Veldig mange spill bruker nettopp «Worker Placement«. Det er fordi dette er noe alle klarer å forholde seg til. I tillegg så får du tidlig belønning for dine handlinger. Veldig mange av spillene gjør dette på den mest grunnleggende måten:

• Du har et visst antall arbeidere tilgjengelig.
• Du kan plassere ut en eller flere arbeidere per tur på ett område.
• Områder som allerede er brukt er utilgjengelige.
• Du får belønning ut fra hvilket område du har valgt.

En runde går altså ut på å plassere ut arbeidere i ledige områder, og ta tilbake alle arbeiderne når runden er over. Da har du gjerne opparbeidet deg enda flere arbeidere, nye egenskaper eller bygg. Poenget er at du starter med litt, og bygger deg opp underveis i spillet og får mulighet til å gjøre flere eller større handlinger enn før.

Stone Age er et godt eksempel på dette. Alle starter med 5 arbeidere – medlemmer i stammen din. Du kan på din tur velge å formere deg (skaffe flere arbeidere til senere), skaffe verktøy, dyrke jord for fast inntekt, utvinne mineraler, hogge ved, bygge hytter eller skaffe deg teknologi. Men du må velge bare én av disse. Neste gang det er din tur, har de andre spillerne gjort sine valg – og disse plassene kan da ikke brukes på nyt.

Etter hvert som rundene går, har du fått deg flere arbeidere og verktøy underveis. Dette gjør det enklere å få tak i gull og andre mineraler, som igjen gjør det lettere for deg å bygge hytter. Hyttene gir poeng underveis. Men det er viktig å gjøre ting i riktig rekkefølge. Hva vil du helst ha denne runden? Verktøy eller dyrket mark? Du får høyst sannsynlig ikke begge deler. Men valget er der likevel.

Det er det som gjør dette så interessant. Dette er bare den enkleste form for Worker Placement. Og tro det eller ei, så finnes det vanvittig mange forskjellige måter å implementere denne mekanismen på. I videoen ser du mange eksempler på dette, hvor alle gjør det litt forskjellige. Spesielt er det med Alien Frontiers, der du bruker terninger som arbeidere. Da varierer det litt med hvor du kan plassere arbeiderne basert på øynene på terningene, og ikke nødvendigvis bare det som er ledig på brettet.

Men dette er kun toppen av isberget! Worker Placement som eneste mekanisme er den enkleste formen, men noen spill tar steget litt lenger og kombinerer dette med mange andre artige mekanismer. Av og til fungerer det, av og til ikke. Men i videoen viser jeg gode spill som alle bruker Worker Placement på en fornuftig måte og samtidig klarer de å gjøre spillet unikt og interessent. Av de spillene som er i videoen, så er alle så forskjellige at de står på egne ben, og du kan gjerne ha flere av dem i samlingen din og gi deg hver sin type glede. Unntaket vil nok være Stone Age og Stormenes Tid, hvor sistnevnte virker som storebroren til det første. De er veldig like, bare at Stormenes Tid er et tyngre spill med mer strategi og mer å sette seg inn i.

Om du har spilt PC-klassikeren Dungeon Keeper, så vet du hva dette dreier seg om. Du er en Dungeon Lord, og du skal altså bygge opp en hule, skaffe deg rom som impene dine kan jobbe i og monstre kan bo i. Men samtidig trenger du både mat og penger. Maten kjøper du fra landsbyen på overflaten. Om de ikke har mer mat igjen, så tar du maten fra lageret deres. Om du trenger enda mer mat, så tar du mat fra hjemmene deres, samt pengene som ble brukt til å kjøpe den første maten. Kanskje det er derfor de ikke er så glade i deg? Spillet varer i 2 år fordelt på 4 sesonger du kan gjøre handlinger i. I slutten av hvert år så sender landsbyen helter mot hulen din for å sette en stopper for slemheten din. De sender de sterkeste heltene mot de slemmeste hulemestrene.

Dette er nok et worker placement-spill. Men denne gangen brukes en interessant mekanisme med skjulte handlinger, men hvor rekkefølgen for handlingene er veldig viktig for å få det du vil ha. For eksempel det med maten nevnt tidligere. Førstemann som velger handlingen kan kjøpe 2 mat for 1 gull. Nestemann får 3 mat, men blir slemmere. Tredjemann får 3 mat og 1 gull, men blir enda slemmere. Fjerdemann får ingen ting. Problemet er at du vet ikke hva dine motstandere kommer til å spille, eller i hvilken rekkefølge de spiller handlingene ut i. Du vet bare om 2 handlinger fra hver spiller som de ikke kan spille ut. De andre 3 handlingene må du prøve å tenke deg frem til, ikke at det finnes noen fasitsvar på det.

Men det du vet, er hvilke helter som blir fordelt i hvilken rekkefølge. Rekkefølgen bestemmes ut fra hvor slem du er, men ting kan fort endre seg. Kanskje en annen spiller blir snillere eller slemmere underveis, slik at fordelingen blir annerledes? Det er nemlig hele 8 forskjellige handlinger å velge blant, men du har bare 3 handlinger å velge fra runde til runde. Handlingene  er mat, godhet, utgraving, gullgraving, kjøp av imper, kjøp av feller, kjøp av monstre og kjøp av rom.

I slutten av året så er det kamp. Da skal alle overherrene slåss mot hver sin gruppe av helter. Noen helter har mye helse, mens andre helbreder på slutten av en kamp, eller fjerner skade fra fellene dine. Men de verste og mest uforutsigbare heltene er de som bruker magi. Deres magi er skumle, og med mindre du har gått inn for det, så vet du ikke hva slags magi de kommer med. For å beskytte deg mot magi, så legger du feller. Men det er ikke alltid nok. Monstre du bruker kan bli fjernet fra kamp, imper kan dø og mye annet fælt kan skje. Du har 4 kamprunder å bekjempe alle heltene på og kaste dem i fangehullet. Om du ikke klarer det, får du færre poeng i slutten av spillet, men også flere rommer og gang som er ødelagt av de slemme heltene.

Spillet tar litt over en time å spille om du er 4 spillere. Alle velger handlingene samtidig, ellers er det bare å avsløre hvilke handlinger man har valgt i tur og orden og utføre det du har lov til å gjøre. Men det er hele tiden noe å gjøre, så det føles ikke som noe ventetid, med mindre alle har valgt sine handlinger utenom resten. Det er her du gjør alle valgene dine, så her er det rom for spekulering og tenking. Så pass på å spille med noen som ikke er kjent for å overtenke.

Men dette er en liten perle av et spill, fra samme designeren av Mage Knight og anbefales for de som har en sans for temaet. Men også for de som liker et godt spill med worker placement-mekanismen.

Du begynner spillet med 3 terninger. Terningene har disse forskjellige sidene: Kultur, 2 Kultur + Hodeskalle, 2 korn + 2 arbeidere, 3 korn, 3 arbeidere, 1 mynt. Du triller alle terningene, og kan gjøre 2 omkast etterpå på så mange terninger du vil, også terninger du beholdt fra forrige kast, så lenge det ikke er noen hodeskalle. Etter alle kastene er gjort eller du har stoppet før den tid, så teller du utbyttet ditt. Men aller først må du mate byene. Ja, dette er et spill om å bygge opp en sivilisasjon med flere byer, underverker og teknologisk utvikling.

Så en runde går slik: Etter kastene er ferdig må du altså mate byene. Hver by du har gir deg en terning til videre runder, opptil 7 terninger totalt. Men etter kastene må du gi 1 mat per terning du har. For hver by du ikke mater så skjer det en ulykke (1 minuspoeng). Så kan du delegere resten av resultatet. Mat som er til overs sparer du til senere ved å flytte mat-pinnen på ressursplaten din. Arbeidere bruker du til å bygge nye byer eller underverker og ressurser bruker du til å flytte på pinnene på platen. Og hodeskaller kan gi deg minuspoeng, avhengig av antallet og hvilke teknologier du har.

Ressursene fordeles over alle de forskjellige typene du har, og det fordeles fra den billigste til den dyreste. Disse kan du i slutten av runden din bruke til å utvikle nye teknologier som hjelper deg til å motstå sykdommer, gir arbeiderne ekstra handlekraft, få enda mer mat fra terningene og andre fordeler. Men du kan bare utvikle 1 ting, og om du ikke kan betale nøyaktig, får du ikke veksel for det du betaler for mye. Arbeiderne brukes til å skaffe deg flere terninger til neste runde eller bygge underverk. Et underverk krever mange arbeidere, så du blir nok ikke ferdig med de store underverkene på en runde. Men du må være først. Om en annen spiller blir ferdig med pyramiden før deg, får hun mange flere poeng enn deg. Om 2 spillere er ferdige før deg, får du ikke lenger poeng for å fullføre det.

Du samler altså på mat, arbeidere og ressurser. Men hvordan du fordeler dette i etterkant er opp til deg. Valgene du har under utvikling, byer og underverker er mange og gir stor variasjon. Det er ikke godt å si hva som lønner seg, ettersom terningene kan ha et annet utfall enn du satser på. Når en spiller er ferdig med 5 teknologier så er spillet ferdig. Det slutter også om spillerne kollektivt har bygget alle underverkene. Da telles poeng avhengig av hvilke underverker og teknologier som er ferdige og trekker fra ulykkespoeng. Vinneren? Den med flest poeng.

Jeg syns dette er et fint lite spill som er kjapt å spille og gir nok variasjon og valg til å være interessant. Det er dog litt vanskeligere å forklare enn yatzy for de uerfarne brettspillere, siden dette handler om å spare på ressurser til senere runder og å måtte velge mellom mange teknologier man ikke aner hva er for noe ennå. Men det tar sjeldent lang tid å få tak i flyten i spillet. Og om nødvendig tar du bare en ekstra runde, siden det bare tar en halvtimes tid.

Dette er ikke et duelleringsspill, men det er en stor del av spillet. Igrunnen så er det et worker placement-spill, der du setter ut cowboyer ut på oppdrag i byen til å utføre forskjellige handlinger. Hver spiller har hver sin ranch og et utvalg med cowboyer (og cowgirls selvsagt) og cowboyene kommer i 3 utgaver hvor ferdighetsnivået skiller dem fra hverandre. Selve spillebrettet viser en dal hvor jernbannen kommer fra på vei mot byen Deadwood. Deadwood består av noen enkle bygg slik som sjeriffens kontor, rådhus og kirke, men etter hvert så vil den utvide seg og bli større og med mange flere muligheter å velge blant.

På din tur kan du gjøre én av to ting: sette ut 1 stk cowboy, eller ta tilbake så mange du vil til ranchen din. Du kan ikke si pass. Når du setter ut en cowboy, plasserer du den bare på et bygg i byen, som øyeblikkelig gir deg en handling, som oftest er å tjene noen penger. Men, om plassen du vil bruke allerede er okkupert av en annen cowboy, må du duellere. Du får – bare for å sette i gang en konfrontasjon – en dusørplakat mot deg som straff. Du skaper nemlig bråk i denne fredelige byen. Cowboyen som blir angrepet har en mulighet til å stikke av med hest, men kan også velge å bli for å forsvare plassen sin.

Angriperen kan velge å bruke en ekstra kule for å få en fordel i kamp. Forsvareren kan da velge å svare med en kule om ønskelig. Differensen på ferdighetsnivået bestemmer om den ene cowboyen rekker å skyte før den andre. Kulene kan endre på dette fra eller til. Hvis den ene har høyere ferdighet enn den andre, får den ene skyte først med like mange terninger som differensen. Terngingene treffer på 4 og 5, en cowboy tåler 2 skudd. Men en 6-er på terningen dreper øyeblikkelig. Så det kan virkelig lønne seg å skyte først. Om begge lever etter denne preliminære runden, så blir det en ordentlig duell. Da triller spillerne en og en terning samtidig og delegerer skade etter hvert. På denne måten kan de ende opp med å drepe hverandre. Om angriperen vinner, får han lov til å bruke bygget som normalt.

Byggene gir mange fordeler, men noen gir også ulemper. Du kan rane en bank og få $5, men du får også en dusør mot deg. Dusører du har i slutten av spillet gir deg en kraftig bot, og pengene er dine seierspoeng på slutten av spillet. Andre bygg gir deg penger om andre cowboyer dør, for noen må jo tross alt bygge kistene. Du kan bestikke sjeriffen til å jobbe for deg, slik at andre spillere må betale deg for å få lov til å bruke noen bygg. Du kan også være med på å utvide byen og bestemme hvor de nye byggene skal plasseres, men ikke minst hvor jernbanen havner.

Om en spiller mister alle sine cowboyer til kirkegården, er spillet over. Men spillet kan slutte på to andre måter også. Spillet slutter straks byen har fått bygget jernbanen inn i sentrum og fått opp en togstasjon. Spillet slutter også om alle dusørplakatene er brukt opp. Da er det den spilleren som har mest dollar etter at dusørene er betalt som har vunnet.

Dette er et kjapt spill som er lett å lære og lett å finne flyten i. De forskjellige byggene forklares bare etter hvert som de dukker opp ved å kikke i regelheftet og så forholde seg til ikonene i etterkant. Har av erfaring funnet ut at de som ikke går inn i dueller som regel ender opp med å vinne spillet eller komme veldig godt ut av det. Så å være passiv kan virkelig være til nytt i dette westernspillet. Her er det duket for mange konfrontasjoner. Men med færre spillere så er det altfor god plass i byen og lite dueller oppstår. Dette er best med 4 eller 5 spillere, for da er det trangt og oppfordrer til konfrontasjoner. I tillegg så er det fin flyt i spillet og lite nedetid.

Men spillet er gjerne litt for tilfeldig og litt for enkelt for å passe ordentlige gamere. I tillegg så er det veldig mye konfrontasjoner her som kan skape litt tvist mellom spillere. Og selv om bygningene er varierte og mange, så spillet det ofte liten rolle hvor de settes ut i byen, med mindre du planlegger å bygge ut jernbanen ved siden av disse byggene senere. Jeg syns likevel dette er et artig spill med mye variasjon og morsomme utfall fra duellene.

Dette er virkelig et stort spill. Spilldesigner Vlaada Chvátil er kjent for andre store titler som Through the Ages, Dungeon Lords, Galaxy Trucker og … kremt … Graenaland. Noen av spillene er større og tyngre enn de andre, men denne gangen har han virkelig gått helt av skaftet. Her får du to stykk regelhefter på 20 sider med minimal skriftstørrelse og lite bilder, samt et hav med kort i tillegg. Det hele er ganske overveldende fra første stund, uten tvil. Men heldigvis så er det ene regelheftet en gjennomgang av spillet, steg for steg. Du kan rett og slett sette deg ned, sette opp spillet og følge instruksene mens du spiller. Etter hvert som det dukker opp nye ting, så slår du det bare opp i samme regelhefte. De andre reglene trenger du sjeldent og kanskje ikke i det hele tatt i begynnerspillet.

Du spiller altså en Mage Knight og din oppgave er gjerne å overta en av byene i verdenen du blir sendt til gjennom en portal. Alt er uutforsket og du må bygge opp kreftene dine før du er sterk nok til å overta byen – om du rekker å finne den før tiden går ut. Dine overherrer gir deg alltid tidspress, og du har gjerne bare et par døgn på å klare oppgaven. Alle Mage Knights begynner med like kort, men det er ett kort som er forskjellig fra spiller til spiller, et av basiskortene som er forsterket. I tillegg er hver Mage Knight unike med tanke på hvilke egenskaper de kan erverve seg underveis. Noen er sterke på å skaffe seg nye følgere, mens andre kan bruke skade fra tidligere kamper til å bli enda sterkere senere. Du trekker 5 kort fra bunken din helt i starten av spillet. Når bunken er tom, er du ferdig for dagen. Om de andre spillerne har mange kort igjen som ikke er brukt, så er det synd for dem. Du annonserte at dagen var over, så de må også slutte av. Så går det over til natt – en ny runde.

Etter hvert som du dreper monstre, så endres ditt omdømme med lokalbefolkningen enten positivt eller negativt. Godt omdømme gjør det lettere å skaffe seg nye følgere som kan hjelpe deg i strid. Dårlig, så blir det selvsagt vanskelig. Men da har du gjerne skaffet deg andre goder som gjorde at det var lønnsomt å få dårlig omdømme. Du har kanskje overtatt et slott eller magikertårn. Disse gir deg enda flere kort på hånd eller ny magi å leke deg med. Magi i dette spillet her er meget kraftig, men også vanskelig å bruke. Fordi den sterke delen av magien krever at det er natt, samt sort mana i tillegg til vanlig mana. Og det finnes hele 6 manatyper å forholde seg til – og bare for å gjøre det enkelt så finnes de i to varianter, nemlig rå mana og krystall.

Hvert kort på hånd kan nemlig brukes til å flytte figuren din med, angripe eller forsvare mot motstanderen din. I tillegg kan de brukes til å handle soldater med. På kortet finner du to muligheter – normal og avansert bruk. Den normale kan som regel brukes som den er, mens den avanserte versjonen krever mana i fargen til kortet bare for å kunne brukes. Og av og til finner du ut at du må ha enda en mana for å faktisk bruke egenskapen du har aktivert. Men det er et problem: manaen som er tilgjengelig for alle er det bare lov å bruke én av per tur. Resten må du skaffe på annet vis.

Men fortvil ikke, selv om det høres ut som mye, så er det ganske lett å komme inn i det etter et par runder. Det handler bare om å se sammenhengen mellom tilgjengelig mana og kortene dine. Men det som enda viktere er, er nok å skaffe seg soldater som kan følge deg. De er virkelige gode å ha i kamp, ikke minst så kan du stole på at de er der når du trenger dem, i motsetning til kortene du har trukket tilfeldig fra en bunke du selv har bygd. Så ja, det er litt tilfeldighet her. Manaen som er tilgjengelig for alle blir gjerne brukt før det er din tur, så terningen trilles på nytt slik at den kanskje forsvinner helt. Om du har flaks så blir det den samme eller enda bedre: gul mana. Det er en slags joker.

Kamp! Du må jo krige med kortene dine. Ikke nok med at du må bruke et kort bare for å flytte deg inn i slottet du vil angripe, men du må også passe på de forskjellige egenskapene til monstrene. Det rangerer alt fra å være forsterket bak en mur, ha giftangrep, paralyserende angrep, kjapt angrep, brutalt angrep, ild- eller frostangrep og så videre. Dette er mange ting du må forholde deg til som angriper. Av og til vet du hva du møter, men ofte er trusselen skjult helt til du går i angrep. Og da er det ingen vei tilbake.

For det som er fantastisk med spillet er at du hele tiden kan trekke tilbake det du har gjort, sålenge du ikke har avslørt noe ukjent, som for eksempel å finne ut hvilken fiende som skjuler seg i et slott ved å gå til angrep. Du kan legge ned kort, bruke mana og krystaller, prøve deg litt frem og kanskje angre eller endre på hvordan du bruker kortene og soldatene dine. På denne måten kan de andre følge med på at du gjør det riktig, men også komme med innspill som faktisk hjelper deg, slik at spillet får fremgang. Om du ikke klarer å blokkere angrepet så må du ta skadekort. Disse kortene tar bare plass på hånden din og er ubrukelige. Men pass på, om du ikke får dem bort før neste runde, så ligger de i bunken din og venter på å dukke opp igjen. Du glemmer ikke skaden fra i går. Men kanskje velger du å blokkere all skade og heller unngå å drepe monsteret. Eller motta all skade og drepe monsteret. Ditt valg. Om du kan, selvsagt.

Men en liten advarsel om dette spillet: komponentene ser fantastiske ut, med flotte ferdigmalte figurer og byer med solide grunnbaser. Problemet er kortene. Kortene ser fantastiske ut med sine illustrasjoner, men dessverre er kortene veldig tynne og mottakelig for fuktighet, og det skal veldig lite til for å skade dem. Noe av det første jeg gjorde var å anskaffe sleeves til dem, noe som gjorde det ekstra vanskelig å få alt ned i esken igjen. Esken er virkelig liten, spesielt når de bruker solid plastikk med mye luft for å sikre at figurene står stødig. Og med kort som blir ekstra tykke så blir det ekstra utfordring. Jeg anbefaler en liten ekstra investering for å få sleevet disse kortene før fettete og fuktige fingre og bord begynner å ødelegge dem.

Når alt kommer til alt, så kan jeg ikke anbefale spillet om du ikke er virkelig giret på å spille den slags. Ikke nok med at du må sette deg ned alene i timesvis bare for å lære spillet, men du må også få med deg noen venner til å bruke mange timer på å spille det også, etter å ha lært dem opp. Og når jeg sier at du må sette deg ned alene, så mener jeg det også. Du bør virkelig ha lært deg spillet selv før du legger «byrden» over på andre. Det å forstå flyten og gangen i spillet er essensielt for å kunne lære det bort. Men det å lære spillet bort er faktisk ikke så vanskelig, så lenge de kan spørre deg om ting som skjer, at du er forberedt på de forskjellige elementene som dukker opp.

Men! Hvis du er av den typen som digger dette temaet, gjerne har venner som også gjør det og dere klarer å kose dere med store prosjekter, så er dette en varm – VARM! – anbefaling. Bare se opp for analyse paralyse.

Hver spiller får 2 klatrere som skal bestige fjellet. På turen din skal du spille 3 kort og flytte på klatrerne og pleie helsen dems. Klatrerne blir slitne av å tilbringe flere kalde netter på fjellet, spesielt om det er dårlig vær. Men du må velge hvem som klatrer, hvor langt de skal klatre, og ikke minst om de skal klatre opp eller ned. I tillegg må du kanskje ofre progresjon til fordel for å pleie helse – eller motsatt. Valgene er ikke enkle, men du kan ikke være for forsiktig, for da kommer de andre klatrelagene først til toppen og har større sjanse for å vinne.

Kortene er like for alle spillerne, men de blir stokket, så man får ikke helt likt utgangspunkt. Alle velger sine kort samtidig og skjult. Du trekker 6 kort og må velge kun 3 av dem. Men de 3 du ikke velger legger du på toppen av trekkbunken, så du får mulighet til å velge blant dem neste runde også, sammen med 3 nye kort. Alle avslører så sine kort samtidig. Den som har vært den mest vågale og spilt flest flyttepoeng, må velge en risikomarkør. Markørene består av verdiene 0, 1 og 2. Kun 3 av dem synlige om gangen, og det er veldig få 0-verdier. Men du vet på forhånd hvilke verdier som ligger der, slik at du kan gjøre en kalkulert risiko når du velger kort. Verdiene er negative. Du må nemlig redusere kortene dines verdi totalt sett med risikoverdien.

Så går det i spiller-rekkefølge. Du kan flytte på de klatrerne du vil og øke helsen på en av dine klatrere. Flytt er enkelt: å flytte videre 1 felt koster normalt 1 klatrepoeng. Men jo lenger opp du kommer, jo vanskeligere blir det å flytte på seg. Noen felter krever at du bruker 2 eller 3 klatrepoeng på å komme dit. Rekkefølgen er viktig her, for jo lenger opp man kommer, jo vanskeligere blir det å finne hvileplass for natten. Og det er ikke plass til så mange der. Når alle har gjort sitt, så må de tilbringe en kald natt i fjellet. I tillegg til kulden så kommer det også mye uvær på toppen. Da blir det ekstra røft og mye sjans for at klatrerne dine har presset seg for langt og kan dø. Da får du ingen poeng for høyden du har kommet til. Været er veldig viktig her for hvilke valg du ønsker å ta. Du har hele tiden en korttidsvarsel for de 3 til 5 neste dagene, så du kan planlegge underveis hvordan du vil gå frem fra dag til dag.

Om en av dine klatrere når toppen, så får du sette et flagg der. Klatreren kan nå klatre ned igjen og likevel beholde poeng-posisjonen sin – så lenge han ikke dør. Når det er uavgjort i poeng, så er det nemlig den som var først til toppen som vinner uavgjort.

Dette er et spill som handler om å prøve lykken sin, planlegge godt, være foran konkurrentene og til slutt stå igjen med mest poeng. Du trekker riktignok kort fra en stokket bunke, men du kan velge 3 av 6, så du har dermed flere ting å velge mellom. Jo flere spillere, jo trangere blir det. Og da gjelder det å ikke være for langt nede om du er langt bak i turrekkefølgen. Så det må også planlegges. Jeg liker det godt, spesielt siden det også kan spilles alene. Spilletiden oppleves som kjapp, for du gjør valgene av kort samtidig som resten, og så er det bare å utføre handlingene som gjenstår. Flott spill.

Reglene er kjempeenkle. Trill en terning. Om den viser 6, kan du frigjøre en av dine figurer og sette den på startfeltet. Alternativt kan du flytte en av dine andre figurer nøyaktig 6 felt. I tillegg til at du kan frigjøre en brikke med denne valøren, får du også et omkast! Og du kan repetere det hele om du får nok en sekser. Får du alt annet enn 6, må du flytte på en av dine brikker som allerede er frigjort. Og så går turen videre.

Om du lander på en motsanders figur, blir den fanget på nytt, og blir satt tilbake i startområdet sitt. For å komme seg ut må en ny 6-er trilles på terningen. Får du ikke en 6-er så kommer du heller ikke ut. Når du har klart å komme en hel runde med en av dine figurer, må du komme deg inn i mål. Da må du få nøyaktig valør for å komme deg inn. Trenger du bare en 1-er, så må du trille en 1-er. Ellers må du flytte på en annen figur.

For å vinne spillet må du få ut alle dine 4 figurer, sende dem en hel runde rundt brettet og til slutt komme i mål; med alle 4!

Dette er et spill som er kjempelett å forklare og kjempelett å anskaffe. Du finner det på veldig mange butikker. Lekebutikker, billigbutikker, souvenirbutikker, ja til og med enkelte daglivarebutikker. Variantene er mange, men i Norge er nok den mest kjente den med bilde av en katt på forsiden.

Åh forresten! Aprilspøk!

Men det er egentlig ikke et problem. Du likte igrunnen aldri rasen din i utgangspunktet. Du velger deg bare en ny rase, med fersk forsyning av nye tropper og deres spesialegenskaper. Og når du skal erobre verden, er det nesten garantert noen i veien for deg. Verden er bare så liten, konflikter er uunngåelige.

Brettet er altså en liten verden oppdelt i mindre soner. Du styrer en rase, og ditt ønske er å spre ut denne rasen så mye du kan for å oppnå seierspoeng. Den rasen du har valgt, har i tillegg til enhetene sine også en spesialegenskap. Skjelettene blir flere om de klarer å vinne en krig mot andre raser, hobbitene graver seg ned under bakken og blir immune mot angrep og sjøfolket kan faktisk bevege seg over sjø. Dette er bare få av veldig mange raser med veldig forskjellige egenskaper. Men ikke nok med det! I tillegg til sin egen spesialitet kommer det også med en tilfeldig ekstraegenskap. Disse kan veksle mellom alle de forskjellige rasene fra spill til spill, og gjør det virkelig variert og morsomt å se hvordan egenskapene spiller sammen med/mot hverandre.

Når du skal sette ut en tropp, må du ha 2 brikker. Om det allerede ligger noen brikker i området du vil inn i fra før, må du ha like mange brikker som de som ligger der, i tillegg til de 2 du må ha for å erobre et område. Har du det, taper de andre automatisk og mister en av brikkene ut av spill. I ditt aller siste angrep kan du be om forsterkninger ved å trille en terning. Den bestemmer da om du får lov til å gjøre et siste vellykket angrep. Når du er ferdig med turen, teller du antall områder du eier og tar 1 poeng per område. Noen raser gir også poeng for å ha X antall fjell-områder, marker eller
annet.

Problemene oppstår selvsagt når de andre begynner å angripe deg. Da forsvinner dine brikker ut av spill for godt. Mindre brikker betyr mindre mulighet til å bre seg utover andre områder. Etter hver har du kanskje ikke nok til å gjøre noe som helst. Redningen er nær! Du kan velge å stagnere rasen din. Da gjør du alle brikkene dine nøytrale, tar dine poeng, og lar turen gå videre. Neste gang det blir din tur, kan du velge deg en ny rase med tilhørende spesialegenskap. Denne rasen kommer med en fersk forsyning av tropper og du er klar til å ta hevn.

Spillet varer i et gitt antall runder, og så er det over. Den som har fått flest poeng til spillets slutt er den ekte seierherren, uavhengig av hvor mange ganger han eller hun har byttet rase. Det viktigste er hvor mange poeng som er oppnådd. Poengene holdes sjult helt til spillets slutt, så det er ingen lett måte å vite hvem som kommer til å ende opp med seieren.

Small World er min type Risk. Dette er meget variert, det er ingen «Australia»-taktikk her, og spillet ser veldig flott ut. Men ikke minst så slutter det etter en stund, og ingen blir eliminert på veien til slutt. Du har alltid en sjanse til å komme deg tilbake ved å velge en ny rase. Og med så mange komponenter og flere forskjellige brett med kart avhengige av antall spillere, så får du mye materiale for pengene. Og ikke minst så ser det hele veldig flott ut.

Noe negativt må selvsagt nevnes, og det er nettopp det som gjør spillet så bra. Rasene og tilhørende spesialegenskap. Disse utgør virkelig variasjonen i spillet, men det er også dette som tar lengst til med spillet, spesielt om det er nytt for mange. Det å lære seg alle rasene og hva de gjør, og i tillegg lære seg hva bonusegenskapen er for noe og hva den gjør. Så må du følge med på hva de andre spillerne velger seg av raser, samt deres bonuser. Mye å tenke på i begynnelsen, men etter et par runder rundt bordet, så er de fleste med på hvordan ting fungerer.

Brettet er kun et kart, og du setter aldri noen markører på det av noe slag. Det du skal gjøre, er å bruke 10 kort som i sammenheng danner en reise gjennom Amerika, enten via grensekryssing, ferje eller fly. Hvert kort er av hard papp og kan settes opp på høykant ved hjelp av noen flotte trerammer.

Hovedregelen for å lage denne ruten er at det er en sammenheng med naboliggende kort. Kartet er fargekodet slik at noen land er markert blå, rød, gul, orange og grønn. Du kan fritt reise mellom land som deler grense, som for eksempel USA og Canada. Om du har et blått fly, kan du fly fra USA (merket med blått) til et annet land i Amerika som også er markert blått. Starten og slutten av turen må ende opp i et land, og ikke på et fly eller cruiseskip. Hvordan får du til dette da?

I starten av spillet skal du danne deg 10 kort som utgangspunkt. Alle spillere trekker i tur og orden ett og ett kort og setter dem fritt på sine rammer fra posisjon 1 til 10. Du må allerede fra da av prøve å lage en rute som kan la seg gjøre. Problemet er at du ikke vet hva du får, du må bare gjøre det beste ut av det. Du kan nemlig ikke flytte på kort du allerede har plassert. Når alle har 10 kort som danner grunnlaget, begynner spillet. Da kan du på turen din velge å vrake et av dine 10 kort til en av de 3 kastebunkene som finnes. Etterpå tar du et av de to kortene som ligger åpne, eller trekker et filfeldig fra trekkbunken og setter på den plassen du nå har ledig. Dette er den eneste måten du kan påvirke kortene dine på. Så om du ønsker å bytte plass på to kort du har i rammene dine, så må de ta veien via kastebunken først, overleve en hel runde rundt bordet, så du kan plukke det opp igjen i neste runde. For noen kan jo ta kortet du har kastet, eller dekke til det med sine kastede kort.

Spillet er meget enkelt å forstå, og forklares på 5 minutt. Men å vinne i dette spillet virker ofte håpløst, fordi kortene stemmer ikke. Du har gjerne 2 eller 3 kort som er feil plassert eller lignende. Ta det med ro, dine motstandere har nok akkurat samme problem som deg. Førstemann som klarer å danne 10 kort i en lovlig rekkefølge, har vunnet spillet. Men underveis har alle anledning til å lære seg land, hvor de ligger i verden, og om interessen er tilstede også lære seg hovedstaden og antall innbyggere i landene. Dette står nemlig oppført på alle landkort.

10 dager i Amerika er et flott spill, men aldeles ikke alene i serien. Du finner også 10 dager i Europa, Afrika, USA og Asia. Alle benytter seg av samme prinsipp, bare annen fordeling av fargene og hvilke type kjøretøy som er tilgjengelig. En fin anbefaling for hele familien.

I Pit så skal du altså samle et sett med kort. I denne utgaven er det bilder av 8 forskjellige dyr, og det er 9 kort av hver type. Du må altså få 9 like kort på hånd for å vinne runden. For å bytte kort med en annen spiller, må du annonsere hvor mange kort du er villig til å bytte. Kortene du bytter bort kan kun bestå av én type dyr, men du bestemmer selv hvor mange du vil kvitte deg med. Har du 3 esler, kan du for eksempel rope ut «3″ til alle rundt bordet, og selvsagt vise med fingrene hvor mange du har samtidig, så du ikke blir helt overhørt. Overhørt? Jo, alle andre spillere gjør det samme som deg, helt samtidig, også når du ikke gjør det. Du må skynde deg, og handle fort. Hvis du finner noen som vil bytte like mange kort med deg, så bytter dere fort. Du aner ikke hva du får tilbake, bare at du får 3 like kort. Om du får samlet 9 like kort, så må du skynde deg å ringe bjella i midten av bordet. Dette er en fysisk bjelle som du plinger på, og førstemann som gjør det, får poeng. Resten får ingenting. Poengene står på kortene, og de rangerer fra 55 til 100 poeng, avhengig av hvilket dyr du har.

Det er ikke mange ting å tenke på i dette spillet, men det er likevel taktikk. Skal du bytte bort de dyrebare kortene, eller de billige? Om du bytter de billige er det større sannsynlighet for at du får nøyaktig de samme kortene tilbake. Uheldig. Og det er ikke alltid du treffer noen som er villige til å bytte bare 1 kort, eller kanskje 3 eller 4.

Men det finnes også en liten vri i spillet: nemlig gjeterhunden og bonden. Har du hunden, så er du heldig. Eller? Det spørs. Hvis du har hunden kan du benytte den som en joker. Da trenger du bare 8 like av et dyr pluss hunden, og du kan ringe bjella. Men! Om du har hunden og en annen spiller ringer bjella før deg, så mister du poeng! Da må du velge om du vil beholde hunden eller bytte den bort, spesielt om du tror at noen nærmer seg et sett. Bonden er alltid minuspoeng, så han må du bare kvitte deg med!

Spillet er kjapt og bråkete, men det er også det som gjør det så gøy. Du kan ikke forvente mye dybde i dette, men det skaper god stemning med så mye roping samtidig. Hvis du er passiv i dette spillet, så vinner du ikke. Total spilletide varierer sterkt, alt fra 30 minutt til 90 minutt, avhengig av hvor mange spillere dere er og hvem som klarer å samle et sett oftest. Og ikke minst hvor mange poeng dere blir enige at skal være grensen, eller kanskje antall runder. Det bestemmer dere på forhånd, så spilletiden kan begrenses eller utvides, alt avhengig av hva dere er ute etter.