Hamresand og HDR

seagull_beach

En mann reiser verden rundt og søker det han leter etter, og vender hjem for å finne det.

– George Moore

Stranded
Denne båten lå idyllisk til. Ypperlig sjans å prøve ut HDR igjen. Man får ganske mange fine farger, men bildet ser jo manipulert ut til de grader.

Sunset lights
Lysstolpene til flyplassen. Disse er på stranda som du ser, og i solnedgang. Ikke så greit å få til HDR i motlys, men en god erfaring videre.

Footprint
Fotavtrykk. Rett og slett. Likte hvordan lyset traff hullene i avtrykket.

Flere bilder på Flickr

300mm kampfisk

doffen

Den venter ikke forgjeves som venter på noe godt.

– Norsk ordtak

Kanskje en litt misvisende overskrift. Dette er Doffen – min kampfisk – tatt med et 300mm-objektiv. Jeg er ikke spesielt fornøyed med bildet, men jeg har jo ikke lagt ut noen bilder av fisken min enda, og jeg har hatt ham i 4 måneder. Min lille utfordring var at jeg måtte ta bildet på minst 1,5m avstand, for objektivet klarer ikke fokusere på ting som er nærmere.

Siden jeg var i Stavanger har jeg lagt ut en del bilder på bildetjenesten Flickr. Jeg kommer til å legge ut bilder der uten å blogge om det, så hvis du er interessert i bildene mine så er det der du kan sjekke. Det er også en lenke i menyen til høyre. Noen bilder lar jeg forbli i bloggen, om jeg ikke er veldig fornøyd.

utsikt_hdr
Litt av utsikten hos mine foreldre

 mountainrange-1
Gullbergknuten i nærheten av Moi

Så har jeg så vidt begynt å eksperimentere litt med HDR. Det er litt av en kunst å få det til ordentlig, skjønner jeg. Jeg trenger uansett et kamera som har kjappere lukkertid og klarer å lagre bildene fortere, for de minste bevegelser er med på å forstyrre bildet. Bare fuglen flytter seg en piksel er det nok til å lage merkelige feil i bildet.

HDR står for High Dynamic Range, og består av 3 bilder. Et undereksponert, et normalt, og et overeksponert, og alle bildene må være helt identiske for å unngå feil i bildet. Men det er ikke lett i løpet av et lite sekund, for både bølger, skyer og trær er i konstant bevegelse. Jeg syns det er gøy å lære nye metoder, og en utfordring er meg ikke fremmed.

sun_rays
Solen viser seg over Stavanger

Dette var jeg fornøyd med. Skulle kanskje ha beskjært bildet litt på toppen, men jeg følte det var godt med solstrålene sentrert i bildet. Her fikk jeg med meg silhuettene av fjellene bak. Du finner et mer detaljert bilde på Flickr.

Omtale: You don’t mess with the Zohan (Film)

zohanposter

I only be stiff for you.

– Zohan

Lenge siden jeg har skrevet omtale nå, begynner jo å bli en hel uke siden sist! Så hva kan man forvente av en Adam Sandler-komedie?

  • Dårlig overdreven men likevel gøy skuespill: Check!
  • Litt humor med en del sex-referanser. Check!
  • Utrolig merkelig historie. Check!
  • Stereotyper. Check!

Ja de fleste kjennetegnene er til stede. Vi er altså i midtøsten hvor terroristene kommer fra. Zohan (Adam Sandler) er en topptrent elitefigur som er en ustoppelig one man army. Han kan stoppe kuler med nesa, slå gjennom vegger av mur, svømme fortere enn en vannjet og danse disco samtidig som han griller mat. Men han begynner å bli lei av livet hvor han bare slåss. Han vil begynne et nytt liv – og klippe og style hår!

zohan_1
Zohan skyr ingen midler… eller stil.

Hans siste oppdrag består av å gjøre slutt på the Phantom! Dette er Zohans erkefiende, og det byr på en enorm kamp, men samtidig en gylden anledning å forsvinne på – ved å få Phantom til å tro at han har seiret over Zohan. Da blir han erklært død i sitt hjemland, og han reiser til New York (til USA altså) for å starte som stylist.

Zohan finner fort ut at det ikke er så lett som han hadde ønsket. Han har tross alt ingen erfaring å sikte til, og hans ære tillater ham ikke å smøre på sannheten når han søker jobb. Men som vanlig så går det bra til slutt, og han kommer i gang med businessen sin.

Michael: What are you? Bionic?
Zohan: No, I only like the ladies.

Hans uvanlige metode for å klippe hår viser seg å være veldig populært blant damene. Han bruker spesielt underlivet på å vise hvor glad han er i jobben sin, og på bakrommet skjer det at Zohan har sex med kundene sine etter klippen. Og det er ingen grenser for alder, bare kjønn. Salongen blir med andre ord veldig populær, og livet er godt for Zohan.

Men så klart – hva er vel en film uten problemer? Han er tross alt en eks-antiterroristsoldat. Noen på gata kjenner ham igjen, og selvsagt er noen av dem tidligere skurker som Zohan har bekjempet tidligere, men som kjører Taxi i New York – eller jobber i elektrobutikker. Stereoptypisk? Jeg har allerede sagt Check! på det punktet.

zohan_2
Phantom! Og han er tydeligvis flink til å slåss?

Og når selve Phantom også er i statene og har sin egen kebab-kjede, så byr det på problemer når han får høre at Zohan er i live. Zohan må beskytte seg selv og det han er glad i, uten å avsløre hvem han egentlig er – selv om det er for sent.

[terningkast:10]

Har du sett andre Adam Sandler-komedier så vet du egentlig allerede hva du kan forvente deg. En gjennomsnittlig film med gjennomsnittlig handling, skuespill og hva annet som går under det samme. Så ja, dette blir terningkast 10. Kanskje grei en kveld med en vennegjeng og folket kjeder seg.

Tydeligvis er det in å le av terrorisme. Dagbladet har en liten artikkel om det.

Omtale: Get Smart (Film)

Get Smart Poster

Agent 99: Are you staring at my butt?
Maxwell Smart: No, no, I…I was, but I’m not…I’m staring again.

Steve Carell er tilbake med en ny komedie, og i en sjanger vi ikke har så altfor mange av. Andre filmer som Johnny English og Austin Powers er tilsvarende komedier. Denne gangen er han Maxwell Smart, en mann som jobber i organisasjonen Control, som er så hemmelig at alle andre organisasjoner tror det ble opphevet på 40-tallet. Han jobb er i intelligenstjenesten. Hans drøm; å bli en feltagent. Men dessverre har det seg slik at han er for flink i jobben sin til å bli forfremmet. De trenger ham der han er.

Men så skjer det at Control blir angrepet, og alle agenters identiteter er avslørt, og mange er drept. Maxwell får da sjansen til å bli agent, da han er ukjent for skurkeorganisasjonen Kaos. Hans partner blir den legendariske og vakre Agent 99, som også er ukjent da hun nylig har gjennomgått en drastisk ansiktsoperasjon slik at hun er ugjenkjennelig.
Agentene løper med tiden mot seg
Agentene løper med tiden mot seg
Maxwell kjenner håndboka til punkt og prikke, og har tilgang til mye av teknologien de har til rådighet. Men han mangler erfaring, og er dessverre en kløne ut av dimensjoner. Det er dette Steve Carell er flink til – å holde på maska i de mest hysteriske og useriøse situasjonene. Og han passer som en klønete og meget smart agent. Men det er godt at Agent 99 er rett rundt hjørnet for å redde ham fra hans uheldige situasjoner.
Til tross for sine svakheter så er Maxwell ganske smart og flink i felten. Og det er nok av muligheter til morsomme situasjoner. Enkelte situasjoner virker så smertefulle at man bare må snu seg vekk, men det er ikke noe særlig brutalitet i det, så humoren kommer frem, og Carell er sitt sedvanlige selv. Ellers har vi blant annet Dwayne Johnson som Agent 23, og han er igrunn morsom på sin måte, og passer i sin rolle.

Maxwell har nettopp imponert Agent 99 ganske godt.
Maxwell har nettopp imponert Agent 99 ganske godt.

Historien er rett fram, og er i grunnen litt morsom om man har sett en del James Bond-filmer, da det parodieres en del herfra. Kaos er skurken, Control er helten. Enkle navn og enkel handling. Kaos truer med å drepe mange med atombomber, og det liker ikke Control noe særlig.

Humoren er spredd jevnt utover det hele, og man trekker litt på smilebåndet en hel del. Enkelte deler er litt sjarmerende, og noe er heldigvis nytt og uventet.
[terningkast:13]
Til tider blir det gjerne litt for dumt, så da kan det lønne seg å se filmen på kveldstid når man gjerne er litt trøtt.
Oppsummert er dette en gøy film, og må for all del ikke tas seriøst – det er jo en komedie. Er du glad i litt ordspill, eller likte du Johnny English så vil du også like denne. Fin kveldsunderholdning.

Tigging til besvær

Dette er ikke noe jeg ønsker i byen

– Per Sigurd Sørensen (ordfører)

Det er ingen hemmelighet at det antall tiggere som er rundt i byen har økt betraktelig, og de er alle hva som nå blir omtalt som Romfolket. Jeg har aldri følt meg særlig bekvem med problemet, og tenkte like greit å ytre mine tanker om det.

Først og fremst – det er synd at det er tiggere. Det burde ikke vært nødvendig, spesielt med diverse støtteapparat som er i byen, blant annet de som selger gateavisa. Men jeg syns det er ille å gå gjennom Kvadraturen og gå forbi en tigger som sitter omtrent på hvert eneste hjørnet i hele byen nå. Jeg gikk fra Mega til Tresse, og der var det faktisk en på hvert kvartal. Og samtidig får jeg ikke dårlig samvittighet for å gå forbi. Hvorfor?


Alt er organisert. En reporter fra Fevennen forfulgte en gruppe med disse tiggerne fra morgen til kveld – i to uker (les om det her). Om morgenen samles de i byen, deretter sprer de seg rundt – hver med en kopp med litt mynter i.

De sier nei takk til mat. Når noen tigger, er det fordi de er sultne – det er min oppfatning. Mat er tross alt det viktigste for å overleve. Penger kan man kjøpe mat med, men man vet ikke hva det går til om man gir det til dem. Men Romfolket – de sier nei takk til mat. I dag så delte Posten ut gratis epler som kampanje for deres nye design. En av tiggerne fikk et eple i hånda. Like etterpå kastet hun det i vannet! Uten så mye som å smake på det. Deretter rett bort til neste offer på en benk, og raslet med koppen sin. Jeg har sett flere tilfeller hvor de takker nei til mat.

Leilighetene stod ferdig i 2007 og inneholder trådløst internett, flatskjerm-TV, vaskemaskin, tørketrommel, fire soverom, kjøkken, stue og to bad med dusj.

– fvn.no

De er agressive. Sitter man utendørs på en restaurant, er sjansen stor for at de kommer forbi og rasler med koppen. De vil ikke ha maten din, de vil ha pengene. Og de er selvsagt kledd veldig skittent og slitent. Men jeg har aldri merket noen ille lukt fra dem. Det betyr at de får vasket seg – og det kan jo bekreftes med tanke på hvordan de bor (jmfr. fvns artikkel). Om kvelden går de rundt og selger roser, og man er gjerne litt mer tilbøyelig å kjøpe om man går på date eller har hatt litt mye innabords. Dette utnytter de.

Ødelegger for andre tiggere. Kristiansand har andre tiggere. Spesielt kjent er kanskje Sod. Noen tror han spiller, men jeg tror han trenger pengene. Og han bruker det på å sniffe lim, uten å skjule det. Men han er i det minste ærlig. Pluss at han lyser opp med sitt utrolige smil. Hvis du gir ham penger, får du et fantastisk smil som belønning. Mannen er herlig. Men hva nå når man må bryte seg gjennom tiggermengden? Blir han glemt i mengden?

Jeg ønsker ikke å fremstå som en som ikke bryr seg om andre. Men med disse Romfolkene så føler jeg noe helt spesielt. Jeg klarer ikke å få meg til å gi til dem, og jeg ønsker dem faktisk bort fra bybildet. Men jeg tenker samtidig litt videre. Kan det være at de blir straffet dersom de blir tatt i å spise mat? Det kan jo tenkes at de andre tror de har brukt penger på seg selv, og er dermed ikke unnskyldt i sin egoistiske handling.

I dag så jeg også en mann av Romfolket som satt på en trapp og drakk en form for kremet kaffe fra 7-Eleven, og en dame som rørte oppi koppen for ham. Er hun hans tjenestekvinne? Han var ikke kledd som en tigger, men jeg så lett at han var av samme opprinnelse. Er det en slags mafiavirksomhet blant dem? Jeg har så mange spørsmål, og få svar.

Hva mener du?

Bildene er hentet fra fvn.no.

Omtale: The Visitor (Film)

The Visitor Poster

We are not helpless children!

Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg så traileren til denne, men det så ut til å være en interessant film rundt en personlighet som har stort rom for å utvide horisonten sin. Men jeg trodde ikke jeg skulle bli såpass fornøyd med filmen som jeg ble.

Filmen omhandler livet til professor Walter Vale spilt av Richard Jenkins. Jeg har bare sett Jenkins i enkelte biroller og noen tv-serier, men han viste seg å være helt perfekt for rollen. Jeg kan ikke tenke meg noen annen som kunne gjort en slik jobb. Walter nærmer seg pensjonsalderen, og han har gjentatt det samme kurset i 20 år som lærer. Ellers gjør han ingen ting på fritiden. Han er enkemann og alene, kjedelig og gretten, og klarer ikke å spille piano selv med 5 forskjellige pianolærere… og eier av en ekstra leilighet i New York.

Walter alene som han pleier. Musikk og rødvin.
En typisk hverdag for Walter. Alene med et glass vin og musikk.

Skolen sender ham til New York for å holde et foredrag om en bok han har vært med å skrive (egentlig ikke, bare latet som). Men da han skal inn i leiligheten sin får han en uventet overraskelse. Det bor noen der! To utlendinger som i god tro trodde de leide det lovlig. Etter litt sunn konflikt tillater han at de får bo der videre. Tarek (Haaz Sleiman) og Zainab (Danai Jekesai Gurira) er et par. Han spiller trommer på utesteder og hun selger selvlagde smykker på gata.

Walter finner ut at han liker trommespillingen, og måten skuespilleren viser dette på er helt fantastisk. Man er nødt til å trekke på smilebåndet når man ser en slik kjedelig, stivkledd person begynne å rikke på hodet etter rytmen slik man gjerne ser i dokumentarer om Afrika. Tarek er en veldig god person som vil få med Walter på det meste, og man ser en klar forbedring i Walters tilværelse utover filmen. Hvis man tenker seg den sterotypen som jeg har beskrevet, er han helt anti dette, utenom utseende. Dette gjør skuespiller Jenkins veldig godt. Han er et naturtalent.

Walter og Tarek slår seg ned i Central Park.
Walter og Tarek slår seg ned i Central Park.

[terningkast:19]

Alle personene i filmen er godt gjennomtenkte, og man får raskt lyst til å lære mer om dem, og håpe at alt skal gå bra til slutt for alle sammen, spesielt for Dr. Vale. Historien er interessant, og jeg satt spent da jeg ventet på å finne ut av hvor det bar videre.

Slutten er heller ikke typisk amerikansk, men så er ikke dette en Hollywood-produksjon. Uansett så er det en god slutt, og du må nesten forvente det uventede. Jeg gir denne hele 19 – kritisk treff under visse omstendigheter, altså, og jeg anbefaler den.

Trailer:

Bedre kvalitet finner du her.

Stavanger – Dagene går

De eldre sier alltid at tidene blir verre.
Tidene er som de alltid har vært, de eldre blir verre.
– Tysk ordtak

Jeg har nok vært litt slakk med innlegg her i det siste, det må sies. Men det er ukedager, og det er ikke så mye tid til moro slik som jakt og andre opplevelser man sjeldent gjør ellers.

På tirsdag traff jeg Mette – ei livsglad jente som studerer til å bli allmennlærer – og hun viste meg litt rundt i Stavanger by, spiste god sandwitch på Steam … restaurant? Uansett, hvis dere er innom der på Steen & Strøm, så anbefaler jeg det. De hadde veldig godt brød.

I går ble det litt sent, da jeg var på kino med Mette og så The Visitor (omtale kommer ;). Spesielt artig var det da automaten slukte billetten min på vei ut av parkeringshuset og ikke slapp oss ut. Takk for en hyggelig kveld 🙂


Og så har vi Dagbladet igjen. Jeg har tidligere nevnt at de har dårlig RSS-feeder som sier veldig lite om innholdet. Dagens overskrift: Genfeil med følgende ingress: nada! Så litt nysgjerrig på hvem/hva som har genfeil, havnet jeg hit. Det er godt mulig de har lagt til litt mer info, men da jeg sjekket, var dette alt som stod: Hele 40 prosent av alle menn er utstyrt med et gen som øker faren for skilsmisse, melder VG på bakgrunn av fersk, vitenskapelig forskning. Da er skilsmissegåten løst. Ikke en lenke til VGs artikkel engang.

Stavanger – Dag 3 og 4

Våre tanker må være like vidløftige som naturen hvis de skal kunne tolke den.

– Arthur Conan Doyle

Helgen har gått, og tida går over til mer matnyttige ting slik som jobb. Og når det i tillegg regner frister det lite å gå på photoshooting ute i det grå. Det blir nok en stund til jeg kjøper regnhette til kameraet, så inntil da blir det bilder når det ikke regner.

Men jeg har som du sikkert har fått med deg vært og sett Wall-E. God film, men den har blitt hypet litt for mye, så neste gang Pixar kommer med en film, skal jeg prøve å unngå å få med meg altfor mye om den 🙂

Før filmen kom det en fyr bort til meg og spurte om jeg ville være med på «5 på gata» i Stavanger Aftenblad. Så tydeligvis kom jeg i avisen i dag på siste side. Må nesten få tak i en kopi av dagens avis, når jeg tenker etter.

En måke som har sett bedre dager

I dag var jeg tilbake på jobb. Fra hjemmekontoret i Stavanger. Men lite å gjøre utendørs i dag også. Prøvde å få tak i noen reservedeler til en sykkel, og handlet inn litt mat. Og hva er vel en dag hjemme uten den tradisjonelle klesvask og oppvask? Ganske kjedelig, tenker jeg du tenkte akkurat nå. Nettopp.

Steve Bloom var innom sentrum i dag kl 17 og signerte bøker. Planen var å ta turen ned og møte legenden, men det ble bare ikke slik, vet ikke helt hvorfor, hadde jo ingen ting annet å gjøre. Det var et øyeblikk tapt. Hvis du ikke vet hvem Steve Bloom er kan du ta en titt på hjemmesiden hans her. Han er altså en berømt naturfotograf om du ikke vil sjekke – noe du bør, han tar fantastiske bilder.

Ellers satser jeg på en ny jakttur på Eia i løpet av uka, og kanskje få med meg filmen Get Smart. Virker underholdende. Gleder meg litt til å komme meg hjem til dataen hvor jeg har en ordentlig Photoshop klar for bildene mine. Men det kan vente 🙂