Nye spill og en film

Det er omveiene, forsinkelsene og
sidesporene som beriker ens liv.

– Nils Kjær

Jeg skal si at tiden går, også når man ikke er på jobb halve dagen, og motivasjonen til å skrive et blogginnlegg bare ikke er til stede. Så det får bli en slags oppsummering da, på hva som burde vært omtaler, egentlig.

Spill

Rock Band

rockband

Det har vært få av de store spillene der ute. Men noe jeg vil trekke fram er Rock Band. I likhet med Guitar Hero har man en gitar med 5 knapper og en riff-spake for å spille noten. På skjermen følger man halsen til gitaren, og noter faller nedover. Disse må man treffe idet de treffer streken som ligger i bunnen. Klarer man det, blir notene spilt, og sangen fullført. Bommer man, kommer en ulyd fra gitaren i stedet for.

I Rock Band har man i tillegg trommer, mikrofon og bassgitar. Det gir muligheten for at fire spillere kan være med samtidig og spille sangen sammen. Hvis noen bommer, vil det påvirke de andre, da de kanskje faller ut av rytmen, eller motsatt – man kan få såkalt Star Power, og alle blir plutselig veldig flinke i publikums øyne, og kan redde hverandre fra undergang i konserten.

Dette er noe man må prøve for å forstå. Men følelsen av å være fire personer som fyller ut en sang – vokalisten gjør det komplett – er god, og man føler seg faktisk som en rockestjerne der man står. Anbefales sterkt.

Braid

braid_title

Foreløpig kun å finne på Xbox Live Arcade, og koster 1200 poeng. Dette er det virkelig verd. Tegnestilen går hånd i hånd med musikken, og totalopplevelsen er ikke til å fnyse av.

Det er en sidescroller. Kanskje noe likt Mario Bros. i det man kan hoppe på monstre, og planter som kommer ut fra rør i bakken. Men det er så mye mer. I Braid kan man – avhengig av verdenen man er i – styre tiden. Man kan alltid spole tilbake tiden, men i enkelte verdener betyr dette at når du slutter spolingen, vil du se en skygge av det forrige du gjorde, og denne skyggen gjør akkurat det du gjorde i stad, og plutselig er du to personer.

Det er litt vanskelig å forklare, liksom Rock Band. Hvis du liker puzzles og en god utfordring er dette noe for deg. Det er langt fra barnevennlig, og noen av utfordringene er rett og slett plagsomt basert på god timing, men det er det som gjør det litt gøy. Last ned free trial i det minste, så får du se.

Bionic Command: Rearmed

BionicCommandoRearmed_ss

Også et spill på Xbox Live Arcade. Dette er en remake av et gammelt SNES-spill, og selve gameplayet er visstnok portert direkte, hvor de har erstattet grafikken, og lagt til et par ekstra actions din karakter kan spille.

Han kan ikke hoppe av egen vilje, men må basere alle dine handlinger på en utstrekkbar klo i den ene armen. Man kan ta tak i vegger og tak, og slenge seg imellom disse, samtidig som man må bekjempe skurker som er over og under. En mulighet er å ta tak i tønna skurken gjemmer seg bak, og kaste den på ham etterpå. Senere får man tilgang til kraftigere våpen som brukes til forskjellige formål, til eksempel kan man ta tak i skurken i stedet for tønna!

Bossfightene er også godt konstruerte, og de blir veldig mye vanskeligere om man spiller co-op 2-player. Da er samarbeid et viktig nøkkelord. Gameplayet i seg selv er veldig godt, og alt beveger seg riktig i forhold til annet innhold i spillet. Dette er også et spill jeg anbefaler. Synd det ikke er noen online-muligheter, bare.

Film

kungfupanda

Yesterday is history, tomorrow is a mystery, but today is a gift. That is why it is called the present.

– Oogway

Litt skeptisk til denne storsatsingen til Dreamworks. De har veldig få slagere blandt de mange animasjonsfilmene de produserer. Men denne overrasket positivt.

Po (pandaen) drømmer om å bli en kung fu-helt. Men han er låst som nuddelkokk hjemme hos sin far, og hans fars eneste drøm er at Po en dag skal ta over bedriften slik alle hans forfedre, og selge byens beste nudler.

Men Oogway (den viseste av de vise) har en visjon om at Tai Lung kommer til å vende tilbake. Tai Lung er verdens farligste vesen, og selv ikke de fantastiske fem (Tigress, Viper, Mantis, Monkey og Crane) vil klare å stoppe ham. Det blir da utnevnt en ny Dragemester. Og gjett hvem som blir valgt? Jepp, det er Po.

Ingen av kung fu-ekspertene liker Po, for han har null kung fu. Men siden Oogway er til å stole på, bestemmer de seg for å trene ham likevel, og det må skje fort, for Tai Lung har nettopp rømt fra det urømmelige (?) fengselet.

Filmen har mye god animasjon og gode karakterer. Til tider sakker de ned filmhastigheten så man får med seg uttrykk idet det skjer noe spesielt. Det er kjappe bevegelser til tider, men man får klart med seg hva som skjer. Humoren er og på plass, og jeg likte den lille vrien de gjorde med hva som var hemmeligheten til god kung fu. Anbefales også.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *