ReelDirector og iMovie

Disse to er direkte konkurrenter. iMovie er fra Apple og har sitt navn fra Mac-varianten og stiller derfor ekstra sterkt, men bør også innfri forventningene. ReelDirector er fra et selskap som heter Nexvio, og de har flere apps av variabel kvalitet som har mer video å gjøre.

iMovie

Vi kan begynne med iMovie. Dette er rett og slett ett rett-fram-program. Lag et prosjekt, legg til video, og lag film. Prosessen er enkel, men ikke aldeles intuitiv. Litt knoting og trykking på knapper som gjør noe annet enn forventet, og funksjoner som er litt mer skjulte enn de behøver å være. Når man først har lagt sammen videoene, så tar det kort tid å lage filmen for å legge i kamerarullen. Men programmet får trekk for mange ting, spesielt det intuitive. Men programmet er også meget begrenset. Med et navn som iMovie, så forventer man i det minste litt automatikk eller generering av overlapping og diverse. Men det er det lite av å finne. Og programmet er litt tregt, spesielt når man bruker nettopp de automatikkfunksjonene som er tilgjengelig.

Selve videoredigeringen i ReelDirector

Klipp og lim i ReelDirector

Men før iMovie kom med iPhone 4 så fantes ReelDirector til 3G og 3GS. Dette gjorde video på telefonen til noe helt annet for meg. I stedet for å bare ta opp video og beskjære den for så å sende til Youtube, kunne man nå sette sammen klipp, beskjære, splitte opp og legge til tekst og musikk. Plutselig fikk man lov til å lage en ordentlig video. ReelDirector er mitt yndlingsprogram på telefonen når video skal lages, men det er langt fra perfekt. Når videoer skal importeres til prosjektet så må programmet komprimere videoen og importere til egen mappe. Dette tar tid, nesten like lang tid som videoklippet varer.

I motsetning til iMovie så finner jeg dette også mer intuitivt. Legg til klipp, flytt rundt på og så skjer det som er forventet. For å få tilgang til avanserte funksjoner så trykker man bare på klippet man vil behandle. Da kommer en liten popup med verktøy som slett, klipp, beskjær, volum, overgang og tekst. Beskjæring og klipping er meget enkelt, og man kan dele en video akkurat nøyaktig nok til at det er godt. Teksting er også greit lagt opp, og hver tekst kan tilpasses til hvert klipp. Resten er også intuitivt og ordentlig. Musikk er meget begrenset, og det støtter ikke mer endring enn å stille volum. Klipping av lyd er dessverre ikke implementert.

Når prosjektet er lagd, må filmen rendres. Dette er også en tidkrevende prosess, men så snart det er gjort, er videoen klar til visning, lagring, eller opplasting til Youtube direkte fra programmet. Tross sine mangler så gir jeg appen 5/5 poeng, rett og slett fordi det er det beste der ute jeg har funnet per dags dato.

Denne videoen lagde jeg kun ved bruk av iPhone. Jeg brukte PC-en ene og alene for å laste opp videoen i litt bedre kvalitet enn det iPhonen tillater.

Dedikerte apps

Noen program er designet for å gjøre én oppgave, og det er gjerne å legge til en effekt. Jeg har prøvd en del av disse også, og noen bruker jeg av og til, mens andre bruker jeg sjeldnere. Likevel så er det program jeg har liggende på telefonen. Sånn i tilfelle.

Movie Stiller

Hele grensesnittet til MovieStiller

Én ting som er sikkert når man filmer med en mobiltelefon er at det blir mye risting! Hånden er sjelden helt stødig, og når det er skikkelig ille så ødelegger det opplevelsen av å se videoen i etterkant. Movie Stiller har én eneste oppgave: stabilisere bildet. Det gjøres ved å flytte det neste bildet i rekken slik at det passer best mot det forrige bildet. Og dette gjøres på bekostning av å beskjære bildet. Men sluttresultatet sammenlignet med originalen er ofte verd beskjæringen.

Grensesnittet er noe av det enkleste som finnes: én knapp. Trykk på den, velg video, og vent. Videoen blir analysert og klar til spilling. Du kan kjapt bytte mellom original og stabilisert utgave av videoen for å sammenligne. Så kan du velge hvor mye av videoen som kan beskjæres for å unngå sorte kanter. Til slutt eksporterer tilbake til kamerarullen. Dette tar selvsagt litt tid, men kan ofte være verd det.

Litt for enkelt program, og man kan ikke lagre prosjekt. Du må altså bestemme deg for å bli ferdig med det du holder på med, eller begynne på nytt senere. Men det er flott å ha muligheten for stabilisering, for enkelte ganger er det helt grusomt uten.

8mm

Enkelt grensesnitt i 8mm

Du kjenner nok til Instagram eller HipstaMatic. Dette programmet lar deg filme som vanlig, men legger til en visuell effekt direkte på videoen samtidig. I likhet med programmets navn så skal dette emulere et skikkelig gammelt videokamera. Her kan du legge til effekter fra dårlige og gamle linser, forskjellige typer film og lydeffekter, type lyden av motoren som driver filmrullen videre.

Grensesnittet ligner et gammelt kamera. Du får et lite vindu med hva som filmes, en knapp for av og på, en søker der du kan endre filtereffekt og til slutt en knapp for å endre filmrulltype. Du kan stille på dette underveis. I tillegg kan man legge til lydeffekt, men dette må stilles før opptak. Man må trykke for å bla seg gjennom en rekke effekter, og det er ikke alltid lett å finne frem til den effekten man vil ha, men det fungerer i hvertfall.

Hvert klipp blir lagret i programmet, og for å bla gjennom klippene ligger alle i en stor rekke bortover med store ikoner. Det er med andre ord meget rotete og vanskelig å finne tilbake til et klipp man gjorde for en stund siden. Her lønner det seg å eksportere videoen til kamerarullen og så bare slette det fra programmet.

Dette bruker jeg sjeldent, men har det liggende. Effektene passer av og til bedre enn uten. Det hender jeg filmer sønnen min som leker med dette programmet. Så mekker jeg det sammen i ReelDirector og sender til familien som gjerne har gode minner av denne typen video.

Ingen relaterte poster.

Carcassonne

Dette er bare en kopi av innlegget mitt fra Preikestolen Gamers. Men jeg legger det ut også her! Hvis du vil ta en match, så legg meg til i spillet! Invitasjon kan sendes til carcassonne@takras.net

Den aller største utfordringen med å gjøre brettet om til mobil, er størrelsesforskjellen. Fra å kanskje dekke et helt bord hvor mange deltakere sitter rundt og nyter herligheten, skal det presses inn på en skjerm på størrelse av hånden din. Og hva med de andre deltakerne? Skal man kunne spille alene? Skal det være greit å sitte og vente på mobilen på tur, uten å se noe underveis? Utfordringene er mange, og flere enn dette.

Det er derfor Carcassonne får æren av å åpne spalten, rett og slett på måten denne retten er overført til mobilen, og hvor eksemplarisk det faktisk kan gjøres!

For det første er musikken veldig vakker. En flott, idyllisk, og veldig passende melodi fyller hodet med en behagelig tone som virkelig setter stemningen for spillet. Dette er musikk som hadde egnet seg godt i bakgrunnen på en av PGs spillkvelder om vi skulle funnet frem Carcassonne. Dersom det er første gang man spiller det, vil en flott og innlevelsesrik person spørre deg og fortelle deg om hvordan man går frem. Jeg følte meg virkelig velkommen.

Når det gjelder grafikken, er saken slettes ikke annerledes. Hver eneste brikke er mesterlig overført til digital form, og uansett hvor nært eller fjernt man går fra brettet, så ser det virkelig, virkelig pent ut. Det er nesten så man skulle printet ut brikkene på nytt ut fra disse bildene (men bare nesten). Figurene du kan kjempe mot er enkle, men viser fine karakterer. For meg så måtte jeg nesten ta en runde ekstra, kun for å se litt mer av grafikken.

Akkurat startet en runde. Bare se hvor elegant det ser ut.

For å legge ut en brikke, må man selvsagt lete etter passende steder brikken kan gå inn i. I virkeligheten kan dette være en utfordrende oppgave, og det åpner selvsagt for feilplasseringer og lettelser for motstanderen. I denne versjonen, derimot, får man en lett oversikt over hvor brikken kan plasseres og roteres. Selv om dette kanskje fjerner overraskelsesmomentet, gir det en flott mulighet for å ta en kjapp runde mot dataen eller andre, da selve den ventetiden forminskes mye.

Er du likevel alene og ønsker å finne motstandere, kan du spille over internett! Er du heldig slipper du å vente for lenge, og klar til å spille. Hver deltaker har 60 sekunder på hvert trekk, og siden det er lett å plassere brikkene sine, tar det som regel mye kortere tid enn det. Flyten var fin, ventetiden liten, og utfordringen stor. Problemet med å ha spillet på mobil – fant jeg ut – var at noen ringte mens jeg lå an til seier mot en motstander. Siden samtalen tok flere minutt, tapte jeg på default. Det er prisen å betale for å ha ting lett tilgjengelig. Selvsagt hadde jeg valget å ikke svare telefonen, men det ville vært uhøflig.

Det er til enhver tid mulighet å se hva slags brikker som gjenstår i bunken, men ikke rekkefølgen.

Her har jeg prøvd så godt jeg kan å sanke poeng i Solitaire-modus

Hva om du vil spille helt alene? Dataen gir en god utfordring, og du kan velge forskjellige vanskelighetsgrader. Blant annet kan du velge «uforutsigbare» motstandere, som gjerne legger brikken en plass du ikke ville trodd gagnet noen. Det kan jo kanskje bli litt kjedelig å vente på dataen, og da finnes det en løsning også for dette. Nemlig Solitaire modus!

Denne modusen fjerner menneskebrikkene og motstandere fra spillet. I stedet får du en forhåndsdefinert rekkefølge på brikkene dine (ukens utfordring). Hensikten nå er å gjøre best mulig utnyttelse av bordet, og få brikkene til å danne poengområder på best mulig måte. Du er helt alene, har kjempegod tid, og kan velge alt selv. Alt utenom rekkefølgen på brikkene. Her gjelder det å ikke få redusert poengene underveis.

Spillet er per dags dato kun originalutgaven, og inneholder ingen utvidelsespakker. I følge bloggen til utviklerne står dette høyt på listen, og vil mest sannsynlig komme som kjøp man kan gjøre inne i spillet. Jeg venter i spenning på disse utvidelsene, det kan nok tilføye enormt mer tid og utfordring på lengre sikt. Hvis du har iPhone eller iPod og vil se hvordan et brettspill fungerer der, så er Carcassonne en sikker vinner, tross litt stiv pris. Du kan søke på telefonen selv, eller bruke iTunes.

Ingen relaterte poster.

Av og til kommer det ut noen skikkelige gullkorn. Da jeg så på skjermbildene til Game Dev Story så dette ut som et virkelig tørt og kjedelig spill. Men et par kjappe overblikk på enkelte nettsider, så ga jeg det en sjanse.

Som jeg trodde. Det var ikke spesielt gly. Jeg avsluttet rimelig kjapt. Etter et par timer så følte jeg plutselig et drag tilbake mot spillet. Så jeg prøvde igjen. En plutselig time senere, og jeg innså at jeg var hekta.

I begynnelsen er spillet ganske nådeløst. Du får ikke vite hva som funker best sammen. Du må lære deg veien selv. Og etter du har prøvd ditt aller beste på å få ut et bra spill, får det lunkne omtaler.

Likevel, det føles hele veien belønnende. Du får flere fans, flere spillsjangre blir tilgjengelige, og ja; spillene blir bedre etter hvert.

Det er ikke sjeldent jeg nesten glemmer å gå av ferja på vei til jobb mens jeg spiller dette. Trenger du noe til å drepe tida? Da er Game Dev Story for deg.

Game Dev Story Lite (iTunes), Game Dev Story (iTunes, 17kr)

Ingen relaterte poster.

Nå har det nemlig kommet ut en DOS-emulator til iPhone. En helt fullverdig emulator. Den kom på Appstore for 6 små kroner, men ble trukket tilbake bare fem minutter etterpå. Men det gjorde ikke noe, for da la utviklerne den ut gratis på Cydia (for de som har jailbreaket) i stedet.

Noen har fått til å installere Windows 3.1 på telefonen og deretter spilt Kabal. Og hva er vel mer naturlig for meg å føle nostalgiafølelsen strømme på? Tenk på så mange herlige spill som man kan få prøvd igjen etter så lang tid. Jeg måtte jo prøve Warcraft 2!

Oppsett gikk fint, og jeg skrudde av all lyd

Så langt, så lett. Jeg måtte skru av musikk og lyd. Min 3GS er dessverre ikke rask nok til å gjøre så mye som Warcraft 2 krever. Men jeg prøvde likevel.

Spillet starter opp

Dette ser da bra ut. Med lusne 0.5 bilder i sekundet tok det god tid før noe som helst dukket opp.

Jeg kommer fint inn i menyen

Warcraft 2 trynte da jeg skulle ta bilde av menyen

Det viser hvor bra denne emulatoren er. Jeg trengte ikke installere noe som helst annet enn DosPad fra Cydia. Og selvsagt Warcraft 2. Lyd, mus og tastatur fungerte med en gang. Ikke så rart, når de har designet programmet til å matche nettopp iPhone/iPad/iWhatever.

Jeg fikk riktignok ikke spilt noe, men proof of concept – det er det! Nå må jeg bruke mine nostalgiske krefter til å tenke på spill som må prøves ut… X-Com!!

Instrukser for å installere DosPad finner du på http://www.litchie.net/apps/dospad.html

Ingen relaterte poster.

Jeg har hatt en Navigon bil-GPS i et par år  nå. Den har jeg montert i vinduet, og en strømkabel går fra 12V-uttaket i bilen. Den har helt grei batteri-tid, men problemet er at den aldri skrur seg helt av. Så neste dag er den gjerne tom for strøm. Herligheten kostet meg 799,- i sin tid. Kartet var utdatert, men jeg kunne laste ned siste kart gratis på nett (én gang).

På AppStore finnes blant annet Navigon og TomTom sine GPS-program. Navigon sitt er billigere enn det jeg ga for hardwaren, men på AppStore er det en stor fordel: du vil alltid ha det siste kartet – uten ekstra kostnad. Men å punge ut 400 kroner for noe jeg allerede har er ikke særlig aktuelt. Derfor var det en stor overraskelse å se et navigasjonsprogram som kostet 35 kroner. Ja, du leste rett!

NAVV Scandinavia lover å være enkelt og få deg frem, uten ekstra vissvas. Dette måtte prøves.

Etter en del bruk har jeg funnet ut at det de sier, det stemmer. Dette er et meget enkelt program og har sine feil og bugs. Menyene kan virke litt klønete og ustrukturerte. Det er ikke alltid like lett å vite hvor man skal trykke for å komme dit man vil. Og med ordet ‘Lagre’ i stedet for ‘Butikk’ skjønner man at det er litt språkfeil involvert.

Jeg fant fort ut at kartet har akkurat de samme feilene som min dyrere GPS har, og har altså ikke de siste veisperrene (les: et par år gamle) og nyeste veiene inne. Men hva kan man forvente om ikke alt av nye veisperringer blir rapportert ordentlig?

Om man kjører feil, så er ikke dette programmet like rask til å oppfatte det som Navigons program. Det er ikke så galt på motorvei der det er få kryss, men straks man havner i tettere strøk kan det fort bli vrient om GPSen ikke oppdaterer seg kjapt. Og det er ikke alltid stemmen gir de beste instruksjonene. «I rundkjøring, ta av til høyre i andre rundkjøring.» Det betyr altså andre avkjørsel i gjeldende rundkjøring.

Det er altså åpnet for å kunne laste ned nytt innhold i appen. Pr. i dag er det kun andre stemmetyper man kan få tak i. På norsk kan man velge mellom mann og dame. Damestemmen er allerede installert, mens mannens stemme kan lastes ned gratis.

Til tross for sine feil kan jeg bare si at jeg anbefaler dette navigasjonsprogrammet. Det er råbillig. Og det virker!

NAVV Scandinavia (iTunes)

Ingen relaterte poster.

Let's Golf 2

Foruten å være en stor nedlasting og tydeligvis mye grafikk så var jeg litt skeptisk. Det er tydeligvis et tungt spill som tar tid å laste for hver gang. Og jeg er mest interessert i korte økter. Men spillet bruker iOS4 og legger seg i minnet. Kjapt å veksle mellom spill og program, og hvis noen ringer deg under spillinga er du rett tilbake der du slapp, selv midt i et slag.

Dette er et golfspill som egner seg meget godt for mobil. Arkade og kjappe runder er nøkkelord, og det handler om å ha det gøy. Spillmekanismen er lett å komme inn i, og det er relativt lett å gjøre gode slag. Det gir allikevel en mestringsfølelse å få birdie eller i hvertfall eagle. Presrasjonspoeng gir spillet automatisk lengre levetid da de faktisk er ganske krevende å få til.

Ved utslag velger du retning og lenge ut fra kart. Deretter kraft, og lengden du valgte fungerer som en guide i kraftmeteret. Her trykker du når du har oppnådd riktig styrke. Deretter er det nøyaktigheten. Jo bedre du treffer jo bedre blir slaget. Underveis kan du styre hvordan ballen skal skru. Dette har stor betydning for når og hvordan den lander.

Grensesnittet er lett å ta i bruk og er ellers ganske pent.

Frem til du kommer til greenen er det lite du trenger å gjøre for å komme frem. Og godt er det, for prosessen å velge egen kølle og retning for slaget er tungvint og full av bugs. De har satset alt på automatikken. Og automatikken fungerer utmerket.

Puttingen er litt annerledes da nøyaktighet spiller inn. Jo nærmere hullet du kommer, jo lettere er det å beregne. Da viser guiden banen ballen kommer til å bruke, og da sørger du bare for at banen går i hullet. Krafta bestemmer du etterpå. Nøyaktigheten trenger du ikke tenke på denne gangen.

Den prikkete linjen viser hvordan ballen kommer til å ferdes. Den avhenger av hvor mange poeng du har på putting.

Jeg har ikke fått til å spille mot noen andre på nett, selv om dette er en tjeneste som er greit integrert i spillet. Problemet er vel at ingen orker å sitte å vente på andre spillere på mobilen sin. Og da er det sjeldent noen å finne, og lysten for å gå innom multiplayerdelen faller bort.

Men enspillerdelen er meget flott. Det er drøssevis med hull fordelt på mange land. Banene er veldig varierte og ganske så tematiske. I Afrika må man for eksempel se opp for elefanter og sjiraffer når man slår ballen, for de fungerer som naturlige fysiske barrierer.

Selvsagt kan man også velge mellom flere karakterer. De har alle sine styrker og svakheter, som kraft, nøyaktighet, kontroll og putting. Etter hvert som man spiller, får denne karakteren erfaringspoeng som gjør han/henne bedre i egenskapene. Det dumme er at du ikke kan velge hvordan karakteren skal utvikle seg. Men underveis får du også låst opp nytt utstyr som også gir plusspoeng i egenskapene, og disse står du fritt til å velge blant.

Med haugevis av prestasjonspoeng, varierte baner og økende utfordring er dette et spill som kan gi mange timer med underholdning. Takket være multitasking i iOS4 er det lett å ta pauser i spillet og kjapt starte på nytt. Om du ikke har iOS4 tar det litt lengre tid å laste, men spillet husker likevel nøyaktig hvor du var sist du spilte slik at du kan fortsette der du slapp.

Let’s Golf 2 (29kr) (iTunes)

Noen av prestasjonene man kan erverve.

Ingen relaterte poster.

Denne uken skulle jeg avlegge en lang tur til Lillestrøm via tog. Etter mitt ærend hadde jeg lite annet valg enn å være i Lillestrøm og Oslo og bare idle flere timer før toget gikk i retur.

Jeg trengte et batteri til telefonen, eller ikke bruke telefonen særlig mye – hvilket ikke er særlig aktuelt. MyTrendyPhone.no selger veldig mye variert til en mengder av saker og ting. iPhone en av disse. Med en egen kategori for batteri til iPhone 3GS var det lett å finne hva jeg ville ha.

Løsningene er veldig varierte. Men en ting som er felles er at telefonen blir mye større å ha i lommen. Jeg endte uansett opp med eksternt batteri/veske til telefonen.

Inntaket er på siden, og man kan skru batteriet på eller av etter ønske.

Det er gjort plass til kamera, men med "klaffen" nede er det litt tungvint å bruke.

Jeg fikk en viss trygghetsfølelse av produktet. Stoffet kjentes godt ut og ikke billigplast. Om telefonen skulle falle i bakken, ville vesken hjelpe mot skade på telefonen.

Av/på knappen fungerte som forventet. Men for at endringen skal tre i kraft må telefonen løftes ut av sokkelen. Det er ikke akkurat at jeg trenger å skru den av/på særlig ofte, det blir enten eller over noen timer. Det tok litt tid å lade, og det var ingen indikator på hvor langt det var kommet annet enn et rødt lys som skifta til grønt. Men jeg tok turen uansett!

Heldigvis var det strømuttak på toget så jeg kunne bruke telefonen så mye jeg ville uten å miste tid.

Da varselen om at det bare var 20% igjen på batteriet koblet jeg til batteriet og skrudde det på.

Klokka var 19:37, og jeg skrudde på batteriet.

Et par timer senere hadde jeg fortsatt strøm igjen, men fremdeles ikke 100% oppladet mobil.

Jeg endte opp på 95% før batteriet sluttet å lade. Det var slettes ikke verst. Jeg fikk to timer med aktiv bruk at telefonen, samt at mobilen var tilnærmet fulladet og klar for ytterligere bruk.

Batteriet reddet dagen, og om jeg skulle reist for å ha lang levetid på mobilen så hadde batteriet vært ypperlig.

MyTrendyPhone.no hadde hyggelige priser og leverte kjapt. Det jeg likte godt var nedtelleren de hadde om at hvis jeg bestilte innen xx timer, minutter etc., ville varen bli sendt i dag.

Ingen relaterte poster.

Joda, bildene får en visuell behandling, men det er måten det gjøres på som er så flott.

Du får ikke hele skjermen til å ta bilde med. Du må bruke søkeren som er et lite vindu i kamerahuset du får presentert foran deg. Som med vanlige kameraer, gjenspeiler ikke søkeren det som linsa ser. Eksempel:

Her tok jeg bilde av Fløibanen i Bergen. I søkeren så alt fint ut, men resultatet ble annerledes.

Jeg syns det ble en spesiell sjarm over det hele. Som å komme hjem og fremkaller en film, så ser du plutselig at bildene slettes ikke ble som forventet. Gode, gamle, analoge dager.

Jeg savner ikke de dagene, men å ha en slik mulighet er ganske kult. I Hipstamatic kan du endre linser, film og til og med blitz. Alle tre er med på å påvirke bildene på sine forskjellige måter, og kombinasjonene er mange dersom du kjøper ekstrapakkene.

Du tenker kanskje: kan jeg ikke bare ta vanlige bilder og legge på effekter etterpå? Nei, dette programmet tillater det ikke, da ville jo litt av hensikten forsvunnet.

I søkeren kan du se et skilt sentrert, og tenker nok at dette blir et greit bilde. Knips, og bildet er tatt. Resultatet, det ble litt annerledes.

Grensesnittet er ganske greit, men ikke veldig intuitivt. Bare det å vite at man må snu kamera for å endre innstillingene, deretter skyve blitz og linse sidelengs, og film vertikalt tar litt tilvenning. Men når det først er gjort, er det en flott følelse over det hele. Det tar liksom litt tid, og det er lett å bli glad i kameraet sitt.

Jeg har lekt meg masse med dette på turen til Bergen. Her, et bilde av en gammeldags buss. Jeg var heldig med motivet. Ingenting er moderne, som tatt ut av et gammelt fotoalbum.

Sjekk ut de andre bildene jeg tok fra turen på Flickr-siden min.

Ingen relaterte poster.

Please? Pretty please? Please pretty please with sugar on top?

- Guybrush

Da var vi der igjen. Oppfølgeren til det legendariske Monkey Island er tilbake i restaurert form! Jeg har gledet meg lenge til denne, ettersom toeren er det jeg anser som det gøyeste i serien. Har de klart å videreføre det de gjorde fra den første remaken, og ikke minst; har de klart å fikse på kontrollene?

Det jeg la merke til aller først var grafikken. Det ser sannelig ut som de har jukset. Animasjonene og overganene i skyggene er altfor perfekte. Jeg mistenker de har brukt 3D-figurer og gjort disse om til sprites. Greit nok å jukse, men jeg har ikke lyst å se at de har gjort det. Fargene er blasse, og ting smelter liksom inn i hverandre. Jeg liker det ikke.

Hva kontrollene angår så fikk de en del klager på dette fra det første spillet, i hvertfall iPhone-versjonen. Jeg syns det fungerte helt greit, men ikke når man måtte skynde seg. Denne gangen er kontrollene stilt opp på rekke og rad i bunnen, og standardhandlinger som «gå til«, «snakk med» og «se på» trenger man ikke velge, det skjer automatisk – som jeg hadde forventet.

Stemmene i spillet er igjen veldig gode og passer godt den muntre stilen som spillet har. Guybrush høres ut som han gjorde i de andre spillene, så jeg antar det er samme skuespiller. Dette er en god ting.

Nei, rent grafisk er jeg slettes ikke fornøyd. Mulig det er på grunn av nedskaleringen til iPhones skjerm som er årsaken. Mulig det blir bedre på Xbox360-varianten når den kommer om drøye 6 timer. Én ting er sikkert: jeg gleder meg til å spille gjennom dette nok en gang.

Jeg syns det ser ut som en smørje.

Dialogvalgene er løst likt som i det første spillet, bare med ekstra grafikk rundt.

Inventaret har fått en løft til det bedre.

Og selvsagt kan man skifte tilbake til retro-looken.

Xbox360-grafikk

iPhone-grafikk

Ingen relaterte poster.

Men de er ukonsekvente. De har et Gameloft Live-system med prestasjonspoeng og mulighet for å skape venner over nettet – men dette er tregt og vanskelig å bruke, dessuten er det ikke implementert alle spillene deres, selv ikke nyere spill. Her er uansett noen av deres siste spill.

Blokus

Ganske rent og stilistisk design. (Blokus ill.1)

Et spill som er i ferd med å avsluttes. (Blokus ill. 2)

Et brettspill portet til AppStore. Typisk for Gameloft har de laget noe som er pent å se på, og har selvfølgelig gode lyder og animasjoner for det meste, selv om det slettes ikke er nødvendig.

Reglene er som følger: Man tar 4 spillere med hver sin farge. Hver spiller har et likt utvalg i deres farge av brikker med forskjellige former og disse skal etter tur legges ned på brettet. Kravet for å legge ned en brikke er at den legges inn mot et av hjørnene til en av dine eksisterende brikker uten å være nær flaten til en av dine egne brikker. Bare se på illustrasjon 1. Her har alle spillerne lagt ned brikkene fra hvert sitt hjørne og inn mot midten. Alle brikkene ligger slik at kun hjørnene som berører hverandre av egne brikker.

Spillet avsluttes når ingen har flere trekk igjen. Da vil den som har flest ruter i sin farge vinne. Et spill varer gjerne fra 5-10 minutt, så det er kjapt å plukke opp mens man f.eks. sitter på bussen.

Dette er et av spillene som faktisk bruker Live-funksjonen til Gameloft, hvor man har prestasjonspoeng og mulighet for å sosialisere seg litt. Man kan også spille mot andre over nettet eller wlan, og det er en grei affære å finne frem og starte et spill. Det er dog ikke mange som spiller, og man kan regne med en liten dose med venting.

Men jeg syns 29,- for spillet er litt stivt, dersom man sammenligner med tilsvarende spill på AppStore. Kanskje 11,- hadde vært bedre? (iTunes: Blokus)

Bubble Bash

Krabben som er behjelpelig med å lære deg spillets funksjoner (Bubble Bash)

Mange varierte moduser hjelper godt på spillbarheten. (Bubble Bash)

Ut fra tittelen er dette lite overraskene en kopi av Puzzle Bobble fra 1994. Igjen er det veldig pent å se på, og menyene er forseggjorte med animasjoner og lyder som ikke er forstyrrende. Spillet har mange belønninger, blant annet mulighet for å endre klesplagget til karakterene i bunnen av skjermen.

Kontra det man ser i Puzzle Bobble, er det mye mer variasjon i Bubble Bash. Måten brettene er designet, hvordan ting oppfører seg og rett og slett mangfoldet av moduser gjør dette til en unik opplevelse. Jeg har hatt mye moro med dette spillet, og kommer til å plukke det opp igjen og igjen.

Men! Selv om spillet har belønninger og profilstyring, finnes det rett og slett ingen Live-funksjon her. Ergo ingen prestasjonspoeng eller mulighet for å sammenligne sine resultat mot venner. Jeg finner det meget irriterende at når de har sitt eget Live-system, så velger de å ikke implementere det. Kunne de ikke like gjerne brukt OpenFeint, Crystal eller Plus+, de går i det minste på tvers av utviklerselskapene.

I tillegg koster herligheten bare 6,- noe som er ganske så overkommelig. (iTunes: Bubble Bash)

Asphalt 5

Dagens siste er et bilspill, tydeligvis nummer 5 i rekken, men bare 4 og 5 er på iPhone. Her har de husket å implementere Gameloft Live sammen med prestasjoner og online spilling. Plusspoeng bare der!

Dette er på ingen måte et realistisk bilspill, her er det fart som gjelder. Fart og pene biler. Og damer. Damene i spillet gir deg visse fordeler, som for eksempel 15% mer cash per løp enn ellers. Som om ikke det er nok, bruker de ekte skuespillere og gir deg samtidig en liten filmsnutt der de prøver å overtale deg til et eller annet. Det betyr ikke så mye. Det er et veldig stort B-preg over det hele.

Jeg føler meg tilbake til Need for Speed II, bare i en lettere variant. Og det liker jeg godt. Det er vanskelig å krasje, og veggene er veldig sleipe, slik at du bare drifter ved siden av dem. Apropos drifting, så er det en veldig lett variant av dette implementert. Bare trykk lett på bremsepedalen og man begynner å drifte. Da gjelder det egentlig bare å unngå å svinge for mye mot veien man drifter, og poengene ramler inn automagisk.

Foruten en del bugs her og der, er dette en fornøyelse å spille.  Politiet jager deg, kartene er spennende og fine, og kontrollene fungerer som forventet. Prisen på 29,- er i og for seg helt grei, for her er det mye å hente. (iTunes: Asphalt 5)

Pen grafikk og sleipe biler. (Asphalt 5)

Mer penger! (Asphalt 5)

Jeg prøvde å krasje i veggene, men skled bare forbi. (Asphalt 5)

Politijaktene gjør det litt spennende, men det er lett å slippe unna. (Asphalt 5)

Eksempel på bug. Bilen stopper fra 250km/t til 0km/t på et øyeblunk, og jeg får kudos for "What a jump". Men jeg stod stille. (Asphalt 5)

Ingen relaterte poster.