Takras

Mimrer om WoW

Når jeg nå har begynt å gi WoW en ny sjanse, så strømmer jo minnene på. Hvorfor likte jeg spillet til å begynne med, og hvorfor er det gøy å holde på med? Svaret er ganske enkelt: fellesskap. Å snakke med folk som har like interesser og kunne dele gleden ved å slå en av utfordringene som spillet gir oss. Det gjør spillet morsomt. Det viktige var å kunne prate med de andre, så mikrofon...

Gåsehud og tårekanaler

Jeg er en følsom type. Bryr meg om andre. Er for rettferdighet. Men jeg gråter nær sagt aldri. Ikke blir aldri oppriktig lei meg heller, til tross for å se elendigheter i nyhetene. Jo, jeg syns det er fælt, men det påvirker meg ikke. Kanskje jeg er helt følelsesløs i det ytre? Heldigvis finnes det unntak. Men begge unntakene er basert på fiksjon. Da jeg kjørte til Stavanger sist, hørte jeg...

Dødelig distraksjon – å glemme en baby i bilen

Hva slags person glemmer en baby i bilen sin? De rike, viser det seg. Og de fattige og middelklassen. Foreldre i alle aldre og etnisiteter gjør det. Mødre såvel som fedre. Det skjer med de kronisk mentalt fraværende og de fanatisk organiserte, med de som har høyere utdanning til de som så vidt kan skrive. I de siste 10 årene har det skjedd med en tannlege. En postskrankearbeider. En sosialarbeider....

Kritikk og dens mottakelse

Vi lever i en verden av frykt. Frykt for terrorisme er én ting. Men jeg tenker på det som står oss nærmere; personlig ukonstruktiv kritikk. Den som sårer. Den som ikke gir noen personlig vekst. Kritikk mot kroppen din er den mest unødvendige av dem alle, men det er også den som sårer mest. De som kritiserer deg direkte mener jeg har en fordreid sans av virkelighet og er blottet for sunn fornuft....

Verpesyk hane?

Frøken gåsemor. Er det lov for en mann å kalle seg verpesyk? Det høres veldig feil ut, men det er et veldig beskrivende ord. «Lyst på barn» er liksom en setning; en forklaring. Et vennepar fikk nylig en liten sønn. Jeg var på besøk hos dem på sykehuset i dag. Frisk og fin var ungen. Tydelig at de nybakte foreldrene var stolte. Å se på et sä forsvarsløst barn ligge der og kave...