I tillegg hadde jeg lyst på muligheten til å ta videoopptak i ordentlig 1080p. Så langt har jeg bare hatt 720p og begrenset med kontroll. FlipHD-en har ingen fokusstyring og er låst til en blenderåpning jeg ikke har kontroll over hva er engang. iPhonen er ganske grei, men mangler bildestabilisator og kan være litt treg å starte opp. Men også den er begrenset til 720p.

Etter en del undersøkelser og rundspørring av ansatte i fotobutikker så endte jeg opp med Canon 60D. Solid konstruksjon, vridbar LCD og full-hd videoopptak. Jeg har hatt kameraet i to dager nå, og ikke fått testet det ordentlig ut annet enn video. Det ble denne videoen, som kan spilles av i 1080p:

I kveld tok jeg en spasertur og tok med meg begge kameraene bare for moro skyld. Jeg pekte på det samme motivet og hadde de samme innstillingene på hvert kamera. Om det var blender 5.6 på 350D, var det 5.6 på 60D og resten var også likt. Jeg har ikke behandlet bildene i etterkant annet enn å legge de inn i Photoshop og slå dem sammen til ett bilde.

En meget uhøytidelig test. 60D-bildene er selvsagt nedskalerte siden de normalt har mye større oppløsning enn det gamle kameraet.

Ingen relaterte poster.

Men det er så godt det finnes løsninger. Å kjøpe pigger til å ha under skoene hjelper litt, men ikke nok. Å gå på glatt is i bakker med en tung barnevogn er skummelt, og med pigger ender det bare med litt ekstra friksjon. Likevel sklir man ned isen, bare å høre piggen grave seg gjennom den samtidig som man klamrer seg for livet til den kjære i vogna. Ikke godt nok med pigger.

Skikkelig godt fotfeste? Ja, takk!

De siste årene har det kommet en flott oppfinnelse. Noe som dekker hele skosålen og gir fantastisk godt grep på veien. Jeg har brukt det i noen år, og jeg kan ikke tenke meg noe tryggere. Det er en såle med metalltråd som er surret rundt og rundt, som så legges under skoene. Se bildet; forklaring blir for kleint. Man kjenner nesten ikke at man har noe under skoene.

Det er moro å se andre som kaver seg opp gjennom grøftekanten og balanserer så godt de kan, mens jeg bare tusler opp eller ned midt i bakken som om ingenting er galt.

Ingen relaterte poster.

Nå skal det sies at aldersfordelingen i den klubben ikke er i min favør. Jeg er yngstemann for å si det slik. Plutselig en dag så var det jo slik at jeg fikk øye på (madammen som viste meg) en liten artikkel i lokalavisen Strandbuen.

Det kunne vært noe for meg. Jeg elsker brettspill, men har ikke hatt mange anledninger til å spille hjemme. Joda; sjakk, monopol og slike spill går, men ikke de mer avanserte. Jeg har blant annet Order of the Stick og Warcraft III. De krever litt mer enn det Monopol gjør. Da kunne det vært godt å vært sammen med noen en kveld som deler nysgjerrigheten.

Men holdt det for meg å bare bli medlem i disse klubbene? Nei, selvsgt ikke. Jeg kunne tilby kompetansen min, en type de ikke har hatt i klubben tidligere. Og med min nyfunnede overskudd, så var det klart jeg tok litt initiativ.

I fotoklubben skøt de aller fleste i JPG, og bildestrukturen ble gjort i form av kataloger nøstet i et dusin andre lag med kataloger. På tide med noe nytt, vi lever tross alt i 2010.

I forrige klubbmøte introduserte jeg dem for Lightroom 3. Aller først viste jeg forskjellen på JPG og RAW ved å vise hvor mye data man mister ved å skyte i JPG, og all den ekstra kontrollen man får i form av fargestyring, eksponering og masse annet. De ble veldig overrasket og overbevist. Problemet tidligere var at ingen har hatt noe program som kunne håndtere RAW-formatet.

Da jeg i tillegg viste de hvordan de kunne strukturere bildene sine i form av nøkkelord, smarte mapper og andre kodesystemer, tror jeg at jeg vant frem. Nå gjenstår utfordringen for dem å lære seg dette utrolig kraftige – men enkle – verktøyet.

Så var det spillklubben. Preikestolen Gamers som de kaller seg. Etter en runde med det første brettspillet tenkte jeg at det kunne bært greit å ta en liten timelapse av et spill. De skjønte straks hva det var, og ingen hadde noe i mot det. Men de hadde ingen god måte å vise video på. Så jeg opprettet en YouTube-konto for dem og koblet den med deres blogspot-profil.

Blogspot? Den slet visst med å håndtere store bildefiler. Og brukerkontrollen der er praktisk talt ikke-eksisterende. Da opprettet jeg og fikk kopiert innholdet til en WordPress-konto istedet. Der kunne de laste opp store bilder.

Så fra å gå fra 100% sykemelding til å være noe aktivt på jobb igjen samt tungt engasjert i et par klubbers nyvinninger må sies å være en god ting. Fremgang!

Ingen relaterte poster.

Mobilbildene blir annonsert på Twitter og havner ikke som egne poster her.

Nyttårsaften. Vi spilte Kortskalle, og det var ikke lett!

Plutselig ble kaffe-alternativet mye bedre på jobb. Typisk at jeg er på diett...

FlipHD-en min viste seg å bli veldig varm ved lading. Kult/skummelt at de har sjekk mot dette.

3D-puslespill jeg begynte på. Jeg har kommet et stykke, men måtte rydde det bort. Har ikke gjort noe siden.

Ute på vandring, og testet HDR samt rammeprogram på telefonen. Kan bli ganske så stilige motiv.

Det var et lite utdrag fra bildene så langt i år. Et år som har gått ganske sakte, samtidig som tida har flydd forbi.

Ingen relaterte poster.

Innholdsfortegnelse for Fotoskolen

1. Bli kjent med kameraet
2. Forstå seg på blenderåpning
3. Litt om lukkertid og eksponering
4. Fototips: Hvordan ta panoramabilder
5. Fototips: Når man trenger stativ
6. Fototips: Timelapse
7. Fototips: Å ta bilde i skumring uten stativ
8. Fototips: Eksponering
9. Fototips: Hvitbalansen

Louise spurte meg om tips vedrørende hvitbalansen når man tar bilder. Jeg tenker ikke veldig mye over akkurat det; for jeg tar bildene i RAW-formatet, og det er det jeg forholder meg til i tipsene mine.

En «RÅ» bildefil, inneholder minimalt med behandlet data fra bildesensoren fra et digitalkamera, eller fra en bildeskanner. «RÅ» bildefiler (RAW image files), kalles så fordi de enda ikke er behandlet, og dermed er klare for redigering i et bilderedigeringsprogram, eller for å bli skrevet ut.

-Wikipedia (23. aug 2009)

Filen er altså ubehandlet og inneholder mengder av informasjon, blant annet hvitbalansen. Jeg kan derfor gå inn i etterkant og endre på dette – uten å endre på originalfila – slik at hvitbalansen blir slik jeg vil.

Men hvordan vet jeg hva som erhvitt i bildet mitt?

Tipset

Ta med et hvitt ark. Når du har funnet motivet ditt, legg arket i det første bildet du tar, og fjern det igjen for resten av bildene. Nå vet du nemlig hva som er ekte hvit farge under de lysomstendighetene du befinner deg i der og da.

Jeg bruker Adobe Lightroom til min etterbehandling. Du finner nok tilsvarende White Balance-verktøy i andre programmer, men jeg skal bruke dette som et kjapt eksempel.

Hvitbalanse i Lightroom 2

Når jeg har åpnet bildene mine i programmet, finner jeg fram til det første – der jeg har tatt bilde av det hvite arket.

I illustrasjonen til høyre, ser du en pipette oppe til venstre. Jeg velger pipetten, deretter trykker jeg på det hvite arket. Da stiller Lightroom på det som trengs for at fargene skal tilpasse seg den hvitbalansen.

Deretter kan jeg bare kopiere disse innstillingen og bruke på resten av bildene mine fra den serien.

Om vinteren

En annen ting som kan påvirke hvitbalansen er veldig mye hvitt! Tar du bilder i snø så lures kameraet ditt, og snøen blir seende grå og kjedelig ut på bildene. Denne er litt verre, selv med RAW, men det finnes en veldig enkel vei rundt det.

Øk eksponeringen med +1. Da kompenserer du for kameraets feiltolkning, og snøen blir bedre med en gang. Det var det hele

Lykke til!

Ingen relaterte poster.

Innholdsfortegnelse for Windows 7

1. Windows 7 – mine erfaringer
2. Windows 7 – Startlinje og meny
3. Windows 7 – Oppsett og utseende
4. Windows 7 – Programmer

Microsoft er godt kjent for å levere Windows med ferdige programmer som skal gjøre alt. Du har sikkert hørt om nettleserkrigen, hvor blant annet Mozilla, Opera og Apple krever at Microsoft gjør det lettere for oss å velge noe annet enn Internet Explorer.

Paint har fått en overhaling

Programmet Paint som har vært et enkelt og primitivt program har nå fått en overhaling. Du får nå muligheter til å endre på malerkosten, legge til avanserte former og  litt annet dill som du ser på skjermbildet over. Men det er som før; ganske vanskelig å bruke. Gjør du en ting, så er det gjort. Så selv om du har flere funksjoner, er det like elendig som det alltid har vært – til glede for noen.

De har derimot valgt å ikke legge ved programmer som hører hjemme Windows Live-gruppen. E-post, blogging og MSN er alle fraværende, men du kan installere disse ved å følge en lenke fra startmenyen. Det er kanskje like greit, da kan du få det aller nyeste neste gang du installerer Windows, og konkurrenter slipper å klage på at Microsoft kaster dette på forbrukerne til fordel for deres produkter.

Småprogrammer er fremdeles med

I Vista kunne man legge til småprogrammer i en meny på høyre side. Disse var ganske ubrukelige, da det tok opp veldig mye skjermplass, og dersom man valgte å skjule disse, var det i tillegg tungvint å finne frem til dem i etterkant.

De har valgt å beholde widgets, men gjort litt med som på Mac. Du er ikke lenger låst til menyen på høyre side, nå kan du ha dem hvor du føler for. Jeg ser fortsatt ikke helt nytten i disse enda, men det er alltids noe å finne. Det er i hvertfall bedre at de ikke lenger er låst.

Og spill har egen meny. Du har de vanlige, som Kabal, Spider, Hjerter, Freecell og Minesveiper, samt et par nye. Spill du installerer havner også i denne menyen automatisk, og enkelte spill blir oppdatert med bilde fra spill-esken. Ikke så nyttig, men pent. Og pent betyr gjerne litt til tider.

Konklusjon

Har du Windows Vista med Service Pack så trenger du kanskje ikke oppgradere med det første. Det er mye som er likt. Et par argumenter for å oppgradere er at mange kommer til å lage støtte for sine ting til Windows 7, for dette ser tilsynelatende til å bli et populært operativsystem som mange forbrukere kommer til å anskaffe seg.

Sitter du med Windows XP eller eldre, så sett igang og oppgrader! Bare sørg for at maskinen du har oppfyller systemkravene.  Jeg har installert Windows 7 på en laptop fra 2004. Den har 512MB minne og 1.6 Ghz prosessor. Ikke akkurat den kjappeste eller mest moderne, og ytelsen er tilnærmet lik slik denvar i Windows XP.

På min stasjonære har jeg 64-bit. Obs! Skal du bruke 64-bit så bør du ha minst 4GB med minne. Å ha mindre enn dette vil være helt nytteløst, og du mister mye av ytelsen bare der.

Jeg er fornøyd! Det blir nok du også

« Oppsett og utseende

Ingen relaterte poster.

Det som er så flott med det, er at det er skikkelig responsivt. Man kan beskjære og rotere, endre eksponering og legge til effekter. Det finnes andre program som gjør det samme, men de koster gjerne penger.

Jeg har flere program jeg bruker. CoolFX, Color Splash, Crop for Free og BestCamera. Alle har sine styrker og svakheter. Nå kan jeg droppe BestCamera og Crop for Free, Photoshop.com gjør dette mye bedre.

Originalbildet:

Rotasjon og beskjæring i ett:

Endre med et fingersveip:

Legge til diverse effekter. Eks. Pop:

Og ikke minst angre og angre-angre

Anbefales!

Ingen relaterte poster.