Kom dere vekk, idioter! Det er ikke en hund, det er en slags ting!

The Thing, ja. John Carpenter og Kurt Russel, og deilig isolert område. Med Norge som en karakter! Åpningsscenen fra originalfiken er jo berømt/beryktet i Norge, spesielt siden det ikke var en nordmann som sa det, men en amerikaner som hadde lært seg norsk på egenhånd.

Men filmen var gyselig da den kom ut. Ingen hadde sett maken til effekter, og alle effektene var på settet. Ingen spesialeffekter som ble lagt på i etterkant. Det syns jeg er en imponerende prestasjon. Filmen skremmer meg ikke i dag, men da jeg så den som liten var den skikkelig, skikkelig tøff. Jeg har sett filmen i nyere tid, og filmen holder mål. Den er godt laget, og viser flott paranoia og mange spennende momenter. Derfor har jeg sett den flere gangen. Men man ser at filmen er gammel. Ikke på grunn av det visuelle alene, men på måten skuespillerne gjør ting på. Blant annet å kaste pistolen fremover når man skyter. Motsatt rekyll, om du skjønner. Men det tilgir jeg dem.

Denne oppfølgeren har altså mye å leve opp til. Den skal forklare originalfilmen. For dette er nemlig en såkalt “prequel”. Filmen før filmen. Spennende.

Så selvsagt gikk jeg inn med en kritisk holdning. Hvordan i all verden skal dette gå? Filmen starter med Jørgen Langhelle og Stig Henrik Hoff i en bil, hvor Stigs karakter forteller en skikkelig grovis av en vits. Allerede her begynner jeg å like filmen. Ikke bare har de nordmenn med i filmen, men kjente og flinke skuespillere. På ferden oppdager de den flygende tallerkenen, og filmen starter. I originalfilmen finner de også UFOen, og en utskjærling fra bakken. Hvorfor? Det får du svar på her.

Jeg så etter feil. Intenst. Men jeg ble bare glad. For de hadde tenkt på alt! Alt! Fantastiske norske skuespillere. Trond Espen Seim glimrer til med sjarmen sin, og Jørgen Lanhelle er en fantastisk karakter gjennom hele filmen. En mann man bare må bli glad i. Så humor er det nok av i filmen. Men dette er da ikke en komedie? Nei, så absolutt ikke. Dette er en grøsser, og grøssen sitter godt.

Terningkast: [?]

Hvis du skal se denne filmen, anbefaler jeg sterkt at du ser originalen. Originalen er langt fra så skummel som denne, men det gir denne filmen en stor merverdi med tanke på alle referansene til originalen. Og originalen er en god film, tross at den ikke er så skummel. Bare ekkel. Det er spesielt morsomt å prøve å finne ut hvem det er som har sin fremtreden i originalen, og hvordan denne karakteren er. Og det innfrir i stor grad! Er den nye filmen ekkel? så absolutt! Kan den anbefales? Et stort ja!

Relaterte poster:

1. Omtale: Thor (3D) (Film)   Marvel spytter ut superheltfilmer til tusen. I begynnelsen var...

Etter å ha sett Battlestar Galactica for andre gang, tenkte jeg det var på tide å se originalserien fra 1978. Og det var merkelig! For det første har de en knapp på stikka som sier IM. IM må jo selvsagt stå for Instant Messaging. Så de var skikkelig forut sin tid med den serien, uten tvil.

Men! At Starbuck er en mann… *det* setter sine spor. Og Gaius er en fredsfremmende person. Adama er Ben Cartwright! Lillebror Zack er i live!

Så jepp, en hel del forandring. Men de måtte vel gjøre det i nyversjonen for å lage det litt unikt.

Ingen relaterte poster.

Marvel spytter ut superheltfilmer til tusen. I begynnelsen var det litt kleint, men over kort tid så økte kvaliteten betraktelig og budsjettene økte i samme takt. Med noen elendige filmer fra andre selskaper og også Marvel, så vet man aldri hva man får.

Men etter å ha sett traileren til Thor, så ble jeg litt optimistisk. En superhelt fra norrøn mytologi blir fratatt kreftene sine og kastet ned på jorden for å lære seg en lekse. Samtidig så skjer det litt av hvert i Asgård hvor disse gudene befinner seg, og Thor er den eneste som kan stoppe det. Men han er uten krefter og befinner seg i feil univers.

I det siste har Marvel-filmene fått et fellestrekk; nemlig organisasjonen SHIELD. De har en stor rolle i denne filmen og kommer kjapt i kontakt med Thor og hans hammer. Jeg syns de har gjort det greit på denne måten, og fortsetter å bygge opp til noe virkelig stort.

Tor kjempet stadig mot jotnene, som var kjemper som bodde forskjellige steder, både i fjellene og i ødemarken, i skogen og i havet. Som våpen hadde han hammeren Mjølner, smidd av dvergen Sindre, som traff alt han siktet på, og kom alltid tilbake til hånden hans.

Historien er interessant når det gjelder hendelsene i guderiket, men den på jorden er litt tynn. Men det gjør ikke så mye, for det er ikke den historien som er viktig, og den åpner for mye humor når det gjelder kulturkræsj. Thor er uovrrvinnelig og kongelig, og alt som gjøres mot ham er angrep! Heretter følger mange morsomme sekvenser og gode kampscener. Og kampscener er det mange av, med obligatoriske tusen-vinkler-i-sekundet-regi som styrer det hele.

Men 3D, hvordan var det? Vel, først og fremst så var det fryktelig! Ting var ikke på stell. Så da tenkte jeg at jeg selvsagt hadde fått briller med feil synkronisering på glassene. Opp-ned fungerte det ypperlig, men det var vondt for nesen. Det er et stort minus med slike filmer, de krever fungerende tilleggsutstyr. Jeg lurer på om de andre hadde samme problem, for det var jo tross alt 3D det jeg så, bare invertert.

Terningkast: [?]

Ja, jeg var uheldig med brillene, men effekten var faktisk til å skryte av. De filmet en del gjennom hull og andre åpninger, men alt i alt var jeg godt fornøyd med bruken av effekten. Hele filmen fikk god dybde, og de brukte tid på å vise ting frem, i stedet for bare å kaste ting i ansiktet ditt. De har tydeligvis lært av Avatar, og jeg liker hvordan effekten faktisk fremhever filmen til det bedre. Godt jobbet!

Noen ting i historien var litt kleint, men det kan jeg ikke påpeke uten å spolere noe. Gode skuespillere, en bæredyktig hovedperson og mye moro. Det er det jeg kan beskrive Thor som.

Ingen relaterte poster.

Joda, Cage er i dyp pengenød. Hvordan han har klart å sløse bort sine verdier og samtidig havnet i gjeld er meg et stort mysterium. Så for å komme i land igjen takker han ja til alle rollene han blir tilbydt. Kanskje. Det virker nå slik. Nå har jeg hakket ned på Nicolas Cage i to avsnitt, så på tide å snakke litt om filmen.

Ja ok, det er ikke akkurat kvalitetsstempel med han her i rollelista.

The Season of the Witch. Nicolas Cage sin karakter er en ridder i det hellige orden, men lystrer kun kirken og ikke Gud. Han får et valg om å eskortere en påstått heks til biskopene i en by langt borte, eller bli hengt for forræderi – eller noe. Jeg husker ikke helt, for det var litt dårlig lagt inn. Åpningen i filmen handler om en stor strid der hæren inntar en by og dreper alle kjettere og ikke-kristne på veien, kvinner og barn blir ikke spart. Det gjøres et forsøk på at Nicolas sin karakter ser galskapen i det hele og ikke skjønner hva han gjør lengre. Men alt er middels. Den store kampscenen viser noen titalls mennesker som slåss på en eng, og koreografien og filmingen gjøres slik at det mister troverdighet. Man ser at dette ikke er en storproduksjon. Jeg har ingen ting imot budsjettfilmer, men jeg vil gjerne at de kjenner sine begrensninger og lager filmen deretter. Da blir det bra. Ikke forsøk å gjøre noe man ikke klarer å gjennomføre. Kommandør Treholt og Ninjatroppen er et godt eksempel på dette, der de har gått inn for å ikke skjule svakhetene de har med effektene. Jeg elsket det.

“We’re going to need more holy water.”

- Debelzaq

På veien til byen de skal opplever de litt av hvert. De får besøk av en unggutt fra kirken, som også viser seg å være veldig flink til sverd. Han blir med på ferden og skal være den karakteren vi ikke vil skal dø, fordi han er så god. Nicolas sin karakter er flat og kjedelig, likens hans likemenn. Pesten herjer gjennom Europa, og det er heksene som blir beskyldt for å spre dette. De møter derfor mye pest på veien, og heksa de har i buret blir beskyldt for litt av hvert. Av en eller annen grunn mener ridderen vår at heksa er uskyldig og bare en normal jente. Hvorfor, det vet jeg ikke, men han har sympati for henne.

Terningkast: [?]

Det største problemet med filmen er at de prøver så altfor hardt å være mer enn det de er, og det er her de faller hardt. Nicolas Cage er med på å øke kinobesøkende – grrrrr – og burde holdt seg langt borte fra denne filmen. Nå har jeg gitt deg opp, Nicolas! Endelig.

Ingen relaterte poster.

Her er det altså en flukt fra onde krefter, og hovedpersonen er neste i rekken til å bli drept. Han er nemlig en av flere, og nummer en, to og tre er altså drept. Han vet om dette og må deretter flykte med sin “far“. Det er altså full action, og til og med nummer seks viser seg for å hjelpe.

Innledningsvis i filmen er det nummer tre som er på flukt i en svær jungel midt i ingensteds. Her blir han jaget av svære monstre som raserer jungelen foran seg. Han løper som en blanding av apekatter og geparder, helt smidig gjennom planter og trær og i stup mørke. Dette setter stemningen for filmen, og det lover godt. Dette kan bli underholdende.

Nummer fire får vite om nummer tres død ved at et symbol blir svidd inn i leggen på ham, og dette tvinger ham til å flytte bort og gjemme seg. Han havner i en ny liten by hvor han på tross av advarsler fra sin livvakt (“faren”) velger å gå på skolen og vise seg i offentlighet. Her oppdager han at han innehaver ekstra krefter han ikke var klar over. Han er en av flere romvesner som er de siste av deres rase, og de har søkt tilflukt på jorden.

Men så stagnerer det og går hodestups ned i bakken. Han møter ei dame som er spesiell og litt sær ifølge andre, og han må samtidig håndtere eks-kjæresten hennes. Han bruker i hovedsak superkraften sin ved å lyse opp mørke områder. Jepp, han har en lommelykt, folkens! Det hender han er i noen knyttnevekamper. Men dette dreier seg ikke om hans evner, det dreier seg om hans forhold til denne damen.

Jommen sa jeg smør. Dette er en ungdom som forelsker seg i ei jente, og velger å bli igjen i byen på grunn av dette, selv om onde krefter er på jakt på ham. Og ja, de er onde. Virkelig onde. De er så onde at de nesten sier “Vi er onde“. Dette kunne ikke skremt sønnen min på 1 år engang, jeg tenker han hadde rynket på nesen og sett dumt på meg. Og superkreftene, eller nummer seks som viser seg i traileren? De kommer i de siste 15 minuttene av filmen hvor alt skal skje – stort!

Terningkast: [?]

Ingen relaterte poster.

At John Cusack spiller i den burde nok trekke litt publikum, til tross for hans forrige kalkun (2012). Men hans opptreden er like imponerende som resten av dem. Men det skal noe til, med tanke på hvor dårlig manuskriptet i filmen er. Ser du derimot på tittelen igjen, så burde du kunne tilgi det for det det er: en ordentlig B-film!

Jepp, her er det mengder av underbuksehumor, dårlige dialoger og elendig plott. Og det er jo egentlig akkurat det tittelen tilsier. Plottet, sa du?

En vennegjeng (fra gamle dager) – pluss nevøen til Cusacks karakter – blir gjenforent da en av dem prøver å ta selvmord. For å hjelpe til, drar gjengen til en skiferie og et flott hotell med et boblebad. De mimrer tilbake til tiden da de var unge og ville, og det var faktisk den beste helgen i deres liv. Deretter har det bare gått nedover. Langt nedover. De får fikset boblebadet og hopper oppi, hele gjengen. Og selvsagt; plutselig er de tilbake til 1986. 

Terningkast: [?]

For å ikke ødelegge fremtiden må de passe på å ikke endre noen ting. De må gjenta alt de gjorde før, på lik måte. Ha sex med den de hadde sex med, bli banket opp av den de ble rundjult av osv. Det er lettere sagt enn gjort, spesielt når de har fått litt annen vinkling på ting. Og selvsagt går ikke ting som de burde.

Dette er typen film du ser når du har drukket litt og har noen venner på besøk. Kanskje litt nachspiel? Ikke noe man ser på kino, akkurat. Med mindre man er fjortis, kanskje. Hvem vet?

Ingen relaterte poster.

In 1972 a crack commando unit was sent to prison
by a military court for a crime they didn’t commit.

These men promptly escaped from a maximum
security stockade to the Los Angeles underground.

Today, still wanted by the government,
they survive as soldiers of fortune.

If you have a problem, if no one else can help,
and if you can find them, maybe you can hire

the A-Team.

Det nye A-Team. Tatt i HDR og greier.

Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet da jeg så at originalmannskapet ikke skulle spille i filmen, men det tok veldig kort tid før jeg innså at det var til det bedre. Mannskapet har blitt gamle, og jeg vet ikke om alle lever den dag i dag, engang. Stakars Mr. T driver med World of Warcraft-reklame på televisjonen, men så er han fortsatt like bøs i dag som tidligere.

Hva forventer man av en slik film, da? Jo, serien hadde for elen klar; en familie/landsby i et u-land slet mot den lokale despoten, og de måtte ha hjelp for å komme seg ut av knipen. A-laget bestående av en mann med en plan, en røffing med hanekam, en liten psykopat og en kjekkas utenlike stiller pent opp og hjelper til – med makt.

A-Team slik jeg husker dem.

Terningkast: [?]

Laget lager til de merkeligste konstruksjoner som både skal eksplodere og smelle, og ikke minst velte fiendens biler på hodet. Det var litt av greia også: ingen mistet livet i tv-serien, i hvertfall ikke direkte av A-laget. Ville de følge denne formelen i en Hollywood-film? Neppe. Og det gjorde de ikke heller. Men én ting skal de ha: de fulgte godt opp med overkompliserte planer og eksplosjoner, og det nye mannskapet klarte å fylle skoene til sine forgjengere. Litt, i hvertfall.

En god pekepinn for denne filmen er at om du har sett traileren, så burde du vite hva du går til. Merkelig humor, usannsynlig action og masse skyting. Joda, dette er god underholdning, men langt fra en god film.

Se den med en vennegjeng.

Ingen relaterte poster.

Film basert på spill gir meg øyeblikkelig én tanke; Uwe Boll. Et navn jeg frykter – virkelig frykter. Dårlig film personifisert i denne gale tyske regissøren. Han står for veldig mange filmatiserte spillhistorier – og gjør det fryktelig dårlig.

Heldigvis er han ikke bakmannen av Prince of Persia: The Sands of Time. Det gir grunnlag til at filmen kan være bedre enn totalt søppel. Og sannelig gikk det ikke bra.

Filmen er basert på historien fra spillet ved samme tittel. Jerry Bruckheimer er produsent og har Disney med seg på siden. Denne kombinasjonen fungerte ypperlig for Pirates of the Carribean, derfor hadde jeg et visst håp om at det kunne gå bra for dette prosjektet. Jake Gyllenhaal har hovedrollen som den ene kjekke prinsen Dastan i en brødreflokk på tre. Han er dog ikke deres sanne bror, men ble tatt inn av kongen da han levde som en gategutt i Persias store rike for mange hundre år tilbake.

Prinsen har mye muskler å vise til. Han vil trenge dem.

Hans engasjement og vanvittige styrke og fleksibilitet gir ham en fantastisk fordel når det gjelder kamp og krig, og han viser seg ikke bare å være en dyktig kriger på slagmarken, men også når det gjelder å gjøre det rette. Problemet oppstår når han erverver en magisk dolk, og senere blir beskyldt for å ha drept kongen – hans far. Han må flykte, og han vet ikke hvem han skal henvende seg til. Han mistet alt. Ingen til å stole på.

I’ve seen it’s power with my own eyes. Releasing the Sand turns back time. Only the holder of the Dagger is aware what’s happened.

- Dastan

Intrigene er mange og situasjonen er uheldig. Ferden er godt fortalt og er full av god humor og sekvenser man husker fra spillet. Løping opp vegger, hopping fra pæler til gardiner og hustak og vanvittige kamper mot store flokker av soldater. Ikke bare er scenene vanvittige, men det er lett å følge med. Bevegelsene sakkes ned for at vi skal kunne se hva som skjer – heldigvis!

Terningkast: [?]

Nå viser ikke Gyllenhaal seg for å være den beste skuespilleren. Dastans bror Tus (spilt av Richard Coyle) har en langt bedre opptreden og kunne bært filmen godt, men Gyllenhaal har et ansikt som viser uskyld og godhet. Han passer rollen sin, men bærer på ingen måte filmen videre i sin skikkelise som prins.

Jeg var godt fornøyd med opplevelsen, en opplevelse som gjør seg godt på kino om man er i godt lag. Hvis du likte filmer som Mumien eller gjerne en av Indiana Jones-filmene så er det mye godt å hente ut fra denne. En ekstra bonus for de som har spilt spillene i den senere tid.

Ingen relaterte poster.

What’s the point of owning a race car if you can’t drive it?

- Tony Stark

Jeg husker jeg digget den første filmen da den kom på kino. Der viste de en pompøs og selvdiggende person som hadde total mangel av respekt til kvinner og egentlig alt annet som ikke angikk ham selv. Våpnene han produserte ble brukt av landet sitt og alt var i beste velgående. Helt til han ble fanget av terrorister og rømte ved hjelp av jerndrakten sin.

Nå er han tilbake. Tony Stark (Robert Downey Jr.) har privatisert verdensfreden med drakten sin. Han nekter å samarbeide med militæret, og står alene som den personen ingen klarer å kjempe mot. Han elsker det, og legger ingen skjul på det. Men samtidig har han et problem; det som holder ham i live er også det som sakte men sikkert dreper ham, ved at blodet blir forgiftet.

Som om ikke det er nok, møter han en russisk kjempe (Mickey Rourke) som har tilgang til samme teknologi som Tony. Verden får da se at Tony bare er et menneske, og konkurrenter får opp øynene for denne teknologien. Dette får store konsekvenser for Tony og hans krets, spesielt når han legger skjul på sin sykdom. Han blir sjødesløs og bryr seg om intet. Hans nærmeste blir lei av dette og går også imot ham.

Foruten en litt tynn historie med litt spesielle nye karakterer så er det mye av det samme fra den første filmen. Jeg var heldig nok til å se filmen med en som ikke hadde sett den første, og hans inntrykk av denne var identisk med mitt inntrykk av den første filmen for første gang. Det betyr at de har gjort mye riktig, men samtidig holdt seg til oppskriften. For min del var dette en underholdende popcornfilm, men slettes ikke nok til å la meg imponere etter å ha sett den første filmen.

Terningkast: [?]

Scarlett Johansson og Samuel L. Jackson har også en rolle denne gangen, og det bygger opp til en ny storfilm, slik det hintet til i Hulken med Edward Norton i hovedrollen. Jeg syns dette ble litt flåsete, spesielt med tanke på kostymer som ble brukt, og introduksjonen av disse karakterene.

Likevel ble jeg godt underholdt hele veien, og hadde nok likt denne like godt som eneren om jeg ikke hadde sett den før. Man trenger tydeligvis ingen kjennskap til den første filmen for å få noe ut av denne, og det er et stort pluss. Likte du den første vil du helt sikkert bli fornøyd med denne også.

Ingen relaterte poster.

Hvordan skal jeg beskrive denne filmen? En fortelling full av usannsynligheter og tilfeldigheter, personer som slettes ikke burde gjort hva de gjør, og rett og slett være helt flott?

Det finnes ingen superhelter i dag. Det er nok av gærne folk der ute som går litt for langt når det gjelder rollespill, X-Files og Star Trek for å trekke frem et par eksempler. Men man hører ikke om folk som kler seg opp i lateks-klær og prøver å bekjempe urett.

Det kan nok enkelt forklares med at man høyst sannsynlig ikke overlever den første dagen. Men i denne historien skjer det likevel. Helten vår tar seg navnet Kick Ass og bestiller en våtdrakt og maske som uniform. Han får rundjuling første dag, men klarer likevel å forhindre urett. Dette blir tatt opp av mange mobiltelefoner og havner kjapt på YouTube. Han blir med andre ord veldig populær, og alle digger ham.

Han inspirerer andre til det samme, og de med midler gjør det samme. Her kan jeg ikke fortelle mye mer uten å spolere fortellingen, så jeg lar være. Men filmen skuffer ikke. Og hva i all verden er det som koster 300.000 dollar, og som ingen har montert minigun på tidligere? Svaret var utrolig tøft når det ble avslørt.

Terningkast: [?]

Apropos svar, det er sannelig ikke godt å si hvordan slutten kommer til å bli, det er mange tvister og overraskelser på veien, hvilket gjør det hele herlig uforutsigbart.

Hvis du vil ha en politisk ukorrekt actionfilm med usannsynlige helter og skurker, er dette filmen for deg. Anbefales!

Ingen relaterte poster.