Omtale: Wall-E (Film)

Wall-E Poster

Eva
– Wall-E

Da fikk jeg omsider sett filmen jeg har ventet så lenge på. Jeg ser omtaler over alt hvor de nærmest hyller filmen som Pixars aller beste, og terningkast 6 her og der. Men, er det virkelig en så god film?

Pixar skal ha én ting. De er flinke med animasjon. Av og til kan man nærmest lure på om det er ekte eller modeller når man ser miljøene på jorden. Kanskje ikke fullt så bra i verdensrommet, for der er alt futuristisk og rent, og selvsagt litt kunstig med vilje.

Wall-E er en vedlikeholdsrobot. Hans oppdrag er å samle sammen alt skrotet vårt og organisere kuber av komprimert søppel. En fin ryddejobb. Han er helt alene, de andre robotene har tatt kvelden for lenge siden, og han lever på deres reservedeler. Sammen med ham er en kakerlakk. De opplever ting sammen, og Walle tar god hånd om dette vesenet. Over tid – det vil si 700 år siden menneskene forlot jorden – har han utviklet en sans for nysgjerrighet. Alt skal utforskes. Men han er samtidig veldig ensom, og savner ei hånd å holde i. Faktisk.

E.V.A. blir invitert til Wall-Es lille hjem.
E.V.A. blir invitert til Wall-Es lille hjem.

Men så skjer det en dag at det lander et romskip på jorden. Og ut kommer Eva. En veldig flott og strømlinjet robot – med et veldig dødelig våpen for hånd. Walle er veldig nysgjerrig på denne nydelige skapningen, og blir forelsket ved første øyeblikk.

Det skal sies at det er mye god og kjærlig humor i filmen. Men størstedelene av dette kommer fra Walle direkte. De andre karakterene er ikke direkte morsomme, men man får en følelse av hvilken verden mennesker lever i 700 år i fremtiden. Den bærer preg av våre bruk-og-kast-tankebaner, og sløvhet i folks hjerter.

En viktig kamp kjempes i bakgrunnen.
En viktig kamp kjempes i bakgrunnen.

Og atpåtil er den litt langdryg, faktisk. Mange poeng som burde blitt framstilt litt kjappere, og en del ting som kunne vært litt tydeligere. Og selvsagt noe som kunne vært kuttet helt. Det er veldig lite dialog under filmen, og til tider kunne det faktisk være i overkant. Menneskene er ikke de best fremstilte figurene, og virker nesten som om det er gjort i hui og hast.

Men forfilmen var utrolig som vanlig. Ingen ord er brukt, bare god fantasi og flott humor. Forrige film var det romvesner som hadde opplæring i bortføring. Denne gang er det en magiker som sliter litt med assistentkaninen sin.
[terningkast:15]
Dette ble en litt kort omtale, men det er ikke så mye å få sagt om den. Likte du noen av de forrige Pixar-filmene kommer du nesten garantert til å like denne. Det er en herlig historie, og varmer hjertet. For min del ble den en god film, men ikke på toppen slik jeg hadde ønsket. Så det blir terningkast 15. Hadde ønsket dette var en naturlig 20.

Oppdatering: Dagbladet bekrefter det. Filmen mottas godt, og bør sees. Du finner blant annet en norsk trailer der.

Jakt og fiske – Stavanger dag 2

Den som er redd for en busk, skal ikke gå i skogen.

Det sitatet passer ikke helt for meg, forresten ;-). Men først måtte vi innom Sandra og late som ingen ting før hennes utdrikkingslag kom løpende inn. Da kunne vi skifte til jaktklær igjen og endelig være vårt normale selv.

Jaktterreng var i Sokndal kommune etter det jeg forstod. En drøy times kjøring fra Sandnes. Været var flott. Så flott faktisk, at jeg endte opp med å gå i bare superundertøy-toppen. T-skjorte hadde jeg selvsagt ikke tatt med meg. Jørgen ble godt og våt på ryggen han og, uten tvil.

En litt gladere Jørgen

Terrenget var kjempeflott, det er ikke noe annet å si om det. En del sauer her og der, og god blanding av åpne og tette områder. Og stadig en liten lyttepause i tilfelle det var et dyr i nærheten. Det er mye spennende med jakta i seg selv. Jeg hadde håpt å i det minste se et rådyr, bare for å få litt adrenalin-kick. Det var tross alt bukkejakt dette.

Et par timer-ish etterpå fant vi et vann. Jørgen var jo lommekjent her, så han visste hvor vi kom. Fram med grillkull og ostepølser, og fiske litt mens vi ventet på at kullet skulle gjøre seg til. Og fisken var villig! Det ble til slutt 5 ørret på både meg og Jørgen. Han fikk 4 av dem, men jeg tok mest bilder mens han fisket de 2 første. Nok av øyenstikkere, humler og maur.

Det var nok av øyenstikkere på turen.
Og vi parkerte ved den nederste kameraten.

Under hele turen fikk jeg lokal historie fra Jørgen. Man kan sikkert si at for hver 100 meter så kunne han stoppe opp, peke på noe, og fortelle en historie om noen han kjente eller visste om. Det var helt fint det, han kunne jo faktisk leksa si. Og siden det var små doser fordelt utover det hele, så var det ganske interessant mye av det. Men ikke spør meg hva han fortalte – jeg har nok glemt det alt.

Men det var ingen tvil. Jørgen var meget fornøyd hele dagen, og han hadde et godt smil under hele turen. Spesielt etter han fikk fisk. Vi møtte på en hoggorm også, men den bevegde seg altfor fort til at jeg fikk et brukelig bilde av den.

Gleder meg til neste jakt. Håper bare det blir litt mer bytte denne gangen 🙂

100 innlegg og Stavanger – dag 1

Pleasure in the job puts perfection in the work.

– Aristoteles

Hurra, da var jeg oppe i 100 innleg i denne bloggen. Ante ikke at jeg hadde skrevet så mye selv, engang. Men selvsagt, det blir jo litt med tanke på mobilblogginga- ikke så mye innhold annet enn ett og ett bilde der. Festen avtaler vi senere 😉

Og da var jeg i Stavanger 1 dag tidligere enn planlagt. Så når husverten drar på jobb hele dagen blir jeg å underholde meg selv. En gylden anledning til å trave litt rundt i Stavanger by og bli litt kjent. Været var tross alt meget godt.


Tydeligvis har det vært et eller annet arrangement her. Antar at det har noe med en gratis konsert å gjøre som jeg visstnok ikke fikk med meg i går. Og nå skjer rivningen. Ferja bak tok sin farvel med kraftige brøl fra hornet sitt. Og hva er vel en tur til Stavanger uten en tur innom Outland? Denne butikken føltes adskillig mindre ut enn den i Kristiansand, og var mer kompakt.

Jeg liker godt smågatene her i byen. Det er en sjarm over det hele, og i sammenligning med Kristiansand så lyser denne byen opp. Mye koseligere, og ingen biltrafikk. Men litt verre å orientere seg. Jeg fant også ut at det å gå med 70mm objektiv i denne byen ikke lønner seg om man vil ta bildet av gatene. Man ender opp med å ta bildet av bygget i enden av gata 😛



Ellers var det fin underholdning til maten. De var ikke helt proffe, men de forsøkte i hvertfall. Det skal de ha ros for. Utenom dette så hadde Steve Bloom en egen showcase av sine naturbilder. Han imponerer stadig, og det er morsomt å se hvilke bilder han tar seg tålmodighet til å ta.

Wall-E

Wall-E

Det er ingen hemmelighet. Jeg har store forventninger til denne filmen fra Pixar. Håper jeg får tid og anledning til å se den i helga mens jeg er i Stavanger. Nå har jeg ikke lest omtalen til Dagbladet, men så terningkastet og den lille kommentaren – jeg gleder meg enda mer!

For de som ikke helt har fått med seg hva dette dreier seg om, anbefaler jeg en tur innom Apple Trailers og se hva det hele dreier seg om. Pixar hadde helt i begynnelsen tre grunnleggende ideer til filmer; en leketøyscowboy, små maur, og en robot. De to andre kjenner du kanskje allerede, og den siste kommer altså nå.

Wall-E er alene på jorden etter at menneskene har forlatt den. Hans oppgave er å rydde opp etter oss. Men med tiden så utvikler han en personlighet, og er veldig nysgjerrig på ting.

Jeg har skjønt at det nesten ikke eksiterer dialog i filmen, hvilket jeg gleder meg til. Pixar er helt fantastisk flinke til å uttrykke følelser bare ved ansikt og kropsspråk alene. Sa jeg at jeg gledet meg? 😛

Nytt objektiv

My new lens

Endelig har jeg fått tak i et ordentlig teleobjektiv. Jeg tenkte lenge over hvilket det kom til å bli, og jeg endte opp med valget mellom Tamron og Canon. Jeg sjekket en del rundt på Tamron-objektiv, men en del tester viste at disse var litt lyssvake, og jeg fikk testet litt av en kollega som hadde noe lignende – også med bildestabilisator.

Så ble det Canon til slutt. 70-300mm f/4-5.6 IS USM. Det kostet meg noen lapper, men jeg føler det var et godt kjøp. Nå trenger jeg bare en ny kameraveske siden det gamle objektivet bare var en tredels lengde av det nye.

010
Noen båter nede ved havna. Bildet tatt fra Skinnerheia.

016 023
Kan jo faktisk bruke det litt for makrobilder, også.
Eller ta bilde av et makkverk av kabling?

045
Storebror. Ganske skarpt bilde, og gode farger.

043
Monica med to blitzer. Testet litt, men dette ble litt mye, ja.

021
Og til slutt; min nypolerte bil. Den er som ny!

Jeg er godt fornøyd så langt, og ser fort hvor grensene går når det kommer til fargemetning og lyskrav på nær og fjærn avstand. Nå begynner jeg å nærme meg et akseptabelt punkt for å ta bilder i et bryllup. Bare å glede seg, Sandra og Jørgen 😉

Forresten, et siste bilde. Noen som vet hva slags flyselskap dette er?

064

Omtale: Mumien: Dragekeiserens grav (Film)

Mumien Poster

Aah! My ass is on fire! My ass is on fire!
Spank my ass! Spank my ass!

– Jonathan Carnahan

Nok en gang skal en mumie gjenoppstå, og Rick O’Connell (Brendan Fraser) må nok en gang redde verden fra dens undergang slik vi kjenner den. Kona (Maria Bello) er bytta ut med en ny skuespiller, og som hun sier i begynnelsen av filmen «I’m not that woman at all» eller noe i den dur, som en liten humoristisk vri. Ikke morsom, men godt poeng.

Den første filmen hadde en enkel historie; I gamle dager ble Imhotep begravet levende, og fikk en forbannelse over seg. De som vekket ham, ville dø, og mumien ville få større krefter. Han skulle ta hevn. I Dragekeiserens grav er det en annen historie. Her er det nemlig dårlig med hjerneløs underholdning, man må faktisk følge med for å få med seg altfor mye informasjon for en eventyrfilm å være.

Kort fortalt: Mumien er Keiser Han (Jet Li). Han søkte udødelighet men fikk en forbannelse istedet. En moderne kinesisk general ønsker å vekke ham opp for å erobre Kina slik det en gang var. Pluss noe med kjærlighet og bedrag fra keiserens forrige general. Visvas.

Far og sønn i kampens hete.
Far og sønn i kampens hete.

Og action er det ikke grenser på. Filmen består ikke av annet, og volumet under hele opplevelsen er høyt, men man må følge med hvert sekund det foregår noe. Jeg føler meg pliktig til å nevne hvor lange sekund det kan være. Det skjer veldig mye i filmen – hele tiden. Det blir rett og slett slitsomt.

Et godt stykke inni så begynte ting å nærme seg en slutt før det ble for sent for heltene å vinne. Men da kom jeg i hu traileren som viste mye mer enn det vi hadde sett til nå, og i et helt annet scenario. Jeg grøsset litt på tanken, jeg ønsket det hele å være over.

De forsøket mer humoristiske innslag av monologer og dialoger, men ingen har riktig timing, og alt blir igrunn overdøvet av intense scener og mye lyd ellers. Eneste gangen jeg lo var av scenen som innebærer et par udøde soldater og en spade.

Keiseren er endelig udødelig... ?
Keiseren er endelig udødelig... ?

Som de tidligere filmene så er keiseren mest sårbar når han er sterkest. Det er jo såre klart, ellers ville ikke helten kunne vinne over denne mumien, kunne han vel?

I’d tell you to fasten your seatbelts,
but I was too cheap to buy any!

– Mad Dog

Nei, de må gjøre en mye bedre jobb enn dette. Det var to lange timer å overvære, og jeg sitter ikke igjen med en fornæmmelse av underholdningsfølelse til over. Mye støy, irriterende blanding av kinesisk og engelsk frem og tilbake, og historien var altfor tung for en slik sjanger.

[terningkast:05]

Jeg syns de første to filmene hadde en underholdningsverdi i seg selv, men de var regissert av Stephen Sommers, og ikke Rob Cohen – som forøvrig ikke har de beste filmene bak seg. Flaut.

Tegneserier på mail

takras-mobil

comicsJeg har altså en mailingliste. En liste hvor mottagerne får en samling av tegneserier rett i innboksen sin, hver eneste dag kl 06:30. Så da har du en gylden anledning til å fikse på humøret mens du er på jobb eller hva du enn gjør 🙂

Bildet til venstre her er et eksempel på hvordan mailen ser ut. Du må ha støtte for HTML-mail, og de fleste har nok dette. For å melde deg på listen, send meg en mail, så legger jeg deg til. Ikke skriv mailen din som en kommentar til denne, da kan jeg ikke garantere mot spam.

Hver stripe er klikkbar, slik at du kommer til den originale stripa, og du kan se hvor alle er hentet fra.

Det er en fin blanding av norske og engelse. Og har du egne forslag til daglige striper, så send meg en mail da også, så skal jeg se hva jeg kan få til. Det må være daglige, ellers blir det litt pes å få til for meg, da mange benytter seg av "sikkerhetssperrer" som jeg unngår i denne mailen 😉

Koz og klemz.

Lange, gode dager

IMG_0180
Stein Magne som DM; pønsker ut et originalt landskap

Utrolig hvor lite tid man plutselig får når man er sykemeldt og ikke er på jobb. Men så tenker jeg litt etter, og ser jo at når jeg har vært på jobb, så er det ikke så mye jeg orker å finne på etterpå. Men nå finner jeg på så mye jeg kan, for å komme ut fra sittestillingen, og prøve å forbedre musklaturen i nakkepartiet.

Problemet er visst at jeg ikke klarer å slappe av. I helga som var hadde jeg en god del pils, og våknet med en fordundrandes klarhet! Stikk motsatt logikk her, altså. Jeg stresser tydeligvis ganske mye, uten at jeg selv er bevisst.

Helga har vært kjempegod mot meg, og jeg har møtt nye mennesker med bare positiv aura, og jeg har kost meg masse og faktisk slappet av. Vanligvis er jeg litt ukomfortabel blandt mange folk, men det føltes som jeg hadde kjent alle lenge. Jeg har dessverre ingen bilder fra helgen, så det får bli med dagens.

IMG_0182 
Bilen, båten og pappa

Jeg hjalp pappa med å få opp båten på land i dag, og vi (han) fikk festa ekkoloddet til slutt. Jeg ville hjelpe, men han følte bare han kunne stole på seg selv, så det ble til med at jeg maste litt, og fikk lov til å holde litt verktøy. Fantastisk. Men jeg tok meg av rygginga og alt med bilen.

IMG_0183 
Skytebanen i Songdalen

Senere tok turen til Songdalen hvor jeg må skyte inn rifla for året. Det er min som ligger der, og jeg tok en pause fordi ledningen til skjermen foran meg falt ut, og oppstarten tok mellom 5 og 10 minutt. Ellers var jeg ganske misfornøyd med meg selv. Alle skudd havnet oppe til høyre (samlet riktignok), så enten er det veldig skeivt satt på sikte, eller så er jeg bare så dårlig. Jeg tar med skytestøtte neste gang, så får vi se.

IMG_0184
Til slutt beach volley på Torridalen skole

Helt til sist ble det volleyball, litt på sparket for meg. 3 mot 4 ble lagene, og jeg var på 3er-laget hver gang. Og vant dessverre ikke. Det ble 1-2 det ene settet, og 0-2 det andre, men det var bare så vidt hver gang. Jevne kamper. Thomas i midten og Monica til høyre. To nye i bakgrunnen, og to til utenfor kamera.

Nye spill og en film

Det er omveiene, forsinkelsene og
sidesporene som beriker ens liv.

– Nils Kjær

Jeg skal si at tiden går, også når man ikke er på jobb halve dagen, og motivasjonen til å skrive et blogginnlegg bare ikke er til stede. Så det får bli en slags oppsummering da, på hva som burde vært omtaler, egentlig.

Spill

Rock Band

rockband

Det har vært få av de store spillene der ute. Men noe jeg vil trekke fram er Rock Band. I likhet med Guitar Hero har man en gitar med 5 knapper og en riff-spake for å spille noten. På skjermen følger man halsen til gitaren, og noter faller nedover. Disse må man treffe idet de treffer streken som ligger i bunnen. Klarer man det, blir notene spilt, og sangen fullført. Bommer man, kommer en ulyd fra gitaren i stedet for.

I Rock Band har man i tillegg trommer, mikrofon og bassgitar. Det gir muligheten for at fire spillere kan være med samtidig og spille sangen sammen. Hvis noen bommer, vil det påvirke de andre, da de kanskje faller ut av rytmen, eller motsatt – man kan få såkalt Star Power, og alle blir plutselig veldig flinke i publikums øyne, og kan redde hverandre fra undergang i konserten.

Dette er noe man må prøve for å forstå. Men følelsen av å være fire personer som fyller ut en sang – vokalisten gjør det komplett – er god, og man føler seg faktisk som en rockestjerne der man står. Anbefales sterkt.

Braid

braid_title

Foreløpig kun å finne på Xbox Live Arcade, og koster 1200 poeng. Dette er det virkelig verd. Tegnestilen går hånd i hånd med musikken, og totalopplevelsen er ikke til å fnyse av.

Det er en sidescroller. Kanskje noe likt Mario Bros. i det man kan hoppe på monstre, og planter som kommer ut fra rør i bakken. Men det er så mye mer. I Braid kan man – avhengig av verdenen man er i – styre tiden. Man kan alltid spole tilbake tiden, men i enkelte verdener betyr dette at når du slutter spolingen, vil du se en skygge av det forrige du gjorde, og denne skyggen gjør akkurat det du gjorde i stad, og plutselig er du to personer.

Det er litt vanskelig å forklare, liksom Rock Band. Hvis du liker puzzles og en god utfordring er dette noe for deg. Det er langt fra barnevennlig, og noen av utfordringene er rett og slett plagsomt basert på god timing, men det er det som gjør det litt gøy. Last ned free trial i det minste, så får du se.

Bionic Command: Rearmed

BionicCommandoRearmed_ss

Også et spill på Xbox Live Arcade. Dette er en remake av et gammelt SNES-spill, og selve gameplayet er visstnok portert direkte, hvor de har erstattet grafikken, og lagt til et par ekstra actions din karakter kan spille.

Han kan ikke hoppe av egen vilje, men må basere alle dine handlinger på en utstrekkbar klo i den ene armen. Man kan ta tak i vegger og tak, og slenge seg imellom disse, samtidig som man må bekjempe skurker som er over og under. En mulighet er å ta tak i tønna skurken gjemmer seg bak, og kaste den på ham etterpå. Senere får man tilgang til kraftigere våpen som brukes til forskjellige formål, til eksempel kan man ta tak i skurken i stedet for tønna!

Bossfightene er også godt konstruerte, og de blir veldig mye vanskeligere om man spiller co-op 2-player. Da er samarbeid et viktig nøkkelord. Gameplayet i seg selv er veldig godt, og alt beveger seg riktig i forhold til annet innhold i spillet. Dette er også et spill jeg anbefaler. Synd det ikke er noen online-muligheter, bare.

Film

kungfupanda

Yesterday is history, tomorrow is a mystery, but today is a gift. That is why it is called the present.

– Oogway

Litt skeptisk til denne storsatsingen til Dreamworks. De har veldig få slagere blandt de mange animasjonsfilmene de produserer. Men denne overrasket positivt.

Po (pandaen) drømmer om å bli en kung fu-helt. Men han er låst som nuddelkokk hjemme hos sin far, og hans fars eneste drøm er at Po en dag skal ta over bedriften slik alle hans forfedre, og selge byens beste nudler.

Men Oogway (den viseste av de vise) har en visjon om at Tai Lung kommer til å vende tilbake. Tai Lung er verdens farligste vesen, og selv ikke de fantastiske fem (Tigress, Viper, Mantis, Monkey og Crane) vil klare å stoppe ham. Det blir da utnevnt en ny Dragemester. Og gjett hvem som blir valgt? Jepp, det er Po.

Ingen av kung fu-ekspertene liker Po, for han har null kung fu. Men siden Oogway er til å stole på, bestemmer de seg for å trene ham likevel, og det må skje fort, for Tai Lung har nettopp rømt fra det urømmelige (?) fengselet.

Filmen har mye god animasjon og gode karakterer. Til tider sakker de ned filmhastigheten så man får med seg uttrykk idet det skjer noe spesielt. Det er kjappe bevegelser til tider, men man får klart med seg hva som skjer. Humoren er og på plass, og jeg likte den lille vrien de gjorde med hva som var hemmeligheten til god kung fu. Anbefales også.

Cefalalgia til besvær

Headache 

Hodepine er en tilstand med smerter i hodet av mild til intens grad. Hodepine er en av de vanligste former for lokal smerte.

– Wikipedia

Det er litt meg for tiden. Hodepinen som har plaget meg i et godt halvår nå. Har halvveis avdekket noe som ikke forbedrer situasjonen i det minste – men det foreligger ikke noen løsning på det enda. Og hva er det? Jo, jobben selvsagt.

Jeg har hatt litt problemer med hodepine siden videregående – som jeg kan huske i hvertfall. Men det var gjerne forårsaket av at jeg studerte et eller annet, og konsentrerte meg masse. Gjerne hvis det var lengre sesjoner med en forelesning, ville det triggre smerten.

Det var noe jeg kunne leve med. Men fikk veldig redusert input, og en del ting jeg rett og slett ikke orket å være med på. Så da var det den vanlige runden. Optiker, kiropraktor, lege og litt diverse. Ingen som fant noe.

Så skjedde det i august/september i fjor at jeg plutselig fikk 40 i feber, og var helt fullstendig slått ut. Dagen etterpå var feberen helt borte, men jeg satt igjen med en fryktelig hodepine. Jeg klarte ikke jobbe, og smerten ble bare verre.

bulldog-with-headache1

Da gikk runden på nytt…

  1. Legen. Sier "bare slapp av så går det bedre" og skrev ut sykemelding med henvisning til behandling.
  2. Kiropraktor. Litt knekking og brekking, og tortur mot skuldermusklene mine. Dette skulle hjelpe. Neste behandling identisk som tidligere. Kiropraktoren ga opp etter hvert, og henviste meg til fysioterapeut.
  3. Fysioterapeut. Han var verre enn den forrige, og fokuserte masse på musklaturen.
    1. Her hang jeg i slynger fra taket og gjorde muskeløvelser
    2. Fikk 10 strømførende nåler stukket dypt inn i musklene som skulle løsne på musklaturen
    3. Og ellers hans grusomme egenskap til å påføre meg smerte ved å presse på trykkpunkter på musklaturen.
    4. Alt dette var verre en verst, og jeg var stiv, støl og full av smerter i flere dager etter dette. Til slutt orka jeg ikke mer, det ble for mye smerte.
  4. Legen igjen. Bestilte røntgen og CT, og skrev ut migrenemedisin til meg – hjelper ikke en døyt. Fant det noe på scanningen? Nei.
  5. Naprapat. Mye av den samme behandlingen, pluss akupunktur (dette er jo vondt, for svarte!) som skulle lede smerten bort fra hodet og ned til nålene i stedet. Flott – vondt to plasser nå! Litt endring av livsstil. Flere joggeturer til dagen, egg eller biff til frokost, og ukentlig behandling. Til slutt ga jeg opp dette også.
  6. Homeopat. Dette går jeg til i dag. Også her er det mye smertefull massasje, og jeg kaldsvetter og vil bare dra hjem. Uutholdelig smerte, men holder ut fordet!

Slik går dagene, og nå er jeg hjemme igjen på egenmelding. Prøvde å bestille time hos legen, men resepsjonisten sa noe sånt som "siden du har hatt hodepinen så lenge så kan du vel vente til mandag"… Good grief!

Men det som er det verste er at det hjelper å drikke øl! Hvorfor i all verden skal alkohol hjelpe mot smertene mine, når det egentlig burde forverret det med tanke på dehydrering?