Hele arrangementet er i regi av Spillskrinet, og stadig blir det flere som ønsker å komme. For å være med må man ha blitt invitert av noen som har vært med på et tidligere arrangement. Et såkalt venners venner-system, som gjør det sikkert for alle som deltar, at for de som er der, har noen gått god for. Dette blir mitt første Spill-o-rama, og jeg kan bare skilte med ett tall på navnelappen min, nemlig 2011. Men hyggelig for de som er nye, er at dette ikke er noe som preger navnelappen i det hele tatt. Det er ikke en skrytelapp, men for informasjon om man er nysgjerrig.

Og selvsagt er man nysgjerrig! Det er jo derfor man er her. Treffe mange gamle venner og bekjente, som man kanskje ikke får anledning til å treffe. Og ikke minst mange flotte og moderne brettspill. Her får man sjans til å prøve ut splitter nye spill, spill som enda ikke har blitt publisert, og ikke minst spill som tar kjempelang tid og som altfor sjeldent kommer på bordet ellers. Dette er en arena for stor hygge og sosialisering, og å finne ut hva som beveger seg utenfor distriktet, og i helt riktig komfortsone. Du skjønner allerede at jeg er begeistret for arrangementet, i lik grad som MidWinter, som jeg gleder meg til neste vinter for å delta i.

Opplegget varte fra torsdag til søndag for de som klarte å ta seg fri fra arbeid, ellers var det bare å møte opp når man kunne. Her kunne vi fra PG som møtte opp – Hollender, Marog, Kaoleena og meg selv – sikkert skrevet masse om opplevelsene fra arrangementet. Men jeg tenker å gjøre det enklere. Video! Jeg hadde planer om å lage en litt utfyllende dokumentar med intervju med de forskjellige bordene, men det ble rett og slett glemt bort. Så da ble det hovedintervju med Marog og Remo Rehder som fikk fokus. Håper den er fornøyelig. Etterpå kan du lese om hvilke spill jeg fikk spilt og mine inntrykk om dem.

Hvis du vil se timelapse-segmentet alene, uredigert og i sin helhet, så finner du det her.

Og hvis du vil se hvilke spill jeg fikk prøvd under hele arrangementet, finner du resten av innlegget mitt i PG-bloggen!

Relaterte poster:

1. Jeg har vært på MidWinter 4-con! Det kommer en usaklig lang artikkel i Preikestolen Gamers blogg...
2. Enda en video! Denne gangen snakker jeg om 7 Wonders Nå er det over to uker siden forrige video, og...

Det er ikke så galt å dytte scooteren et stykke, det er nok grei mosjon. Men det tar tid. Og det er flaut å sku på et motorisert kjøretøy langs veien.

Ingen relaterte poster.

Den har riktignok større tastatur, men det gjenstår fremdeles et problem, nemlig at det er vanskelig å føle tastene. Trykket jeg rett nå, hvor ligger neste knapp etc… Så da kommer det frem til nok en løsning: trådløst tastatur!

Kunne jeg ikke bare gjort det med én gang til iPhonen? Jo, men det hadde blitt litt feil å drasse rundt på et tastatur i tillegg til telefonen. Når jeg først tar med meg iPaden er det ikke noe problem, så om jeg absolutt har noe på hjertet en dag og jeg ikke har med iPad… Ja, da blir det å skrive på iPhonen. Ikke verre enn det.

Tastatur over bluetooth var dyrt! Jeg saumfarte hele Stavangerområdet etter noe billigere, men jeg fant bare dyrere – og større – tastatur. Så da ble det til slutt Apples offisielle. Det er lite og fungerer helt fint. Koblet seg opp til iPaden uten noen grad for vanskelighet. Slik det skal være.

Ingen relaterte poster.

På fredag så satt jeg opp den gamle iPhonen min på scenen i enden av rommet og satte i gang timelapse. Jeg tok et bilde hvert 10. sekund og spilte det så tilbake igjen med 24 bilder i sekundet. Jeg tok bilder fra kl 10 til kl 24, og det ble nesten 5000 bilder. Det tok hele natten og litt av neste dag for telefonen å sy det sammen til en video. Og her under så kan du se resultatet

Men hva er vel vitsen med to telefoner uten å filme med den andre også? Jeg fikk filmet litt underveis, men jeg glemte veldig mye siden tiden gikk så fort. Når man har det moro, så glemmer man jo gjerne både tid og sted.

Haugesund Brettspillklubb har virkelig slått på stortromma i år. Det var et flott arrangement, og jeg håper virkelig de setter opp et nytt et igjen til neste år. Så det er bare å sette av tid på kalenderen allerede nå!

Ingen relaterte poster.

Den første nære var ved en speiderhytte i nærheten av Preikestolhytta, så jeg tok turen dit. Det var en lang og krukkete vei, full av is og snø. Jeg kom halvveis, og scooteren begynte å syte. Den likte ikke alle oppoverbakkene. Så jeg måtte dessverre kapitulere. Men det fantes jo en til i nærheten. Så da var det bare å trille veien ned igjen, helst uten å skli.

Neste cache var litt mer tilgjengelig, men for moro skyld så leste jeg tidligere logger. “Ble jaget bort av grunneier” var det ikke bare én som hadde skrevet. Så det virket litt skummelt, særlig med tanke på at det var litt utenfor sivilisasjonen. Sjøveien var visst den beste måten å komme til denne cachen på. Så i stedet for å gjøre dette, valgte jeg å filme litt.

Så her er en skikkelig flott og idyllisk video med meg i full fres på scooteren. Plutselig er jeg der! Og gradvis er jeg borte!

Og nå står jeg uten innlagt vann i leiligheten… Da jeg var på visning her så oppdaget jeg bobler i gulvet. Som om det var dårlig limearbeid fra fagmennene som hadde gjort det. Og dette ble en ny forsikringssak, i og med at det hadde vært vannskade der tidligere som forsikringsselskapet hadde vært med og ordnet opp i. På mandag kom det noen som gjorde masse forskjellige trykkmålinger, og de fant ingen verdens lekkasje. Da måtte det nesten være dårlig limearbeid?

I dag kom det en ny fyr som var sendt fra forsikringsselskapet, og han drillet seg ned i sementen på badet for å se om det var en annen skade. “Her kommer det vann!” sier han, og har mest sannsynlig truffet hovedledningen til leiligheten. Stoppekranen stoppet lekkasjen. Som han visste, det var en vannlekasje. Ja, NÅ er det det! Og i stedet for å ringe rørleggerne som bor en halv kilometer unna, ville han heller reise hjem (45 min unna), hente telefonen sin og ringe kamerat-rørleggeren sin. Og de må nå fikse lekkasjen, gi meg vann tilbake, rive opp gulvet, støpe på nytt og legge nytt gulv. PENGER! Wheee.

Jeg lukter en dårlig handel. Jeg slipper å betale noe, men jeg sitter jo uten innlagt vann. Heldigvis er utleieren så hjelpsom som hun kan være, i og med at det er hun som sitter med dette.

Ingen relaterte poster.

Jeg var med min bror og foreldre på en gigantkjede av et supermarked. Der var det en enda større skjerm med Kinect-kontroller. Så svære var skjermen, at man kunne ligge på gulvet og se på den i taket. Min bror syns det var flaut, men jeg spilte. Hva jeg spilte husker jeg ei, men jeg endte opp med å være med i en konkurranse.

Der var det masse speidere – på min alder! – som deltok. Jeg var finalist og skulle sitte på en kjempegedigen golfball sammen med en annen finalist. Vi klatret høyt opp i et tårn ute på havet. Golfballen ble heist opp og deretter sluppet ned, med oss på. Den som turte å sitte på lengst og utløse fallskjermen sist – vant. Jeg vant visst. Men så var det noen regler som gjorde at jeg fikk tredjeplass i stedet… Men jeg var storfordnøyd! Premien var nemlig førerkorttimer til valgfri motorkjøretøy til en verdi av 65535 kr. Og da skulle jeg selvsagt ta MC-lappen.

Plutselig hadde jeg fått lappen, og kjørte gjennom smale skogsstier. På snøscooter. Ja, det skiftet sånn putselig. Der tok vi gummibåt og seilte ned elven. Da vi kom til bunnen, ville vi opp en annen elv. Da tok vi jo bare frem tyggegummien (Hubba Bubba) og tygde på den. Og som vi alle vet, så vil oksygenmolekylene i tyggissen trekke oss nordover. Og når alle ombord hadde tyggis i munnen, så drog båten oppstrøms elva. Logisk.

Så kom vi frem til målet. Der var det brettspillconvention (surprise!) hvor de presenterte masse spill. Høydepunktet var et spill som en kamerat av meg holder på å designe. Jeg har knapt sett noe om det, men likevel var dette et av de store spillene den dagen. Det ble snakket og fortalt på video og lokal-TV.

Så våknet jeg til slutt. En vittig fortelling. Dette må man nesten skrive bok om

Ingen relaterte poster.

Jepp, det er en lang tur. Laptopen fylt opp med filmer, og iPhone med spill og film, i tilfelle laptopen går tom for strøm. Jeg har allerede vært i Oslo, nå er det turen tilbake.

Filmer jeg har sett på turen:
- 13th Floor
- Black Death
- Entangled
- The Kings Speech
- Black Swan

Jeg innser at det hadde nok vært gøyere med en serie jeg liker, eksempelvis Battlestar Galactica som jeg nylig har begynt å se på. Filmer er bra, men det blir litt voldsomt med 5 filmer på to turer. Black Death var skuffende, Entangled var morsom og The Kings Speech var overraskende god. Anbefales om du vil ha en seriøs, historisk film som leker seg med fortellingen om Georg VIs stammeproblemer.

Underveis filmet jeg som nevnt, og her er resultatet. Som vanlig har jeg kun brukt software fra iPhonen for å lage videoen.

Jeg liker retningen mobilene tar for tiden – alle mulighetene man har rett i lommen.

Vært på besøk på Høybråten. Første lokaltog gikk 10:04, og jeg var hjemme på Jørpeland kl 21:02. Lang dag!

Ingen relaterte poster.

Jeg har hatt en Navigon bil-GPS i et par år  nå. Den har jeg montert i vinduet, og en strømkabel går fra 12V-uttaket i bilen. Den har helt grei batteri-tid, men problemet er at den aldri skrur seg helt av. Så neste dag er den gjerne tom for strøm. Herligheten kostet meg 799,- i sin tid. Kartet var utdatert, men jeg kunne laste ned siste kart gratis på nett (én gang).

På AppStore finnes blant annet Navigon og TomTom sine GPS-program. Navigon sitt er billigere enn det jeg ga for hardwaren, men på AppStore er det en stor fordel: du vil alltid ha det siste kartet – uten ekstra kostnad. Men å punge ut 400 kroner for noe jeg allerede har er ikke særlig aktuelt. Derfor var det en stor overraskelse å se et navigasjonsprogram som kostet 35 kroner. Ja, du leste rett!

NAVV Scandinavia lover å være enkelt og få deg frem, uten ekstra vissvas. Dette måtte prøves.

Etter en del bruk har jeg funnet ut at det de sier, det stemmer. Dette er et meget enkelt program og har sine feil og bugs. Menyene kan virke litt klønete og ustrukturerte. Det er ikke alltid like lett å vite hvor man skal trykke for å komme dit man vil. Og med ordet ‘Lagre’ i stedet for ‘Butikk’ skjønner man at det er litt språkfeil involvert.

Jeg fant fort ut at kartet har akkurat de samme feilene som min dyrere GPS har, og har altså ikke de siste veisperrene (les: et par år gamle) og nyeste veiene inne. Men hva kan man forvente om ikke alt av nye veisperringer blir rapportert ordentlig?

Om man kjører feil, så er ikke dette programmet like rask til å oppfatte det som Navigons program. Det er ikke så galt på motorvei der det er få kryss, men straks man havner i tettere strøk kan det fort bli vrient om GPSen ikke oppdaterer seg kjapt. Og det er ikke alltid stemmen gir de beste instruksjonene. “I rundkjøring, ta av til høyre i andre rundkjøring.” Det betyr altså andre avkjørsel i gjeldende rundkjøring.

Det er altså åpnet for å kunne laste ned nytt innhold i appen. Pr. i dag er det kun andre stemmetyper man kan få tak i. På norsk kan man velge mellom mann og dame. Damestemmen er allerede installert, mens mannens stemme kan lastes ned gratis.

Til tross for sine feil kan jeg bare si at jeg anbefaler dette navigasjonsprogrammet. Det er råbillig. Og det virker!

NAVV Scandinavia (iTunes)

Ingen relaterte poster.

For å komme til jobb i dag har jeg tre alternativer. Sykle, ta buss eller bil.

1. Sykkel koster 25 kr ekstra hver vei på hurtigbåten. En mulighet er å ha en sykkel på hver side. Ugunstig.
2. Buss er et ork. Løpe livet av seg eller komme 30 minutt senere på jobb.
3. Bil er dyrt. Og mye kø.

Så er det det fjerde alternativet. Alternativet som ikke har vært et alternativ rett og slett fordi jeg ikke eier det; scooter. Moped, om du vil. Det koster 1 kr ekstra på bilferja hver vei. Ja, en hel krone. Og den drikker nesten ikke bensin, og kan snike seg forbi bilkøen. Rett og slett bra.

Jeg må selvsagt være litt forsiktig når det nærmer seg vinter og snø, men da kan det jo gå med buss for en liten periode. Noe alle andre tenker. I fjor var det helt kaos, spesielt da det var ferieavvikling hos Kolumbus samtidig som alle skulle ta bussen.

So, lo and behold:

Mitt nye glis.

Ingen relaterte poster.

Turen kan variere fra 5 til 10km etter det jeg forstod, avhengig av hvor løypa er lagt til. I år var den på Horve og var 6.5km lang i følge GPSen min.

Det har vært en flott tur, og været kunne ikke vært bedre; overskyet og deilig. For mye sol er ikke så greit når man går lang tur. Vi fikk erfart å gå i ulendt terreng med bæresele. Nervene var på vakt hele veien, klar for ethvert glatt underlag. Men det gikk godt. Vi var meget forsiktige.

Da vi endelig kom i mål fikk vi en bronsemedalje hver, som førstegangspremie. Tredje gang får vi en annen medalje. Sjette gang sølv – tror jeg, og så videre.

Ingen relaterte poster.