Omtale: Tropic Thunder (Film)

Everybody knows you never go full retard.
– Kirk Lazarus

Jeg ser sjeldent fram til komedier. Animasjonsfilmer er én ting, men ikke vanlige komedier. Den forrige jeg så litt fram til var Hitchhikers Guide to the Galaxy, og det viste seg å ikke være verd det. Men igjen så var det en film jeg så frem til, nemlig Tropic Thunder.

Filmen handler om fem skuespillere som har hver sin rolle i en ny storfilm som omhandler Vietnamkrigen, en film fra en bok skrevet av krigsveteranen Four Leaf Tayback (Nick Nolte). Hovedrolleinnehaveren Tugg Speedman (Ben Stiller) har spilt opp gjennom flere storslagere, men i det siste har han gjort dårlige valg, og rett og slett ikke spilt opp til sitt fulle potensiale. Dette er hans aller siste sjanse til å gjenopprette sitt omdømme.

Tugg Speedman har problemer med å gråte på kommando.

Våre hovedskuespillere i filmen er altså Tugg Speedman – mannen hvis karriere er på vei nedover, Kirk Lazarus (Robert Downey Jr.) – Oscar-vinner som har gjennomgått pigment-operasjon for å kunne spille den sorte sersjanten, og Jeff Portnoy (Jack Black) – matavhengige og avdanket komiskuespiller. Vi snakker altså om vidt forskjellige typer mennesker som skal lære seg å samarbeide i den tetteste jungel – full av fiender.

Som med mange skuespillere så er de kresne (stereotypen, altså), bortskjemte og full av fant, til den ferske regissørens store fortvilelse. Etter noen drinker og en prat med krigsveteranen, finner han ut at de skal gjøre alt virkelig. Hans team har satt opp små skjulte kameraer overalt i jungelen, og iscenesatt mange hendelser underveis som skuespillerne skal spille seg opp i mot. De får ikke lov til å ha med seg mobiltelefon (men Tugg sniker en med seg likevel) De lander midt i jungelen, og begynner på sin ferd. Og så begynner ting å gå galt. Regissøren forsvinner, og våre fem helter står midt i en fremmed jungel helt alene. De har bare et kart og manus å navigere etter, og våpen full av ingen ammunisjon. Ikke nok med det, i jungelen finnes det nemlig fiender – ekte fiender.

Våre helter som… ja, helter.

På landingsplassen blir de angrepet. Virkelige skudd fyker rundt dem. Men de er ganske overbevist om at dette bare er pyroteknikk, og skyter tilbake med blanke skudd. Tilfeldighetene vil det slik at de faktisk vinner den første kampen, og fienden stikker av. Mens de navigerer seg videre i jungelen prøver de å holde seg i rollen sin, samtidig som de lærer seg hverandre – og seg selv – å kjenne.

Vi blir servert med mange gode humorøyeblikk, og smilet sitter hele tiden i munnviken, spent på hva som er i vente. Det tar gjerne litt tid mellom de humoristiske stundene, men når de først kommer, så kommer de stort. Ben Stiller har regissert filmen selv, og dette er faktisk en av de bedre filmer jeg har sett hvor han har hovedrollen. De visuelle effektene er gode, og Robert Downey Jr. som en forvirret svart hvit… hvit svarting? gjør et fantastisk og fullstendig overdrevent rolleportrett.

Et av de store øyeblikkene for meg er da Tugg Speedman trekker fram iPoden sin og ser på video midt i svarteste jungelen. Dette er videoen:

Det er jo ingen hemmelighet at jeg er fan av Star Trek, og ikke minst den originale serien fra 60-tallet. Dette er dog en forferdelig slåsscene, men jeg syns det er underholdende, og ble glad da jeg så dette i Tropic Thunder. Men med William Shatner som idolskuespiller så er det ikke rart at han har problemer med karrieren sin.

[terningkast:14]
Denne filmen ga meg et nytt håp om at det går an til å glede seg til en komedie igjen, bare de har et greit budsjett, og historien kan holde mål. Personlighetene og overraskelsene underveis er gode, så det er mye å se fram til. Dette er selvsagt ikke en god film, men den er ganske gøy. Anbefales hvis du liker litt på kanten-humor. Terningkast 14 får denne. Enjoy 🙂

Castle Crashers Papercraft


Aril var innom en tur før vi skulle på kino, og jeg kom for det uhellet å vise ham papirfigurer fra spillet Castle Crashers til Xbox360. Greia er at butikken er utsolgt for disse figurene, og når interessen er stor, så er viljen tilstedeværende.

Så da ble det printet ut noen ark, og i fire forskjellige farger. Det var ganske mye småpell til å være så små figurer, og det tok gjerne 45 minutt å få ferdig klippet og limt en figur, uten alt for mye nøyaktighet. Men resultatet ble ganske stilig. Figurene er ganske så unike i sin design, og spesiell er gleden over noe man lager selv.

Castle Crashers

Min blå castle crasher papercraft.

Oppsummering fra jakta

Morning wonder
Gled deg med meg! Det er så sørgelig å glede seg alene!

– Gotthold Ephraim Lessing

Jakta over for denne gang. Gjerstad er full av natur som bare venter på å bli utforsket. Men Gjerstad er også full av tett skog og ulendt terreng, og det egner seg ikke til å dra på jakt alle stedene. Så det ble en utfordring å finne disse plassene.

Hvis du har fulgt med bloggen, så ser du at jeg hyppig har oppdatert den med små poster fra turen. Spesielt gøy er det at vi (Thomas) faktisk fikk sin første fugl på denne turen, og det etter bare 30 minutt med vandring.

First catch
Thomas viser stolt fram byttet sitt.
(man kan skimte et smil fra ham)

Men jakta var ikke problemfri. Først og fremst trenger man tillatelse for å jakte, og det får man ved å kjøpe jaktkort. Disse kan kjøpes på inatur.no eller på Esso i Gjerstad sentrum. Jeg ringte på onsdag og hørte om det var mulig å holde av kort til oss, det gikk ikke. Vi kunne heller ikke betale på forhånd, vi måtte bare møte opp. På nettet var det ikke mulig å velge lørdag som jaktdag, så derfor ringte jeg. Mannen jeg pratet med sa det var helt greit å bare komme på lørdag, de hadde ekstra jaktkort i tillegg til de på nettet.

Lørdag kl 07:00 står vi der. En time til Esso åpner. Da tok jeg bildet på toppen av posten. Så kommer damen som skal jobbe der for dagen. Venter til 8, og låser opp døra. Nei jaktkort har vi ikke flere igjen av sier hun. Vi er de eneste på stasjonen. Alle bare står tause, og samtidig ikke fullstendig overrasket. Thomas ga seg ikke, og maste flere ganger på å få tak i nummeret til han som var ansvarlig for jaktkort på stasjonen. I utgangspunktet hadde hun ingen, inntil hun faktisk sjekka.

En haltvime senere og prat med leder for gjerstad jakt- og fiskeforening og en kontaktperson for Statskog i Gjerstad, så fikk vi endelig lov til å jakte. Han skulle ordne ting for oss på iNatur. Vi var i gang!

Kelti
Kelti – en kjempeflott hund.

Vi fikk låne Kelti fra Odd-Kristian, en kjenning fra yngre dager. Denne hunden var glad og full av energi – egentlig som alle andre hunder, men veldig flott i pelsen. Det var en ny og spennende opplevelse å ha med seg hund på jakt. Han hjalp godt til med å finne frem fuglene. Dog fuglen som Thomas fikk var det han selv som lettet, men Kelti var det som fant den fram etter den hadde falt i bakken. Utrolig hvor lett det er å miste synet av den.

Hvilken flott start fra et ellers dystert utgangspunkt med tanke på jaktkort. Humøret var nå på topp, og vi trasket videre. Vi var slitne, trøtte og svette, men full av mot. Første dagen så kom vi over 5 fugler, men fikk bare skutt etter 3 av dem. Jeg hadde absolutt ingen skuddsjanser, og hørte bare smell fra Thomas’ posisjon «der borte».

Railway
Jernbanen i Gjerstad sentrum. Like etterpå kom et godstog.
Jeg kjente hele vinddraget. Litt skummelt, det kom så plutselig.

Som nevnt tidligere var planen å overnatte i telt natt til søndag. Men klokka 17 stod vi parkert foran Esso. Jeg orka ikke en tur til, og det var fryktelig mye igjen av dagen. Turen Kristiansand-Gjerstad tok 1 time 45 minutt, så det var ikke all verdens tur. Vi bestemte oss for å kjøre tilbake, og returnere på søndag morgen. Sinnsykt deilig det var med en god, lang og varm dusj. Og så bare kræsje i senga. De hadde storfest i etasjen under meg, men jeg sovnet fort likevel.

Søndagen var dessverre ikke fullt så gøy som dagen før. På veien bort fikk vi gleden av å se en rådyrbukk krysse veien foran oss. Den var veldig fin, men dessverre ikke for oss å jakte på uansett. Og det var stort sett det vi fikk sett av vilttegn den dagen. Men man skal ikke klage – turen var veldig fin, og været var helt topp. Det gjør godt i kroppen å komme seg ut i villmarka, spesielt i en lenger periode. Jeg føler meg heldig som bor i Norge, vi har kjempemye natur å glede oss med. Hva skal vi egentlig ut av landet å se som vi ikke kan se her? 😛

En hund ved din side er bedre enn en venn langt borte.

– Orientalsk ordtak

De som kjenner Thomas vet godt at han får med seg alle ubetydelig – men irriterende – lyder som er å høre, og som ingen andre hører. Det samme gjelder tydeligvis for synet. På vei opp det ene terrenget så stopper han opp og spør meg om det er et ekorn, og peker. Jeg ser opp, og får øye på noe rart i treet. Men det må da være umulig å få øye på noe sånt!

Squirrel interrupted
Ekornet med det artige blikket.

Alt i alt har det vært en strålende tur. Tross i at Kelti skitnet seg til, så er jeg fornøyd. Og jeg har en god samvittighet og selvfølelse etter å ha vært ute så mye på en helg. I tillegg har det vært spennende og gøy å faktisk få et bytte. Og vannblemmene på føttene mine minner meg på at jeg har vært ute 🙂

Nok er nok

I dag fikk vi sett en bukk på vei opp. God start, tenkte vi.

Men vi så ikke snurten av noe annet dyr på resten av turen. Og det er ganske lite motiverende.
Vi er på vei hjem nå, slitne og trøtte. Bildet av Thomas viser vel egentlig alt av form.

Men flotte dager har det vært. Godt å komme seg ut.

Lunchtid

Skitne hunden

Tur nummer to, og vi får med oss to kraftige kaker fra noen andre folk. Vi går glatt rundt. Etter 20 min i vanskelig terreng er vi tilbake. Kakene er plutselig flate. Mystisk. Kelti hopper inn i bilen, og jeg ser Thomas begynner å brekke seg.

Noen har kost seg og rullet seg godt inn i kakene med ansiktet først. Turen går raskt til Esso hvor noen skal få seg en vask. Stakars (nå rene) Kelti.

Ut igjen

Jeg klarte selvsagt å glemme igjen walkie-talkien i dag. Men været er fint, og vi kjenner terrenget.

Klar for første tur.

På’n igjen

Klokka er 0610, og ferden går på ny. Litt trøtt, og fortsatt sliten fra i går. Men været ser bra ut så langt.

På’n igjen

Klokka er 0610, og ferden går på ny. Litt trøtt, og fortsatt sliten fra i går. Men været ser bra ut så langt.