Klarer du gjette hvor på stien dette er fra?

Tok årets første tur til Preikestolen i dag. Endelig er det trygt å traversere de ellers glatte steinene på veien, og endelig hadde jeg en fridag til å gjøre det på. En fridag sammen med Anne-Marije og en fridag med det perfekte turværet. Ikke for varmt og ikke for kaldt. Solen holdt seg bak skyene på veien opp, og glimtet til en gang i blant for å si «her er jeg!» og varme oss opp litt på veien.

Jeg har så mange bilder fra Preikestolen ellers at denne gangen tenkte jeg det var greit nok med å bruke iPhonen og lage noen 360-bilder ved hjelp av Microsofts Photosynth. Kjempeflott mulighet å ha i lommene, og burde brukes oftere fra stedet man kunne tenkt seg å se litt med av, enn bare det ene kjente bildet. Preikestolen, for eksempel. Alle vet hvordan den ser ut. Men hva med alt rundt? Det finnes sikkert fra før, men jeg ville også bidra litt.

Så bildet fra innledningsvis er i midten av den andre oppstigningen på veien til topps. En naturlig pusteplass for mange. Ikke lett å holde en jevn overgang med sol som kommer og går, men du får med deg det viktigste. Det er ganske så bratt videre.

Så dette er altså selveste Preikestolen fra sin kjente profil. Til venstre ser du den fantastiske Lysefjorden, og i enden har du Lysebotn. Litt til høyre og hundrevis av meter lenger opp er Kjeragbolten. Du kan ikke se den, men det er en betraktelig skumlere og mer krevende tur.

Så litt klatring videre avslører hvorfor denne «steinen» er så spesiell. Den stikker rett ut som en firkant fra «basen». Fra fjorden er den også synlig og spesiell, men langt fra så majestetisk som herfra. Det å stå langs kanten gir et godt magesug, og høydefølelsen kommer momentant! Jeg er ikke glad i høyder, og holder meg derfor et passende stykke unna kanten.

Neverdalsfjellet ligger like bak Preikestolen. Toppen dens ligger 694 meter over havet. Herfra kan man se alt fra Stavanger og helt til Lysefjorden. Bildet er som nevnt tatt fra iPhone, og kvaliteten er deretter. Bildestykkene er ikke i full oppløsning, og det er jo for at programmet skal kunne håndtere dataene i en akseptabel hastighet. Vil jo gjerne bruke telefonen også!

Her er altså turen. Flott tur å gå. Husk: ikke gå med stiletthæler.  Ikke gå i MC-klær eller ta med deg hjelmen. Ikke ta med oldemor. Ikke forsøple på turen. Hvorfor sier jeg alt dette negative? Fordi det er så altfor mange som gjør det. Resten bruker sunn fornuft!

Ingen relaterte poster.

Og hvem tror du har fått plass i boka? Jo, ingen ringere enn undertenede. Jeg har hele ett av bildene der. Av nærmere veldig mange. Men det betyr jo at jeg er med i boka!

Jeg fikk min kopi av boka i går, og jeg var virkelig imponert. Medlemmene i klubben er ordentlig flinke til å finne motiver og ta bilder, fra flora til fauna. Å ha dykkere med undervannsutstyr gjør det bare ekstra bra, det er det nok ikke mange som kan skilte med. Håper vi får solgt en del.

Sjekk strandfotoklubb.no for flere detaljer. Kommer snart flere bilder der også.

Ingen relaterte poster.

Et stort problem der var at bildet ikke var skarpt nok til å enkelt skille meg selv ut fra bakgrunnen like lett. Det ble en slags «ghosting»-effekt ut av det hele. Men med speilreflekskamera og dens egenskaper så skjønte jeg at belysningen var et stort problem for å kunne oppnå best bildekvalitet. Å kjøre på noe høyere ISO enn 100 fungerte fint, men jeg følte det ble litt sløsing av det potensialet jeg hadde.

Så da ble det en «investering» i bedre belysning. Et par arbeidslamper på Jernia for 99,- stk senere, så hadde jeg i hvertfall et utgangspunkt. Det tok ikke lang tid før jeg fikk et problem med skygger bak meg, så lampene måtte opp i kamerahøyde. Bildet under viser hvordan «studioet» mitt ser ut når jeg skal gjøre brettspillomtaler.

Endelig kunne jeg kjøre med ISO 100. Fra tidligere av måtte jeg gå gjennom en lang og tungvinn prosess med å identifisere og fjerne grønne farger. Det var nyanser som var problemet. Overgang mellom meg og bakgrunnen. I tillegg kom litt støy som gjorde ting vanskeligere.

Nå får jeg gjort prosessen langt enklere. Bildet til høyre har to filtre på seg som jeg brukte 5 minutt på å finstille, i motsetning til tidligere prosjekter, der jeg måtte bruke mellom 5-10 filtre og justere på dem frem og tilbake. Ikke direkte motiverende, men nå er det altså mye enklere.

Råbildet

Fjernet bakgrunnen med to enkle steg

Joda, du kan fortsatt se en kant, men jeg er ikke ute etter perfekt, bare akseptabelt.

I min forrige video før jeg fikk ordentlig belysning prøvde jeg å bruke sollys. Det var høyst ustabilt! Jeg endte opp med å jukse til med å legge gjenstander i veien som skulle kamuflere de bitene jeg absolutt ikke klarte å legge skjul på. Å bruke differanse fra et stillbilde viste seg heller ikke å være helt problemfritt.

En lyktestolpe for å beskjære altfor tidlig. En koffert for å skjule manglende ben. Og støy på høyresiden.

Ingen relaterte poster.

ReelDirector og iMovie

Disse to er direkte konkurrenter. iMovie er fra Apple og har sitt navn fra Mac-varianten og stiller derfor ekstra sterkt, men bør også innfri forventningene. ReelDirector er fra et selskap som heter Nexvio, og de har flere apps av variabel kvalitet som har mer video å gjøre.

iMovie

Vi kan begynne med iMovie. Dette er rett og slett ett rett-fram-program. Lag et prosjekt, legg til video, og lag film. Prosessen er enkel, men ikke aldeles intuitiv. Litt knoting og trykking på knapper som gjør noe annet enn forventet, og funksjoner som er litt mer skjulte enn de behøver å være. Når man først har lagt sammen videoene, så tar det kort tid å lage filmen for å legge i kamerarullen. Men programmet får trekk for mange ting, spesielt det intuitive. Men programmet er også meget begrenset. Med et navn som iMovie, så forventer man i det minste litt automatikk eller generering av overlapping og diverse. Men det er det lite av å finne. Og programmet er litt tregt, spesielt når man bruker nettopp de automatikkfunksjonene som er tilgjengelig.

Selve videoredigeringen i ReelDirector

Klipp og lim i ReelDirector

Men før iMovie kom med iPhone 4 så fantes ReelDirector til 3G og 3GS. Dette gjorde video på telefonen til noe helt annet for meg. I stedet for å bare ta opp video og beskjære den for så å sende til Youtube, kunne man nå sette sammen klipp, beskjære, splitte opp og legge til tekst og musikk. Plutselig fikk man lov til å lage en ordentlig video. ReelDirector er mitt yndlingsprogram på telefonen når video skal lages, men det er langt fra perfekt. Når videoer skal importeres til prosjektet så må programmet komprimere videoen og importere til egen mappe. Dette tar tid, nesten like lang tid som videoklippet varer.

I motsetning til iMovie så finner jeg dette også mer intuitivt. Legg til klipp, flytt rundt på og så skjer det som er forventet. For å få tilgang til avanserte funksjoner så trykker man bare på klippet man vil behandle. Da kommer en liten popup med verktøy som slett, klipp, beskjær, volum, overgang og tekst. Beskjæring og klipping er meget enkelt, og man kan dele en video akkurat nøyaktig nok til at det er godt. Teksting er også greit lagt opp, og hver tekst kan tilpasses til hvert klipp. Resten er også intuitivt og ordentlig. Musikk er meget begrenset, og det støtter ikke mer endring enn å stille volum. Klipping av lyd er dessverre ikke implementert.

Når prosjektet er lagd, må filmen rendres. Dette er også en tidkrevende prosess, men så snart det er gjort, er videoen klar til visning, lagring, eller opplasting til Youtube direkte fra programmet. Tross sine mangler så gir jeg appen 5/5 poeng, rett og slett fordi det er det beste der ute jeg har funnet per dags dato.

Denne videoen lagde jeg kun ved bruk av iPhone. Jeg brukte PC-en ene og alene for å laste opp videoen i litt bedre kvalitet enn det iPhonen tillater.

Dedikerte apps

Noen program er designet for å gjøre én oppgave, og det er gjerne å legge til en effekt. Jeg har prøvd en del av disse også, og noen bruker jeg av og til, mens andre bruker jeg sjeldnere. Likevel så er det program jeg har liggende på telefonen. Sånn i tilfelle.

Movie Stiller

Hele grensesnittet til MovieStiller

Én ting som er sikkert når man filmer med en mobiltelefon er at det blir mye risting! Hånden er sjelden helt stødig, og når det er skikkelig ille så ødelegger det opplevelsen av å se videoen i etterkant. Movie Stiller har én eneste oppgave: stabilisere bildet. Det gjøres ved å flytte det neste bildet i rekken slik at det passer best mot det forrige bildet. Og dette gjøres på bekostning av å beskjære bildet. Men sluttresultatet sammenlignet med originalen er ofte verd beskjæringen.

Grensesnittet er noe av det enkleste som finnes: én knapp. Trykk på den, velg video, og vent. Videoen blir analysert og klar til spilling. Du kan kjapt bytte mellom original og stabilisert utgave av videoen for å sammenligne. Så kan du velge hvor mye av videoen som kan beskjæres for å unngå sorte kanter. Til slutt eksporterer tilbake til kamerarullen. Dette tar selvsagt litt tid, men kan ofte være verd det.

Litt for enkelt program, og man kan ikke lagre prosjekt. Du må altså bestemme deg for å bli ferdig med det du holder på med, eller begynne på nytt senere. Men det er flott å ha muligheten for stabilisering, for enkelte ganger er det helt grusomt uten.

8mm

Enkelt grensesnitt i 8mm

Du kjenner nok til Instagram eller HipstaMatic. Dette programmet lar deg filme som vanlig, men legger til en visuell effekt direkte på videoen samtidig. I likhet med programmets navn så skal dette emulere et skikkelig gammelt videokamera. Her kan du legge til effekter fra dårlige og gamle linser, forskjellige typer film og lydeffekter, type lyden av motoren som driver filmrullen videre.

Grensesnittet ligner et gammelt kamera. Du får et lite vindu med hva som filmes, en knapp for av og på, en søker der du kan endre filtereffekt og til slutt en knapp for å endre filmrulltype. Du kan stille på dette underveis. I tillegg kan man legge til lydeffekt, men dette må stilles før opptak. Man må trykke for å bla seg gjennom en rekke effekter, og det er ikke alltid lett å finne frem til den effekten man vil ha, men det fungerer i hvertfall.

Hvert klipp blir lagret i programmet, og for å bla gjennom klippene ligger alle i en stor rekke bortover med store ikoner. Det er med andre ord meget rotete og vanskelig å finne tilbake til et klipp man gjorde for en stund siden. Her lønner det seg å eksportere videoen til kamerarullen og så bare slette det fra programmet.

Dette bruker jeg sjeldent, men har det liggende. Effektene passer av og til bedre enn uten. Det hender jeg filmer sønnen min som leker med dette programmet. Så mekker jeg det sammen i ReelDirector og sender til familien som gjerne har gode minner av denne typen video.

Ingen relaterte poster.

I tillegg hadde jeg lyst på muligheten til å ta videoopptak i ordentlig 1080p. Så langt har jeg bare hatt 720p og begrenset med kontroll. FlipHD-en har ingen fokusstyring og er låst til en blenderåpning jeg ikke har kontroll over hva er engang. iPhonen er ganske grei, men mangler bildestabilisator og kan være litt treg å starte opp. Men også den er begrenset til 720p.

Etter en del undersøkelser og rundspørring av ansatte i fotobutikker så endte jeg opp med Canon 60D. Solid konstruksjon, vridbar LCD og full-hd videoopptak. Jeg har hatt kameraet i to dager nå, og ikke fått testet det ordentlig ut annet enn video. Det ble denne videoen, som kan spilles av i 1080p:

I kveld tok jeg en spasertur og tok med meg begge kameraene bare for moro skyld. Jeg pekte på det samme motivet og hadde de samme innstillingene på hvert kamera. Om det var blender 5.6 på 350D, var det 5.6 på 60D og resten var også likt. Jeg har ikke behandlet bildene i etterkant annet enn å legge de inn i Photoshop og slå dem sammen til ett bilde.

En meget uhøytidelig test. 60D-bildene er selvsagt nedskalerte siden de normalt har mye større oppløsning enn det gamle kameraet.

Ingen relaterte poster.

How many of you use the flash on your camera and realize that your images looks plain. flat and boring? Well in this video I give you a few tips to give your images some more dimension when using the flash.

Ingen relaterte poster.

Joda, bildene får en visuell behandling, men det er måten det gjøres på som er så flott.

Du får ikke hele skjermen til å ta bilde med. Du må bruke søkeren som er et lite vindu i kamerahuset du får presentert foran deg. Som med vanlige kameraer, gjenspeiler ikke søkeren det som linsa ser. Eksempel:

Her tok jeg bilde av Fløibanen i Bergen. I søkeren så alt fint ut, men resultatet ble annerledes.

Jeg syns det ble en spesiell sjarm over det hele. Som å komme hjem og fremkaller en film, så ser du plutselig at bildene slettes ikke ble som forventet. Gode, gamle, analoge dager.

Jeg savner ikke de dagene, men å ha en slik mulighet er ganske kult. I Hipstamatic kan du endre linser, film og til og med blitz. Alle tre er med på å påvirke bildene på sine forskjellige måter, og kombinasjonene er mange dersom du kjøper ekstrapakkene.

Du tenker kanskje: kan jeg ikke bare ta vanlige bilder og legge på effekter etterpå? Nei, dette programmet tillater det ikke, da ville jo litt av hensikten forsvunnet.

I søkeren kan du se et skilt sentrert, og tenker nok at dette blir et greit bilde. Knips, og bildet er tatt. Resultatet, det ble litt annerledes.

Grensesnittet er ganske greit, men ikke veldig intuitivt. Bare det å vite at man må snu kamera for å endre innstillingene, deretter skyve blitz og linse sidelengs, og film vertikalt tar litt tilvenning. Men når det først er gjort, er det en flott følelse over det hele. Det tar liksom litt tid, og det er lett å bli glad i kameraet sitt.

Jeg har lekt meg masse med dette på turen til Bergen. Her, et bilde av en gammeldags buss. Jeg var heldig med motivet. Ingenting er moderne, som tatt ut av et gammelt fotoalbum.

Sjekk ut de andre bildene jeg tok fra turen på Flickr-siden min.

Ingen relaterte poster.

Klar med timelapseutstyret

Å finne ut at turterapi kan hjelpe rent psykologisk oppfordrer da selvfølgelig til å komme seg ut på flere turer. Turer med fjell som sier Her er jeg. Bestig meg! Eller som når Spock lurer på hvorfor Kirk klatrer i fjell. Fordi det er der.

I motsetning til verdens beste stjerneflåtekaptein har jeg noen litt mer utdypende grunner. Foto! Kommunen min har drøssevis med fjelltopper. Men hvordan kommer man seg dit? Melder seg på en fjellklatrekonkurranse, selvsagt. Da får man kart og beskrivelse til hvor man kan parkere og vandre derfra. Helt genialt.

Konkurransen heter Ti på tur og handler om å besøke ti fjelltopper. På hver topp befinner det seg en bokstav, og bokstavene gir til slutt et ord. Hvert år bytter de selvsagt bokstavene, men også hvilke topper som gjelder.

Det var det jeg trengte mest. Finne ut hvor i all verden jeg skal starte.

Barkafjellet ble først ute. Som sett fra huset vårt.

Barkafjellet er 419 m.o.h., så det er en helt grei begynnelse. Flott vær, flott natur. I tillegg hadde jeg med min lille timelapse-rigg. Den feilet. Så det ble en annerledes timelapse. Men det ble slettes ikke dumt.

Det var én topp unnagjort. Bokstaven funnet. Og jeg sitter igjen med en smule bedre selvtillit. Og noen fine bilder.

Har kommet meg et stykke opp nå. Fjellet fra den andre siden.

Ingen relaterte poster.

På veien til kaia for å møte klubben så fikk vi øye på en rådyrbukk springende langsmed veien. Den stoppet opp og kikket på oss, ikke mer enn 5 meter unna. Kameraet lå i sekken i baksetet. Men det var flott å se på. Med to byks hadde den hoppet over veien og kommet seg på andre siden. Rådyr er noen flotte dyr. Denne hadde to tagger (om man bare teller det ene geviret?) .

Foruten å møte nye mennesker og komme ut i frisk luft fikk jeg sett mye flotte ting.

Første stoppsted var Kvitsøy, Norges minste kommune. Det er en liten øy i Rogaland. Virkelig en idyllisk plass om sommeren. Jeg kan tenke meg at det ikke er like tilgivende om vinteren og høst, men det får de lokale der få svare på.

Jeg tok i det minste bilde av fyrtårnet. Dette er et panorama bestående av 6 enkeltbilder. Jeg måtte såpass nærme siden det var stup rett bak der jeg tok bildet, pluss at det var her jeg syns at lyset falt best på fyret.

Enorme radiomaster

På veien hjem var det plutselig noen som oppdaget en sel på en liten holme. Vi fikk snudd båten i seneste laget, og avstanden var litt stor. Med en sel på vei tilbake i sjøen og bølger som gjorde det meget vanskelig å ta bilder på en god avstand, fikk jeg likevel noen blinkskudd.

Det var moro å se hvordan en sel faktisk ser ut på nært hold. Jeg har sett sjøløve i Dyreparken, og de ligner lite. Ekstra morsomt var det å se blikket på selen i bilde 2. Ganske så overrasket eller nysgjerrig på oss.

Videre kom vi til et område der falker pleide å sitte. Det var lett å identifisere fjellområdet da det var store hvite flekker enkelte plasser. Avføring som disse fuglene hadde samlet opp over lengre tid. Vi var heldige nok til at de viste seg, og alle ombord prøvde febrilsk å få tatt noen bilder av disse fuglene. Det var ingen lett bragd, men jeg fikk i det minste et par skarpe bilder av dem.

Jeg lurer på hvordan det gikk med mine nye kamerater. De hadde noen flotte kamera og gode telelinser kontra min 350D og 70-300mm linse.

Dette var ikke båten vi kjørte, men skulle nesten tro vi var i syden.

Jeg ventet på å få tatt denne fuglen. Skulle ønske jeg var bitelitt kjappere på avtrekkeren.

Uansett; dette var en meget flott opplevelse. Men hver gang jeg drar på tur glemmer jeg alltid én vesentlig ting! Nemlig solfaktor. Nå sier jeg «au» og gruer meg til morgendagen.

Ingen relaterte poster.

Vi bestemte oss for å ta oss en fototur. Da tenkte jeg i samme slengen å stikke innom en geocache og gi ham en innføring i det. Vi tok det veldig rolig. Hvis jeg begynner å bli anpusten så øker smertene i hodet og musklene, og da er jeg redd for ikke å gjennomføre. Og det hjelper godt å ha en som er lett å prate med på turen.

Det var deilig, varm sol på turen. Men før vi visste ordet av det så snudde været tvert.

Så når man drar på lengre tur så må man alltid være beredt. Selv på en kort tur som vi gjorde så snudde det fort. Heldigvis gikk det over like fort som det kom. Belønningen var stor. Det var herlig å komme over utsikten på denne måten.

Panorama fra Tunglandsfjellet

Et juksete bilde fra iPhonen over Jørpeland

I dag kjenner jeg dog ettervirkningene fra turen. Jeg er slettes ikke god. Men det var herlig å komme seg ut på en lengre tur. Man må nyte sommeren for det den er verd så lenge man klarer å komme seg ut døra.

Ingen relaterte poster.