Hele arrangementet er i regi av Spillskrinet, og stadig blir det flere som ønsker å komme. For å være med må man ha blitt invitert av noen som har vært med på et tidligere arrangement. Et såkalt venners venner-system, som gjør det sikkert for alle som deltar, at for de som er der, har noen gått god for. Dette blir mitt første Spill-o-rama, og jeg kan bare skilte med ett tall på navnelappen min, nemlig 2011. Men hyggelig for de som er nye, er at dette ikke er noe som preger navnelappen i det hele tatt. Det er ikke en skrytelapp, men for informasjon om man er nysgjerrig.

Og selvsagt er man nysgjerrig! Det er jo derfor man er her. Treffe mange gamle venner og bekjente, som man kanskje ikke får anledning til å treffe. Og ikke minst mange flotte og moderne brettspill. Her får man sjans til å prøve ut splitter nye spill, spill som enda ikke har blitt publisert, og ikke minst spill som tar kjempelang tid og som altfor sjeldent kommer på bordet ellers. Dette er en arena for stor hygge og sosialisering, og å finne ut hva som beveger seg utenfor distriktet, og i helt riktig komfortsone. Du skjønner allerede at jeg er begeistret for arrangementet, i lik grad som MidWinter, som jeg gleder meg til neste vinter for å delta i.

Opplegget varte fra torsdag til søndag for de som klarte å ta seg fri fra arbeid, ellers var det bare å møte opp når man kunne. Her kunne vi fra PG som møtte opp – Hollender, Marog, Kaoleena og meg selv – sikkert skrevet masse om opplevelsene fra arrangementet. Men jeg tenker å gjøre det enklere. Video! Jeg hadde planer om å lage en litt utfyllende dokumentar med intervju med de forskjellige bordene, men det ble rett og slett glemt bort. Så da ble det hovedintervju med Marog og Remo Rehder som fikk fokus. Håper den er fornøyelig. Etterpå kan du lese om hvilke spill jeg fikk spilt og mine inntrykk om dem.

Hvis du vil se timelapse-segmentet alene, uredigert og i sin helhet, så finner du det her.

Og hvis du vil se hvilke spill jeg fikk prøvd under hele arrangementet, finner du resten av innlegget mitt i PG-bloggen!

Relaterte poster:

1. Jeg har vært på MidWinter 4-con! Det kommer en usaklig lang artikkel i Preikestolen Gamers blogg...
2. Enda en video! Denne gangen snakker jeg om 7 Wonders Nå er det over to uker siden forrige video, og...

Kom dere vekk, idioter! Det er ikke en hund, det er en slags ting!

The Thing, ja. John Carpenter og Kurt Russel, og deilig isolert område. Med Norge som en karakter! Åpningsscenen fra originalfiken er jo berømt/beryktet i Norge, spesielt siden det ikke var en nordmann som sa det, men en amerikaner som hadde lært seg norsk på egenhånd.

Men filmen var gyselig da den kom ut. Ingen hadde sett maken til effekter, og alle effektene var på settet. Ingen spesialeffekter som ble lagt på i etterkant. Det syns jeg er en imponerende prestasjon. Filmen skremmer meg ikke i dag, men da jeg så den som liten var den skikkelig, skikkelig tøff. Jeg har sett filmen i nyere tid, og filmen holder mål. Den er godt laget, og viser flott paranoia og mange spennende momenter. Derfor har jeg sett den flere gangen. Men man ser at filmen er gammel. Ikke på grunn av det visuelle alene, men på måten skuespillerne gjør ting på. Blant annet å kaste pistolen fremover når man skyter. Motsatt rekyll, om du skjønner. Men det tilgir jeg dem.

Denne oppfølgeren har altså mye å leve opp til. Den skal forklare originalfilmen. For dette er nemlig en såkalt “prequel”. Filmen før filmen. Spennende.

Så selvsagt gikk jeg inn med en kritisk holdning. Hvordan i all verden skal dette gå? Filmen starter med Jørgen Langhelle og Stig Henrik Hoff i en bil, hvor Stigs karakter forteller en skikkelig grovis av en vits. Allerede her begynner jeg å like filmen. Ikke bare har de nordmenn med i filmen, men kjente og flinke skuespillere. På ferden oppdager de den flygende tallerkenen, og filmen starter. I originalfilmen finner de også UFOen, og en utskjærling fra bakken. Hvorfor? Det får du svar på her.

Jeg så etter feil. Intenst. Men jeg ble bare glad. For de hadde tenkt på alt! Alt! Fantastiske norske skuespillere. Trond Espen Seim glimrer til med sjarmen sin, og Jørgen Lanhelle er en fantastisk karakter gjennom hele filmen. En mann man bare må bli glad i. Så humor er det nok av i filmen. Men dette er da ikke en komedie? Nei, så absolutt ikke. Dette er en grøsser, og grøssen sitter godt.

Terningkast: [?]

Hvis du skal se denne filmen, anbefaler jeg sterkt at du ser originalen. Originalen er langt fra så skummel som denne, men det gir denne filmen en stor merverdi med tanke på alle referansene til originalen. Og originalen er en god film, tross at den ikke er så skummel. Bare ekkel. Det er spesielt morsomt å prøve å finne ut hvem det er som har sin fremtreden i originalen, og hvordan denne karakteren er. Og det innfrir i stor grad! Er den nye filmen ekkel? så absolutt! Kan den anbefales? Et stort ja!

Relaterte poster:

1. Omtale: Thor (3D) (Film)   Marvel spytter ut superheltfilmer til tusen. I begynnelsen var...

Marvel spytter ut superheltfilmer til tusen. I begynnelsen var det litt kleint, men over kort tid så økte kvaliteten betraktelig og budsjettene økte i samme takt. Med noen elendige filmer fra andre selskaper og også Marvel, så vet man aldri hva man får.

Men etter å ha sett traileren til Thor, så ble jeg litt optimistisk. En superhelt fra norrøn mytologi blir fratatt kreftene sine og kastet ned på jorden for å lære seg en lekse. Samtidig så skjer det litt av hvert i Asgård hvor disse gudene befinner seg, og Thor er den eneste som kan stoppe det. Men han er uten krefter og befinner seg i feil univers.

I det siste har Marvel-filmene fått et fellestrekk; nemlig organisasjonen SHIELD. De har en stor rolle i denne filmen og kommer kjapt i kontakt med Thor og hans hammer. Jeg syns de har gjort det greit på denne måten, og fortsetter å bygge opp til noe virkelig stort.

Tor kjempet stadig mot jotnene, som var kjemper som bodde forskjellige steder, både i fjellene og i ødemarken, i skogen og i havet. Som våpen hadde han hammeren Mjølner, smidd av dvergen Sindre, som traff alt han siktet på, og kom alltid tilbake til hånden hans.

Historien er interessant når det gjelder hendelsene i guderiket, men den på jorden er litt tynn. Men det gjør ikke så mye, for det er ikke den historien som er viktig, og den åpner for mye humor når det gjelder kulturkræsj. Thor er uovrrvinnelig og kongelig, og alt som gjøres mot ham er angrep! Heretter følger mange morsomme sekvenser og gode kampscener. Og kampscener er det mange av, med obligatoriske tusen-vinkler-i-sekundet-regi som styrer det hele.

Men 3D, hvordan var det? Vel, først og fremst så var det fryktelig! Ting var ikke på stell. Så da tenkte jeg at jeg selvsagt hadde fått briller med feil synkronisering på glassene. Opp-ned fungerte det ypperlig, men det var vondt for nesen. Det er et stort minus med slike filmer, de krever fungerende tilleggsutstyr. Jeg lurer på om de andre hadde samme problem, for det var jo tross alt 3D det jeg så, bare invertert.

Terningkast: [?]

Ja, jeg var uheldig med brillene, men effekten var faktisk til å skryte av. De filmet en del gjennom hull og andre åpninger, men alt i alt var jeg godt fornøyd med bruken av effekten. Hele filmen fikk god dybde, og de brukte tid på å vise ting frem, i stedet for bare å kaste ting i ansiktet ditt. De har tydeligvis lært av Avatar, og jeg liker hvordan effekten faktisk fremhever filmen til det bedre. Godt jobbet!

Noen ting i historien var litt kleint, men det kan jeg ikke påpeke uten å spolere noe. Gode skuespillere, en bæredyktig hovedperson og mye moro. Det er det jeg kan beskrive Thor som.

Ingen relaterte poster.

Spillet er 7 Wonders. Et underverk av et kortspill. Joda, jeg tar kortspill under brettspill-kategorien i videoene mine. Håper du blir overtalt, for dette er et flott spill om man er flere enn 3 spillere!

Ingen relaterte poster.

I dag publiserte jeg min første episode, og den omhandler brettspillet Vikings!

Hva syns du? Gjerne legg igjen kommentarer i bloggen til PG.

For ellers gode tilbud og kjapp levering kan du sjekke ut Spillsjefen. Jeg ser de pr. i dag har 1 stykk igjen av Vikings på lager, så bare å skynde seg

Ingen relaterte poster.

Denne uken skulle jeg avlegge en lang tur til Lillestrøm via tog. Etter mitt ærend hadde jeg lite annet valg enn å være i Lillestrøm og Oslo og bare idle flere timer før toget gikk i retur.

Jeg trengte et batteri til telefonen, eller ikke bruke telefonen særlig mye – hvilket ikke er særlig aktuelt. MyTrendyPhone.no selger veldig mye variert til en mengder av saker og ting. iPhone en av disse. Med en egen kategori for batteri til iPhone 3GS var det lett å finne hva jeg ville ha.

Løsningene er veldig varierte. Men en ting som er felles er at telefonen blir mye større å ha i lommen. Jeg endte uansett opp med eksternt batteri/veske til telefonen.

Inntaket er på siden, og man kan skru batteriet på eller av etter ønske.

Det er gjort plass til kamera, men med "klaffen" nede er det litt tungvint å bruke.

Jeg fikk en viss trygghetsfølelse av produktet. Stoffet kjentes godt ut og ikke billigplast. Om telefonen skulle falle i bakken, ville vesken hjelpe mot skade på telefonen.

Av/på knappen fungerte som forventet. Men for at endringen skal tre i kraft må telefonen løftes ut av sokkelen. Det er ikke akkurat at jeg trenger å skru den av/på særlig ofte, det blir enten eller over noen timer. Det tok litt tid å lade, og det var ingen indikator på hvor langt det var kommet annet enn et rødt lys som skifta til grønt. Men jeg tok turen uansett!

Heldigvis var det strømuttak på toget så jeg kunne bruke telefonen så mye jeg ville uten å miste tid.

Da varselen om at det bare var 20% igjen på batteriet koblet jeg til batteriet og skrudde det på.

Klokka var 19:37, og jeg skrudde på batteriet.

Et par timer senere hadde jeg fortsatt strøm igjen, men fremdeles ikke 100% oppladet mobil.

Jeg endte opp på 95% før batteriet sluttet å lade. Det var slettes ikke verst. Jeg fikk to timer med aktiv bruk at telefonen, samt at mobilen var tilnærmet fulladet og klar for ytterligere bruk.

Batteriet reddet dagen, og om jeg skulle reist for å ha lang levetid på mobilen så hadde batteriet vært ypperlig.

MyTrendyPhone.no hadde hyggelige priser og leverte kjapt. Det jeg likte godt var nedtelleren de hadde om at hvis jeg bestilte innen xx timer, minutter etc., ville varen bli sendt i dag.

Ingen relaterte poster.

What’s the point of owning a race car if you can’t drive it?

- Tony Stark

Jeg husker jeg digget den første filmen da den kom på kino. Der viste de en pompøs og selvdiggende person som hadde total mangel av respekt til kvinner og egentlig alt annet som ikke angikk ham selv. Våpnene han produserte ble brukt av landet sitt og alt var i beste velgående. Helt til han ble fanget av terrorister og rømte ved hjelp av jerndrakten sin.

Nå er han tilbake. Tony Stark (Robert Downey Jr.) har privatisert verdensfreden med drakten sin. Han nekter å samarbeide med militæret, og står alene som den personen ingen klarer å kjempe mot. Han elsker det, og legger ingen skjul på det. Men samtidig har han et problem; det som holder ham i live er også det som sakte men sikkert dreper ham, ved at blodet blir forgiftet.

Som om ikke det er nok, møter han en russisk kjempe (Mickey Rourke) som har tilgang til samme teknologi som Tony. Verden får da se at Tony bare er et menneske, og konkurrenter får opp øynene for denne teknologien. Dette får store konsekvenser for Tony og hans krets, spesielt når han legger skjul på sin sykdom. Han blir sjødesløs og bryr seg om intet. Hans nærmeste blir lei av dette og går også imot ham.

Foruten en litt tynn historie med litt spesielle nye karakterer så er det mye av det samme fra den første filmen. Jeg var heldig nok til å se filmen med en som ikke hadde sett den første, og hans inntrykk av denne var identisk med mitt inntrykk av den første filmen for første gang. Det betyr at de har gjort mye riktig, men samtidig holdt seg til oppskriften. For min del var dette en underholdende popcornfilm, men slettes ikke nok til å la meg imponere etter å ha sett den første filmen.

Terningkast: [?]

Scarlett Johansson og Samuel L. Jackson har også en rolle denne gangen, og det bygger opp til en ny storfilm, slik det hintet til i Hulken med Edward Norton i hovedrollen. Jeg syns dette ble litt flåsete, spesielt med tanke på kostymer som ble brukt, og introduksjonen av disse karakterene.

Likevel ble jeg godt underholdt hele veien, og hadde nok likt denne like godt som eneren om jeg ikke hadde sett den før. Man trenger tydeligvis ingen kjennskap til den første filmen for å få noe ut av denne, og det er et stort pluss. Likte du den første vil du helt sikkert bli fornøyd med denne også.

Ingen relaterte poster.

Jeg ga filmen en ny sjanse for et par år siden. Det fungerte ikke. Jeg klarte ikke holde interessen lenge nok til å bli fascinert av filmen. Historien var enda verre.

Og nå – noen år senere – har noen laget en fantastisk gjennomgang av filmen. Hjelp til å forstå plottet… Var det et plott?

Kos deg! 10 minutt i hver del, og 7 deler med saklige og morsomme moment om filmen. Det blir ikke bedre enn dette

Ingen relaterte poster.

Innholdsfortegnelse for Windows 7

1. Windows 7 – mine erfaringer
2. Windows 7 – Startlinje og meny
3. Windows 7 – Oppsett og utseende
4. Windows 7 – Programmer

Da var dagen forbi. Windows 7 er lansert, og det har stort sett vært positive omtaler om systemet. Brukere – meg selv inkludert – som testet siden betautgaven har kommet med gode tilbakemeldinger. Hva skjedde siden Windows Vista?

Ryktet har garantert endret seg siden Vista. Vista ble nærmest et skjelsord på internett. Mange kalte systemet for søppel – uten engang å ha prøvd det, eller langt mindre sett det. Dårlig omdømme og forbrukere som frustrerte seg over ting som ikke fungerte, sørget for at salget gikk dårlig.

Mye ble endret da de slapp Service Pack, men det var allerede for sent. Ryktet hadde satt seg så godt at de ikke kunne redde seg i land. Da går de fram med en ny strategi: Windows 7.

Installasjonen er en drøm. Slik man forventer. Putt inn DVD, velg harddisk og installer. Vent. Når det er ferdig, så er systemet klar for bruk. Installasjonen stopper ikke opp flere ganger i løpet av prosessen, og du trenger ikke egendefinere masse forskjellige ting før du får lov å bruke det. Det bare virker.

Vel, nesten. På min laptop fra 2004 så møtte jeg på et par små problemer. Drivere for det trådløse nettverkskortet og skjermkort strålte med sitt fravær. Og ATI gjorde ikke jobben lettere for meg da de ikke leverte drivere for min modell. Men etter en times leting og hacking så fikk jeg også det i orden, og alt kjører som det skal.

Systemet gjenkjenner det meste av maskinvare og har drivere for dette. Skjermkort, nettverkskort, lydkort og skrivere. Alt jeg hadde bare virket. Det eneste problemet var en multifunksjonsskriver fra HP, men det var nok fordi jeg brukte 64-bit operativsystem og fordi HP faktisk har en del problemer med drivere og enkelhet – mine personlige erfaringer.

Selve systemet bærer preg av Vista rent utseendemessig, dette gjelder spesielt Aero-grensesnittet som bruker skjermkortmaskinvaren for skrivebordet. Dette fjerner blant annet belastning fra CPU-en, og gjør at det visuelle er kjappere og mer responsivt. Men så er det én ting som er helt nytt: startlinjen.

Windows 7 – Startlinje og meny »

Ingen relaterte poster.

Innholdsfortegnelse for Windows 7

1. Windows 7 – mine erfaringer
2. Windows 7 – Startlinje og meny
3. Windows 7 – Oppsett og utseende
4. Windows 7 – Programmer

Startlinjen har vært der siden Windows 95. Lite har blitt gjort. De største endringene har skjedd med selve startmenyen, og selv de har vært beskjedne. Startlinjen derimot, har gått gjennom en vesentlig forandring siden Vista og tidligere Windows-utgaver.

Skrivebordet og startlinjen har gjennomgått en drastisk endring

Teksten har forsvunnet helt. Nå er det kun ikoner av de respektive programmene som gjenstår. Og har man flere instanser av programmet oppe, så legger de seg oppå hverandre som en kortstokk. Hold muspekeren over ikonet for å se en kjapp miniatyrbildeoversikt av hver instans.

I bildet over ser du MSN-intansen min. Hadde jeg ikke installert MSN Plus, ville hver samtale blitt vist ved siden av hverandre sammen med hovedvinduet og profilbildet mitt. Kjapt og greit – og ikke minst nyttig. Vi liker oversikt, og det er ikke klumpete, det er ikke tregt – takket være at det bruker grafikkortets maskinvare.

På bildet ser du også at jeg har ikoner til blant annet Spotify og iTunes, men ingen av disse programmene kjører. De er snarveier. Hvis jeg starter programmene, blir det en ramme rundt – slik du ser på Firefox og Skype-ikonet. Dette kan velges enkelt ved å høyreklikke på ikonet. Da er alt til fast plass, og ikonene er lette å gjenkjenne når man trenger programmet.

Startmenyen har også gjennomgått noen småendringer siden Vista. Men siden Windows XP er dette et stort steg. Jeg har omtrent sluttet å lete etter programmene mine. Jeg trykker bare windows-knappen på tastaturet og begynner å skrive. Så lister den opp det som passer søket mitt.

Menyen med søk etter paint

Dette krever dog at man indekserer harddiskene sine. Men det burde man uansett, for søk og oppslag går vesentlig kjappere over hele systemet. Hvis du likevel trener å bla gjennom programmene dine, er disse tilgjengelig i vinduet der resultatene dukker opp sålenge du ikke har tekst i søkefeltet.

Akkurat dette hadde også Vista, men de har gjort det en tanke kjappere siden sist – tror jeg. Det føles i hvertfall slik.

Ingen relaterte poster.