på overskriftene sine.

  • Pulte bedre enn noensinne
  • Pulte i medvind
  • Pulte bedre enn ventet
  • Pulte rekordbra

Dette er ikke setninger om man ser de i riktig kontekst. Pulte rekordbra insinuerer kun én ting, og det har ikke med økonomi å gjøre. Jeg finner merkelige overskrifter omtrent daglig, men det holder med et par eksempler for denne gang.


Dette var den andre jeg stusset litt på. Jeg regnte med at det skulle være et punktum etter konto, og ny setning etterpå, eller i det minste en leddsetning. Og riktig, det stemte. Siden jeg abbonnerer på RSS-kilder, får jeg sett overskriftene slik de ble skrevet aller først, inntil journalisten fikk øye på hvordan det så ut etter det publisert. For ofte når jeg går inn på merkelige artikler, møter jeg gjerne en helt annen overskrift.

Andre overskrifter igjen er totalt intetsigende, spesielt om det ikke medfølger en ingress. Prøv å resonnér/gjett deg til hva denne artikkelen handler om. Skal det være slik?

Mulig jeg er kresen, men jeg ønsker å ha gode overskrifter som faktisk gir en pekepinn på hva artikkelen omhandler. Selvsagt vil avisene ha flere lesere og pynter derfor litt på sine tørre artikler. Men la det nå ikke gå på bekostning av relevanse.

Til minne om

(Faksmile: Fædrelandsvennen)

Myhre var ingen samlebåndslege.

– Hallgeir Oftedal

Det er litt rart hvordan tiden går, og folk som man slutter å ha kontakt med på en måte forsvinner ut av livet ditt. For andre igjen så forsvinner de ut av livet selv om man har kontakt med dem, og det er like trist hver gang.

Dr. Thor Myhre var min fastlege inntil nylig. Jeg hadde ikke noen personlig tilknytning til ham, men det er likevel litt merkelig å tenke på at han har sluttet å puste. Han var alltid hyggelig å prate med, og det var lett å prate med ham.

Så jeg ønsker å sende mine kondolanser til hans nærmeste.

Omtale: Body of Lies (Film)

body-of-lies-poster

I need a low-key Al Qaeda somewhere between Osama and Oprah

– Roger Ferris

Leonardo DiCaprio har bevist seg en god skuespiller i flere filmer i det siste, blant annet en av mine yndlinger; The Departed. Nå er han tilbake sammen med toppstjernen Russel Crowe i nok en spion-thriller fra Hollywood basert på krigsherjingene i midtøsten.

Vi har sett dette før i andre filmer. For å ikke drukne deg i andre filmtitler – noe jeg nesten burde – skal jeg oppsummere med at dersom du har sett en av de store filmene i samme sjanger som nevnt i første avsnitt, så er det lite nytt her. Men denne er litt mer “sofistikert” i forhold til de andre, og portretterer den amerikanske etteretningstjenesten som mindre intelligent enn de kanskje har vist seg i andre filmer. Dette liker jeg.

body-of-lies-1

Roger Ferris (DiCaprio) er en amerikansk spion i midtøsten. Jeg sier midtøsten, fordi han operer i flere land hvor det er vist terroristaktivitet. Han er feltagenten som vet hvordan krigen ser ut blant mannen på gata. Han sjef, Ed Hoffman (Crowe), opererer fra Langley et sted i Statene og trekker i snorer derfra. Han er særdeles flink til å gjøre ting som Ferris ikke vet noe om, og deres to planer havner ofte i samme situasjon hvor de ender opp med å spolere for hverandre. De er altså på samme lag, men ikke helt samme plan.

Crowe spiller godt amerikaner til tross for å være australsk, og han har nok trent vel og lenge på den aksenten. Han viser oss amerikanerne fra en side hvor han fremstår som en arrogant drittsekk som vet bedre enn alle, spesielt terroristene og det primitive midtøsten. Og han stortrives med det. Han fremstår rett og slett som et menneske med litt mye makt og selvgodhet. En stor karaktersvakhet, og det passer godt inn i denne filmen.

Slik som alle gode spionfilmer så trenger spionen hjelp fra en større makt i hjemlandet. Dette skjer også her, og Ferris treffer på den lokale “kongen” av etteretning i landet, spilt av Mark Strong. Som filmtittelen avslører, handler denne filmen om løgner. Venner og fiender lyver for hverandre, og den man trodde man kunne stole på minst, er din beste venn. Men selvsagt ikke alltid.

body-of-lies-2

Foruten en godt skrevet historie innehar filmen mange vittige kommentarer slik du ser innledningsvis. Denne faller seg naturlig i dialogen, og timingen er god. Dette er en thriller, ikke en komedie, men det passer godt inn. Plottet tar noen forventede vendinger her og der, samtidig som den er litt uventet hvis man tenker på resultatet. Positive overraskelser liker vi.

Jeg har imidlertid noen tekniske innvendinger av filmen. Kamera er stort sett alltid i bevegelse. Dette er nok for å prøve å fremheve at det skjer noe hele tiden, men det skaper forvirring dersom man sitter litt nærme lerretet. Ikke minst bruken av sattellitter (som egentlig var droner, men de brukte definisjonen sattellitt) var som håndholdte kamera. Greit nok det skal være actionorientert, men sattellitter er da rimelig fastlåste i bane rundt jorden.

Fucking cocksucker. How do you expect me to run an operation, when you’re running a side operation that fucks up my own.

– Roger Ferris

Det andre jeg la merke til var den forferdelige blandingen av operativsystem. De har ikke laget sitt eget, men lånt litt grafikk her og der. Noe var fra Linux KDE, annet fra Windows, og noe tredje som var av egenproduksjon. Alle lydene vi hørte var derimot fra Windows, og det var ikke måte på hvor ofte man skulle høre disse lydene. Skulle tro de var sponset? Sett fra et ikke-teknisk perspektiv så kan nok dette passere, men jeg irriterte meg over dette.
[terningkast:12]

Alt i alt en god film med litt overdreven bruk av blodsprut, men de klarte å holde seg tilbake ganske ofte likevel. Det sier litt om hvor alvorlig tema de tar opp, og hvilke farer agentene møter i hverdagen.

Men som sagt, dette har vi sett før. Dette er en grei film som jeg kan anbefale å se en eller annen gang. Men jeg må nok gi den terningkast 12. Treff, men ikke stort.

Canon 5D mkII Videotest

Det er vanskelig å vise og forklare tekniske detaljer i videokvalitet uten å gi dere tilgang på selve råfilene rett fra kamera.

– Marius Arnesen, NRKbeta

Trodde du kanskje at det var jeg som hadde fått hendene mine i et slikt flott kamera? Jeg kunne bare ønske. Nei, det er nok folkene i NRKbeta som har fått låne et slikt kamera, og fått tillatelse til å lage og publisere videogram. Les here artikkelen her. Men, jeg skal likevel ta med noen høydepunkter her.

Det som er spesielt med dette kameraet, er at det kan ta opp i en oppløsning på 1920×1080, eller FullHD som det reklameres med i butikken. Videokodek er H.264, og lyd på 48kH Stereo. Jeg ser en umiddelbar utfordring her med tanke på kodek, og det er redigeringen. Og NRKbeta er enige, så de anbefaler å konvertere over til et råformat som er lettere for prosessoren å behandle.

Både lukkertid og blenderåpning er automatisk styrt, og kan ikke overstyres.. Hmm, jeg hadde håpt på litt eksperimentering med tanke på blenderåpningen, og det ser ut som det falt litt i fisk. Men sjansen for at jeg får et slikt kamera med det først er nok rimelig liten.

Men at det nå eksisterer en mulighet for skiftbar optikk, er jo helt utrolig. Nå kan man altså lett skifte mellom alt fra vidvinkel-objektiv til tele-objektiv, og få effekter som ikke tidligere har vært mulig for film, uten en masse investeringer.

Hele verden er jo i hundre rundt dette kameraet, og kameraet har kommet på topp på undersøkelser om hvilket kamera som er deres yndlingskamera… Ganske teit, da det ikke er for salg enda. Men det viser i det minste forventningene rundt dette. Scott Bourne hos TWIP var naturlig skeptisk til dette resultatet. Hvis du er interessert i foto, anbefaler jeg å lytte til TWIP-podcasten.

Jeg liker å lage video, men det har vært mangel på ressurser og ideer. Still-foto er lettere, da det kun krever meg selv. Jeg har sett lite tester på hvordan dette kamereaet faktisk er for stil-foto, det er jo tross alt HD-opptaksmuligheten som er spennende med dette.

PS. Hvis du har et 5D mkII til overs, så sier jeg ikke nei takk til en donasjon! 😉

Omtale: Madagascar 2 (Film)

madagascar2poster

In case of a loss of oxygen, please place your masks over your faces to hide your terrified expressions from the other passengers.

– Flyvertpingvinen

Da var den endelig kommet, og jeg fikk endelig sett den. Den første Madagascar kom med mye nytt og originalt innhold, samtidig som det var vittige dialoger, og slaptstick-humor som passet godt inn. Jeg var skeptisk til hvordan de ville ta det videre med oppfølgeren. Ville de ta det for langt, eller ville de gå feil retning?

Begynnelsen var ganske grei, hvor vi fikk et innblikk i bakgrunnen til Alex (Ben Stiller), hvordan han endte opp i en dyrepark i New York. Og etter det var det en veldig kjapp oppsummering på hvordan de klarte å forsvinne derfra, fra den første filmen.

madagascar2_1 Alex bestemmer at han skal bestemme. Sånn ish.

Humoren i oppfølgeren er i samme stil som i den første filmen, og de herlige pingvinene er tilbake med sine sprell og skumle planer. De gjør et forsøk på å komme seg tilbake til New York etter å ha “reparert” flyet fra den første filmen. Men planene går dessverre ikke helt etter forventningene, og de ender opp i – for å sitere Bush – nabolandet Afrika. Melman (David Schwimmer) prøver å overleve nok en dødelig sykdom, Gloria (Jada Pinkett Smith) søker kjærligheten, og Marty (Chris Rock) finner ut at han ikke er så unik likevel.

Alex blir gjenforent med sin familie, men selvsagt ikke uten komplikasjoner. Det er en del “rørende” situasjoner som ikke faller helt i stil med filmen, men den går akkurat gjennom. Samtidig så er jeg personlig ganske lei av den gamle damen fra den første filmen. Du vet, den damen som banker opp Alex på togstasjonen. Hun er unaturlig sterk og overlegen, og jeg syns det blir for dumt, selv for denne filmen.

Men det var vel stort sett det som var negativt med denne filmen; i et nøtteskall. Filmen byr på god underholdning og mang en latter. Damen i raden foran meg klarte i hvertfall ikke å holde tilbake latterskrikene, selv i situasjonene som var beregnet for de minste.

madagascar2_2 Pingvinene med en av sine bedre planer. Denne var virkelig gjennomtenkt.

Karakterutviklingene i filmen er gode, og de har fått fram mange gode poeng basert på klisjeer. For eksempel med sebraen; er den hvit med sorte striper, eller sort med hvite striper? Det får man faktisk svar på i filmen! På sin sedvanlige måte, selvsagt.

[terningkast:14]

Jeg hadde ikke altfor store forventninger til denne filmen, men jeg gledet meg til å se den. Jeg ble ikke skuffet, men det kunne vært så mye bedre – som vanlig for en animasjonskomedie, egentlig. Men resultatet ble til slutt 14.

Utfordring anno 2009

20080921-Photoshoot 041

Ingenting er så lett at det ikke kan bli vanskelig når det gjøres motvillig.

– Terents

Hvis det er én ting jeg er dårlig på, så er det å starte en samtale med fremmede, bare for samtalens skyld. Eksempelvis om man står og venter på bussen. Det er helt stille, og kun én person til utenom deg selv. Tar man da opp praten? Hvorfor ikke? Spesielt om det er trangt om plassen, blir denne tausheten gjerne litt pinlig – syns nå jeg.

Jeg vil gjøre noe med det!

Min utfordring til meg selv blir å ta starte en samtale med noen, og bli kjent med dem. Men! Jeg trenger litt hjelp. Din hjelp. Jeg har allerede en plan om fremgangsmåte, noe hvor jeg får bruk for det jeg brenner litt for – nemlig fotografering.

Jeg har nemlig tenkt å starte et ukentlig portrett av en vilt fremmed! Og hvis dere der ute kan hjelpe til med å bidra med forslag, og sørge for at jeg faktisk gjennomfører det, hadde det vært kjempeflott. Jeg tror ikke jeg klarer dette alene.

Hvordan kan du hjelpe til? Først og fremst trenger jeg et gjennomgående tema for portrettene, hva slags type spørsmål jeg skal bruke, og hvorfor jeg skal ta opp akkurat de emnene. Eksempelvis basisopplysninger:

  • Navn
  • Alder
  • Jobb
  • Sivil status

Fantasiløst, ikke sant? Hjelp meg, da. 😉

Ut gjennom 2009 trenger jeg også hjelp til å finne personer jeg kan velge som intervjuobjekter. Det må være lokasjoner som jeg lett kan komme til (det vil si ikke mer enn 30 min med bil, og ikke C.C. kr. masse), og personene kan igrunnen være hvem som helst, sålenge vedkommende er over 18. Eksmepel som jeg ser for meg:

  • Kassedamen/mannen på Kiwi.
  • En bussjåfør på pause (ooh, den kan faktisk bli vanskelig å finne!)
  • Første person som kommer ut av en eller annen butikk fra jeg ankommer.
  • Personen i bomstasjonen.

Den siste kan bli vanskelig, og er ikke minst ganske upraktisk ettersom det kommer biler hele tiden – pluss at det ikke er noen manuelle stasjoner i Kristiansand lengre.

Så hva sier du? Høres dette bra ut? Jeg poster denne nå slik at jeg har planen klar til første uke av 2009, og at jeg kan få innspill fra dere.

Jeg tar imot innspill her, på msn, og på mail. Jeg foretrekker å ha det som kommentar her, da flere kan lese og diskutere om hverandre, men alt er godtatt.

– André

Likkongens vrede

WoWScrnShot_111908_214753

Når man lager en utvidelsespakke, handler det som regel om å utvide historie-grunnlaget samtidig som man kommer med nytt innhold. Dette er ikke et unntak i Wrath of the Lich King. Denne utvidelsen er pakket full med nye egenskaper og historie, og ikke minst; Death Knight – den nye klassen.

Jeg tenkte å se hvordan det var å spille som ovennevnte, og laget en karakter med et navn jeg allerede angrer på… Deathras

Man begynner rett foran Lich King (eller Arthas, som jeg vil kalle ham) i hans flyvende palass i utkanten av Eastern Plaguelands. Han sender oss videre for å lære oss de nye egenskapene man har som en Death Knight. Lærekurven er bratt, og det er nok derfor man begynner på nivå 55, og krever at man har et tilsvarende nivå på en annen karakter på serveren før man får lov til å lage en Death Knight.

De har lagt stor vekt på at dette er de onde, og man blir tvunget til å gjøre de kaldblodigste ting. Hvis du nekter, går du glipp av talent-poeng som blir ervervet via disse oppdragene. Det trengs, når man på nivå 55 ikke har et eneste talentpoeng.

Man spiller altså ikke på Horde eller Alliance til å begynne med, men er i en egen fraksjon som er mot alle som ikke er av de udøde.

WoWScrnShot_111908_225635 Her har jeg blitt beordret til å ta livet av fangene i dette huset.
Lite forventet jeg å møte en kjenning fra før jeg ble en Death Knight.

Hvis du ønsker å vite historien bak ekspansjonen, så må du bare spille gjennom som den nye klassen. Det anbefales også fordi man får se veldig mye av det nye som Blizzard har lagt tilrette for oss, som f.eks nye kjøretøy, og en “dynamisk” verden.

Man er en av krigerne som skal ta over et område fra The Scarlet Crusade-ridderne. Etter hvert som man gjør oppdrag – små og store – så blir områdene sakte men sikkert overtatt, uten at man merker noen nye lastingsperioder. I det ene øyeblikket var området fullt av Scarlet-folk, og neste gang jeg kom tilbake hadde Scourge tatt over området, og mye var annerledes.

WoWScrnShot_111908_230155 Et umerkelig tre.

WoWScrnShot_111908_231215 Vil du ri på drage? Drager er moro!

WoWScrnShot_111908_233741
Arthas i et av de store øyeblikkene av historien.

Det er masse nytt som må oppleves, og jeg anbefaler å prøve å spille gjennom startområdet til Death Knights. Alt er veldig tilrettelagt og godt forklart, og man skjønner hvordan man kan bli gjenopptatt blant Horde eller Alliance etter å ha gått over til den onde siden en stund.

Men så snart jeg var i Orgrimmar og hadde blitt godtatt som en Horde, så følte jeg ikke det var noe mer nytt. Da var man som level 58, og alt er som før. Men begynnelsen var gøy så lenge den varte.

Sjukdom og foto

A secret in the forest

Enhver synes at hans sykdom er den mest interessante.

– Svensk ordtak

Lei av å ha hodepine. Jeg måtte gå fra jobb i går, etter bare en time med arbeid. Jeg taklet ikke mer, og lå helt slakt. På den positive siden så fikk jeg mitt nye linseobjektiv i går: Canon EF f/1.4 50mm. Jeg måtte selvsagt ut og prøve det, og samtidig komme meg i bevegelse og få litt frisk luft. Men utrolig lite inspirerende det er å finne gode motiver når hodet hele tiden verker så.

Jeg ble liggende i sofaen stort sett hele dagen, og først i dag har jeg hatt ork til å gå gjennom bildene jeg tok i går. Jeg har forresten vært hjemme i dag også. Nei – jeg har ikke spilt WoW (eller noe annet, for den saks skyld). Prøvde meg på en joggetur i dag. Optimistisk de første 10 minuttene, men så var det som om noen skrudde på en bryter, og jeg måtte stoppe helt opp.

Mother goose

Merker stor forskjell på det faste 50mm-objektivet kontra mine andre objektiv. Det er veldig fristende å ha lav blenderåpning for å slippe lang eksponering, men det går på bekostning av fokus. Bildet på toppen kunne ha blitt mye bedre, men det var beinkaldt, og vinden gikk rett gjennom tøyet, så jeg måtte bare skynde meg.

Ellers har jeg gjort en liten endring på blogg-utseendet i dag igjen. Lagt til refleksjon av toppbildet, og en liten hovedmeny like under. Håper den tar seg ut i nettleserne, jeg har kun prøvd i IE 7 og FF 3.

Xbox kom ut med sin Live-oppdatering av Dashboard i dag. Veldig snappy, og temaene jeg hadde fra før fungerte fortsatt – flott! Gøy å mekke litt på avataren sin, men jeg ser et stort potenstiale for å kunne kjøpe klær og utstyr til den, da det ikke var det største utvalget som fulgte med. Gøy med noe nytt, spesielt når det er bedre.