Ere være Roma og dets keiser? Vel, det er opp til deg å bevise det. Og det gjøres ved å gi ut ordre og samtidig følge andres befalinger og dra nytte av deres bevegelser. Dette er et kortspill litt utenom det vanlige. I første øyekast kan det virke ganske så komplisert og avansert, men det er faktisk ganske enkelt å komme inn i. Alle har ansvar for hvert sitt område, og det er om å gjøre å bevise seg best og gjøre ære på Roma nok en gang. Men hvordan fungerer det?

Du får i starten 5 kort på hånd. Hvert kort har flere funksjoner og kan benyttes til forskjellige ting, men bare én ting om gangen. Et kort er delt inn i hele fem områder: klient, råvare, innflytelse, handling og bygning. Det viktigste å tenke på først er handlingen. Det finnes hele seks forskjellige handlinger, men alle disse står heldigvis forklart på et stort brett som hver spiller får utdelt. Handlingene er mange, men de er forsåvidt enkle å forstå.

Byggmester lar deg starte på konstruksjonen av et nytt bygg. Da legger du ned et kort fra hånd og ned på ditt spillområde, og da er det bygningen i midten som har betydning. Alternativt kan du tilføye råvarer til bygningen for å prøve å ferdigstille det. Arkitekten fungerer nesten likt, men eneste måten å tilføye råvarer på, er å hente det fra forrådet ditt. Forrådet fyller du på ved å bruke en arbeider-handling, så du kan hente råvarer fra midten. Det er fire til handlinger, men vi går ikke i nærmere detalj på dem.

Startspilleren kalles for Lederen. Når du er Leder, kan du velge å gjøre en handling, eller si pass ved å «Tenke». Når du tenker, trekker du bare kort, og Lederen går til neste spiller. Om du velge å gjøre en handling, gjør du det som kalles for Leder-handling. Du bestemmer hva slags handling du vil gjøre, men det koster deg et kort som har den handlingen. Alle andre spillere kan i tur og orden velge å Tenke eller Følge deg. Om de vil Følge, må de også spille et kort som har akkurat den handlingen du spilte. Når alle har bestemt seg, gjør du først din handling, og resten sine. Så går Leder-rollen videre, og du får anledning til å Følge eller Tenke denne handlingen.

Selve flyten i spillet er altså ganske enkel. Lede, Følge eller Tenke. Problemet kommer først når du skal velge hvilket kort du ønsker å bruke – og til hva. Siden du må bruke et kort for å gjøre selve handlingen, er det samme kortet du faktisk ønsker å bygge. Så da må du kanskje finne på noe annet, eller vente til du senere får anledning til å gjøre handlingen uten det kortet. Du kan skaffe deg klienter som gjør at du får ekstrahandlinger om noen andre velger å Lede, eller du kan skaffe råvarene fra et annet sted. Kanskje det allerede er tomt for råvarer, og du må hente dem fra utenbys. Mange ting kan skje, og valget er aldeles ikke enkelt.

Men det er samtidig det som gjør spillet så flott. Mange harde valg, men likevel enkel flyt i spillet. Det krever garantert en gjennomspilling før du skjønner hvordan det hele henger sammen. Men etterpå så føles det ut som du har prestert noe – bygget opp noe. Det er jo en del tilfeldigheter med hvilke kort som trekkes, men det finnes mange måter å få nye kort på og bruke kort på flere måter enn det som er antydet. Bygningene gjør dette.

Samtidig er det kanskje grafikken et minus med spillet. Det er flotte illustrasjoner, men det føles ikke som om du har bygget opp Roma. Du har lagt ned kort og bygget opp en fin rekke med kort som gir deg bonuser. Hvordan byen ser ut, det er ikke godt å vite. Det aller viktigste er at du har gjort det bedre enn dine motstandere. Jeg har spilt den nye utgaven. Det finnes også en original utgave. Denne har derimot meget sterke farger med mye kontrast, sammen med tegninger i Asterix-stil som gjør at spillet ser ut som et barnespill – noe det aldeles ikke er.

Jeg liker dette spillet, og det tar ikke mye lenger tid med 5 spillere enn med 3. Alt henger godt sammen, og jeg liker spesielt hvor viktig det er å gjøre de riktige handlingene. Du må følge med på dine naboer og de på deg. Du må spille de riktige Leder-handlingene og velge med omhu om når du vil Følge og når du vil Tenke. Dette er et stort spill i en liten eske.

Dette er en kategori jeg sliter med å like. Nemlig det å bygge sammen ord ut fra bokstaver, slik som Scrabble. Det samme gjelder forøvrig Qwirkle for meg, så det kan være mekanismen jeg ikke liker, eller poengtellingen underveis som vise hvor langt bak du ligger hele veien. Word Fight er et slikt spill. Men med en vri. Er det en god ting?

Word Fight bruker akkurat samme regler som i Scrabble. Du har et rutenett hvor du kan legge bokstaver, og ordene du danner må alle være lovlige ord. Alle brikker som ligger inntil hverandre må være en del av et gyldig ord, så du kan for eksempel ikke ha bokstavene «KK» alene ved siden av hverandre. «OS» går fint, for det er et gyldig ord i seg selv. Om du noen gang har løst et kryssord så vet du hva det dreier seg om.

Men ingen spill uten unntak! For en av de tingene jeg misliker mest med Scrabble, er ventingen på at det skal bli min tur igjen. Noen bruker fryktelig lang tid på å se på sine bokstaver, se på brettet, tilbake på bostavene, på brettet igjen og så videre. Så blir det min tur, hvor jeg som regel har funnet et ord i mellomtiden som gir helt greit med poeng men ikke stort, og så er det venting igjen. I Word Fight har de fjernet ventingen! Hurra! Alle spiller på sine egne brett, og det gjøres helt på likt. Men det er ingen ruter som gir mer poeng enn andre. Du får derimot poeng for alle rutene du klarer å plassere en bokstav på. Etter 5 minutt er runden over og ingen har lov til å gjøre noe mer med bokstavene sine. Dette gjøres i 3 runder, men på litt forskjellige måter.

I begynnelsen har alle fått 7 bokstavbrikker på 7 felt under spilleområdet sitt. De er fordelt tilfeldig og skjult med ansiktet ned. Resten av brikkene – som det er mange av – ligger også med ansiktet ned på midten av bordet. Når timeglasset snus, snur alle sine bokstavbrikker og prøver å lage ord på brettet sitt som henger sammen med andre ord. Etter hvert som du får ledige felt av de 7, kan du trekke nye bokstaver fra midten. Du kan også legge bort bokstaver med ansiktet opp foran spillebrettet ditt. Disse bokstavene er nå fritt bytte for alle de andre spillerne, og du kan også ta fra de bokstavene andre har lagt bort. Når tiden er ute, er det tid for poeng.

Poengtellingen er enkel. Du har 45 ledige felt og får poeng for hvert felt du har en bokstav på, men også for ord som er 5, 7 og 9 bokstaver lange. Men så kommer straffen! Dersom du har et ugyldig ord, må du ta bort de brikkene som ikke passer inn med resten, og du får hele 5 minuspoeng per brikke du hadde. Men heldigvis får du mange bonuspoeng på ord som er lange, og ekstrapoeng for vanskelige bokstaver slik som X og W. Rydd brettet, og over til neste runde, da er det en liten vri. Den med minst poeng tar 4 vilkårlige brikker og legger dem med ansiktet ned på brettet sitt. Alle andre spillere må så legge det likt, også med vilkårlige brikker. Disse står i veien hele runden og skaper utfordring. Så er det telling igjen.

Tredje runde! Alle rydder brettene sine unntatt de 4 fra forrige runde. Nå snus de med ansiktet opp og må brukes der de er, som de er. Enda med utfordring. Dette er siste runde, og etter de siste 5 minutt er over så er det den med totalt mest poeng som har vunnet.

Et enkelt spill, men med høy stress-faktor. Spesielt med mange spillere, da er det ekstra krangling om de begrensede brikkene som ligger i midten, og det er mye stjeling og vanskelig å danne ordene man vil. Så dette er et av de får Scrabble-spillene jeg faktisk ikke har noe mot. Det er unna på 20 minutt inklusiv poengtelling, og det er ingen nedetid. Alle gjør alt på likt. En god løsning, spesielt når det går opp til hele 7 spillere. Så dette er et bokstavspill som er unntaket for meg, et jeg faktisk kan like.

Dun, dun, dun, duu duu duuu, duu duu duuu, daa daa daa daa daa daa, daa daa daa. DAAA dun DAAA dun da da da da, dun daaa, dun da da da da, dun daaa, dun daa daa, dun daa daa.

Les det høyt, og du bør kjenne igjen låten. Dette er låten jeg hører i hodet mitt mens jeg spiller dette. Enten den låten, eller selve kjenningsmelodien til Star Wars. Eller enda bedre: ha musikken på i bakgrunnen mens du spiller. ENDRA bedre: mens du leser dette!

I Star Wars: X-Wing tar du kontrollen over én til flere skip hvis oppgave er å plaffe ned alle motstanderne for å vinne. Eller du kan spille oppdrag, hvor hver side får spesielle vilkår for kreve seieren. Men uansett hvordan du velger å spille, så er dette direkte konfrontasjon mellom to spillere. Den ene spiller motstandsbevegelsen, mens den andre spiller som Imperiet.

Dette er altså ikke et brettspill, men et miniatyrspill. Forskjellen er hovedsaklig den at det ikke er noe brett i dette spillet, ei heller ikke et rutenett som bestemmer hvordan figurene flytter. Dere bestemmer på forhånd et området kampfeltet skap bestå av, og begrenser det ved f.eks kanten på bordet eller legger noen bøker et sted. For å bestemme om et skip kan skyte på et annet, bestemmes ved hjelp av en fysisk lengdemåler samt skytevinkel fra skipet som skal skyte. Posisjonering og retning endres radikalt underveis, og ingenting er fast bestemt.

Startpakken inneholder tre figurer: én X-Wing og to TIE-Fighters. Ikke nok med det: men de er ferdigmalte! To mot én høres kanskje litt urettferdig ut, men det er det faktisk ikke. Hver type skip har forskjellige egenskaper. TIE-fighterne er raske og kan snu på en femøring, men det skal lite til for å tilintetgjøre dem. X-Wing derimot er litt tregere til å svinge, men har til gjengjeld skjold som beskytter den mot ild og kritisk skade. Men ikke bare er skipene forskjellige, de kan også ha forskjellige piloter. «Luke Skywalker» er en tilgjengelig pilot for X-Wing i grunnpakken, og han er en dyktig pilot, men kostbar. Kostbar? For å gjøre det så rettferdig som mulig så har pilotene en verdi på seg. Hver side blir enige om hvor mange poeng de skal kunne gå til slik at det blir likt på hver side. I begynnerpakkens start-oppsett er det like mange poeng på hver side, selv om Imperiet har to skip.

Men nok om det! Over til moroa. Hvert skip kommer med en skive med forskjellige manøvre. Du velger en manøver per skip og legger dem skjult ved siden av hvert skip. Når alle har lagt ned alle sine manøvre, er det på tide å gå i gang med runden. Som sagt har pilotene forskjellige dyktighetsnivåer. De svakeste pilotene flytter først. Etter de har flyttet, må de velge en handling de kan bruke, for eksempel det å fokusere bedre for å øke treff-sjanse, eller gjøre en automatisk unnamanøver om en angriper gjør et treff mot dem. Siden de har flyttet først, aner de lite om de skipene som flytter etterpå. Blir de skutt på selv, eller kan de skype på de andre? Når alle har gjort sin manøver og valgt en handling, er det på tide med kamprunden.

Kamprunden går i motsatt rekkefølge. De sterkeste pilotene går først og får skyte først. Det er fullt mulig for at de svake pilotene kommer til å stryke med før det blir deres tur til å skyte. Så dyktigheten til pilotene skal ikke undervurderes. Et angrep gjøres i form av terninger. De er fordelt med treff, kritisk treff, fokus og blanke. Blanke resultat skjer oftest. Om det blir gjort treff, får motstander anledning til å trille unnamanøvre. Antall terninger bestemmes av både skip og pilot. Når alle har skutt, er det ny runde med nye valg.

All informasjon om skip og piloter er tilgjengelig å se for alle. For å gjøre det enkelt, er basisinformasjonen til alle skipene printet på selve basen til figurene. Men du kan også modifisere pilotene med ekstraegenskaper. Dette koster også poeng, så du må selv vurdere hva du ønsker på hvilke skip i starten av spillet. Men det er også dette som gjør spillet så variert og spennende. Du vet aldri hvordan det kommer til å gå, spesielt ikke når terninger brukes så mye som det gjøres. Terningkast er ekstremt avgjørende i dette spillet. Men om du ikke posisjonerer deg riktig, får du heller aldri sjans til å angripe. Og det å få skytesjanser mot fienden, det er noe av det som gjør spillet spennende. Du vet aldri hvordan det kommer til å se ut.

Så fra en brettspillers synsvinkel så syns jeg dette er et gøy spill. Ikke nok med det, men det er også veldig enkelt å forstå og komme inn i. Et spill som dette tar en halvtimes tid. Men, så kommer det store minuset. Antall skip!

Det er nemlig greit nok med basisspillet. Du får sjans til å kjøre X-Wing mot TIE-Fightere. Men! Det er jo gøyere med mer. Enda mer! For meg er det ikke nok med dette, det kan fort bli ensformig. Så jeg har skaffet meg flere skip, og enda flere igjen. Kampene tar lengre tid nå, men i tillegg blir de mer episke. Tenk å kjøre Milennium Falcon mot andre skip, eller Boba Fett for den saks skyld.Variasjonsmulighetene nærmer seg grenseløst, men det gjør dessverre ikke lommeboka. Ikke for meg, i hvertfall. Men det er helt opp til meg, selvsagt.

Liker jeg dette spillet? JA! Kommer du til å like det? Vel, om du kan leve med et spill der terningkastet bestemmer mye av utfallet, så er sjansen stor for det. Gjør ditt beste å tenke lengre enn din motstander og dette kommer til å ende godt. Tap eller vinn.

Oppi eska finner du en bunke med kort, en haug med små kuber og 4 lasterbiler i forskjellige farger. Dette er spillebrikkene. Kortene brukes til forskjellige ting. Hver spiller får 2 kort hver som brukes til å holde poeng. En kube brukes til å markere dette på et av kortene. Ellers er det 16 kort som brukes til å danne kartet – eller brettet, om du vil. Brettet består av enkeltområder som produserer varer. Varene er gris, korn, storfé og sukkererter. Hvert vareparti blir representert i form av en kube, hvor hvert område starter med 5 kuber av sin produksjonsvare. I tillegg står det oppført hva slags varer disse områdene tar imot. Og det er slik du tjener penger: plukke opp varer fra ett sted og selge dem et annet sted. Men hvordan gjøres nå det?

Veldig enkelt, faktisk. Du har 5 kort på hånd. Hvert kort representerer enten en råvare eller drivstoff. Først og fremst må du flytte lastebilen din. Du kan da enten betale med diesel-kort fra hånd, eller betale $1 per felt du vil flytte. Når du har landet på destinasjonen din kan du gjøre et nytt valg: laste varer, losse varer eller kaste kort. For å laste og losse trenger du å ha kort som matcher fargen på varen du vil behandle. Så 1 sort kort gir deg mulighet til å laste eller losse 1 storfé. Du kan med fordel spille ut flere kort av samme farge samtidig. Sistnevnte handling gir deg mulighet til å kaste bort kort du ikke trenger og spare på andre, mens du trekker nye kort i slutten av turen din – noe du gjør uansett.

Men for å laste en vare må stedet først og fremst ha kuber med den varen du ønsker. Det kan godt være at stedet har kubene du trenger, men det er ikke nødvendigvis noe de produserer selv. Kanskje en annen lastebil har losset dem dit tidligere. Da blir det dobbelt så dyrt å laste en vare. I tillegg, om en annen lastebil står i veien, da kan du ikke stoppe på samme sted. Du må kjøre videre.

Så hva gjør du? Tør du ta sjansen på at de riktige kortene dukker opp neste tur, eller gjør du en snarlig handling som gir deg lite belønning for å unngå risiko? Det er ikke mange valg som må gjøres, men de er harde. Hvor lenge tør du vente? Motstanderne dine tjener gjerne penger mye fortere enn deg, så du har gjerne ikke tid til å hvile.

Å tjene penger i dette spillet er enkelt. Den eneste måten du faktisk taper penger på her er å betale penger for å flytte på seg. Ellers laster du bare varer med kort. Når du senere losser varene med andre kort igjen, så får du solgt til den prisen som står på lokasjonen du er på. Så har du 5 griser som selger til $4 per stykk, så har du plutselig tjent $20. Spillet slutter når en spiller har nådd en viss pengesum avhengig av antall spillere. Resten får gjort en siste handling, og så er det telling. Du får straffepoeng for kuber du har igjen på lastebilen.

På baksiden av lokasjonskortene finner du en vanskeligere variant. På disse kortene er det nemlig tollstasjoner, bomstasjoner og stengte veier. Du blir kanskje tvunget til å kjøre omveier eller kanskje betale for å ha overlastet bilen din. I tillegg kommer det en ekstra variant med i spillet for enda mer variasjon og kompleksitet. Men det trengs ikke med det første. Grunnspillet i seg selv er utfordrende nok for den spilletiden det tilbyr.

Dette er altså et kjapt lite spill som både ser og kjennes godt ut. Det er enkelt å komme seg inn i det, og handouten gir deg alt du trenger å vite om handlingene. Spillet er over etter en 30 minutters tid og tilbyr en fin «filler»-rolle for en spillekveld. En fin anbefaling fra meg.

Veldig mange spill bruker nettopp «Worker Placement«. Det er fordi dette er noe alle klarer å forholde seg til. I tillegg så får du tidlig belønning for dine handlinger. Veldig mange av spillene gjør dette på den mest grunnleggende måten:

• Du har et visst antall arbeidere tilgjengelig.
• Du kan plassere ut en eller flere arbeidere per tur på ett område.
• Områder som allerede er brukt er utilgjengelige.
• Du får belønning ut fra hvilket område du har valgt.

En runde går altså ut på å plassere ut arbeidere i ledige områder, og ta tilbake alle arbeiderne når runden er over. Da har du gjerne opparbeidet deg enda flere arbeidere, nye egenskaper eller bygg. Poenget er at du starter med litt, og bygger deg opp underveis i spillet og får mulighet til å gjøre flere eller større handlinger enn før.

Stone Age er et godt eksempel på dette. Alle starter med 5 arbeidere – medlemmer i stammen din. Du kan på din tur velge å formere deg (skaffe flere arbeidere til senere), skaffe verktøy, dyrke jord for fast inntekt, utvinne mineraler, hogge ved, bygge hytter eller skaffe deg teknologi. Men du må velge bare én av disse. Neste gang det er din tur, har de andre spillerne gjort sine valg – og disse plassene kan da ikke brukes på nyt.

Etter hvert som rundene går, har du fått deg flere arbeidere og verktøy underveis. Dette gjør det enklere å få tak i gull og andre mineraler, som igjen gjør det lettere for deg å bygge hytter. Hyttene gir poeng underveis. Men det er viktig å gjøre ting i riktig rekkefølge. Hva vil du helst ha denne runden? Verktøy eller dyrket mark? Du får høyst sannsynlig ikke begge deler. Men valget er der likevel.

Det er det som gjør dette så interessant. Dette er bare den enkleste form for Worker Placement. Og tro det eller ei, så finnes det vanvittig mange forskjellige måter å implementere denne mekanismen på. I videoen ser du mange eksempler på dette, hvor alle gjør det litt forskjellige. Spesielt er det med Alien Frontiers, der du bruker terninger som arbeidere. Da varierer det litt med hvor du kan plassere arbeiderne basert på øynene på terningene, og ikke nødvendigvis bare det som er ledig på brettet.

Men dette er kun toppen av isberget! Worker Placement som eneste mekanisme er den enkleste formen, men noen spill tar steget litt lenger og kombinerer dette med mange andre artige mekanismer. Av og til fungerer det, av og til ikke. Men i videoen viser jeg gode spill som alle bruker Worker Placement på en fornuftig måte og samtidig klarer de å gjøre spillet unikt og interessent. Av de spillene som er i videoen, så er alle så forskjellige at de står på egne ben, og du kan gjerne ha flere av dem i samlingen din og gi deg hver sin type glede. Unntaket vil nok være Stone Age og Stormenes Tid, hvor sistnevnte virker som storebroren til det første. De er veldig like, bare at Stormenes Tid er et tyngre spill med mer strategi og mer å sette seg inn i.

Om du har spilt PC-klassikeren Dungeon Keeper, så vet du hva dette dreier seg om. Du er en Dungeon Lord, og du skal altså bygge opp en hule, skaffe deg rom som impene dine kan jobbe i og monstre kan bo i. Men samtidig trenger du både mat og penger. Maten kjøper du fra landsbyen på overflaten. Om de ikke har mer mat igjen, så tar du maten fra lageret deres. Om du trenger enda mer mat, så tar du mat fra hjemmene deres, samt pengene som ble brukt til å kjøpe den første maten. Kanskje det er derfor de ikke er så glade i deg? Spillet varer i 2 år fordelt på 4 sesonger du kan gjøre handlinger i. I slutten av hvert år så sender landsbyen helter mot hulen din for å sette en stopper for slemheten din. De sender de sterkeste heltene mot de slemmeste hulemestrene.

Dette er nok et worker placement-spill. Men denne gangen brukes en interessant mekanisme med skjulte handlinger, men hvor rekkefølgen for handlingene er veldig viktig for å få det du vil ha. For eksempel det med maten nevnt tidligere. Førstemann som velger handlingen kan kjøpe 2 mat for 1 gull. Nestemann får 3 mat, men blir slemmere. Tredjemann får 3 mat og 1 gull, men blir enda slemmere. Fjerdemann får ingen ting. Problemet er at du vet ikke hva dine motstandere kommer til å spille, eller i hvilken rekkefølge de spiller handlingene ut i. Du vet bare om 2 handlinger fra hver spiller som de ikke kan spille ut. De andre 3 handlingene må du prøve å tenke deg frem til, ikke at det finnes noen fasitsvar på det.

Men det du vet, er hvilke helter som blir fordelt i hvilken rekkefølge. Rekkefølgen bestemmes ut fra hvor slem du er, men ting kan fort endre seg. Kanskje en annen spiller blir snillere eller slemmere underveis, slik at fordelingen blir annerledes? Det er nemlig hele 8 forskjellige handlinger å velge blant, men du har bare 3 handlinger å velge fra runde til runde. Handlingene  er mat, godhet, utgraving, gullgraving, kjøp av imper, kjøp av feller, kjøp av monstre og kjøp av rom.

I slutten av året så er det kamp. Da skal alle overherrene slåss mot hver sin gruppe av helter. Noen helter har mye helse, mens andre helbreder på slutten av en kamp, eller fjerner skade fra fellene dine. Men de verste og mest uforutsigbare heltene er de som bruker magi. Deres magi er skumle, og med mindre du har gått inn for det, så vet du ikke hva slags magi de kommer med. For å beskytte deg mot magi, så legger du feller. Men det er ikke alltid nok. Monstre du bruker kan bli fjernet fra kamp, imper kan dø og mye annet fælt kan skje. Du har 4 kamprunder å bekjempe alle heltene på og kaste dem i fangehullet. Om du ikke klarer det, får du færre poeng i slutten av spillet, men også flere rommer og gang som er ødelagt av de slemme heltene.

Spillet tar litt over en time å spille om du er 4 spillere. Alle velger handlingene samtidig, ellers er det bare å avsløre hvilke handlinger man har valgt i tur og orden og utføre det du har lov til å gjøre. Men det er hele tiden noe å gjøre, så det føles ikke som noe ventetid, med mindre alle har valgt sine handlinger utenom resten. Det er her du gjør alle valgene dine, så her er det rom for spekulering og tenking. Så pass på å spille med noen som ikke er kjent for å overtenke.

Men dette er en liten perle av et spill, fra samme designeren av Mage Knight og anbefales for de som har en sans for temaet. Men også for de som liker et godt spill med worker placement-mekanismen.

Du begynner spillet med 3 terninger. Terningene har disse forskjellige sidene: Kultur, 2 Kultur + Hodeskalle, 2 korn + 2 arbeidere, 3 korn, 3 arbeidere, 1 mynt. Du triller alle terningene, og kan gjøre 2 omkast etterpå på så mange terninger du vil, også terninger du beholdt fra forrige kast, så lenge det ikke er noen hodeskalle. Etter alle kastene er gjort eller du har stoppet før den tid, så teller du utbyttet ditt. Men aller først må du mate byene. Ja, dette er et spill om å bygge opp en sivilisasjon med flere byer, underverker og teknologisk utvikling.

Så en runde går slik: Etter kastene er ferdig må du altså mate byene. Hver by du har gir deg en terning til videre runder, opptil 7 terninger totalt. Men etter kastene må du gi 1 mat per terning du har. For hver by du ikke mater så skjer det en ulykke (1 minuspoeng). Så kan du delegere resten av resultatet. Mat som er til overs sparer du til senere ved å flytte mat-pinnen på ressursplaten din. Arbeidere bruker du til å bygge nye byer eller underverker og ressurser bruker du til å flytte på pinnene på platen. Og hodeskaller kan gi deg minuspoeng, avhengig av antallet og hvilke teknologier du har.

Ressursene fordeles over alle de forskjellige typene du har, og det fordeles fra den billigste til den dyreste. Disse kan du i slutten av runden din bruke til å utvikle nye teknologier som hjelper deg til å motstå sykdommer, gir arbeiderne ekstra handlekraft, få enda mer mat fra terningene og andre fordeler. Men du kan bare utvikle 1 ting, og om du ikke kan betale nøyaktig, får du ikke veksel for det du betaler for mye. Arbeiderne brukes til å skaffe deg flere terninger til neste runde eller bygge underverk. Et underverk krever mange arbeidere, så du blir nok ikke ferdig med de store underverkene på en runde. Men du må være først. Om en annen spiller blir ferdig med pyramiden før deg, får hun mange flere poeng enn deg. Om 2 spillere er ferdige før deg, får du ikke lenger poeng for å fullføre det.

Du samler altså på mat, arbeidere og ressurser. Men hvordan du fordeler dette i etterkant er opp til deg. Valgene du har under utvikling, byer og underverker er mange og gir stor variasjon. Det er ikke godt å si hva som lønner seg, ettersom terningene kan ha et annet utfall enn du satser på. Når en spiller er ferdig med 5 teknologier så er spillet ferdig. Det slutter også om spillerne kollektivt har bygget alle underverkene. Da telles poeng avhengig av hvilke underverker og teknologier som er ferdige og trekker fra ulykkespoeng. Vinneren? Den med flest poeng.

Jeg syns dette er et fint lite spill som er kjapt å spille og gir nok variasjon og valg til å være interessant. Det er dog litt vanskeligere å forklare enn yatzy for de uerfarne brettspillere, siden dette handler om å spare på ressurser til senere runder og å måtte velge mellom mange teknologier man ikke aner hva er for noe ennå. Men det tar sjeldent lang tid å få tak i flyten i spillet. Og om nødvendig tar du bare en ekstra runde, siden det bare tar en halvtimes tid.

Dette er ikke et duelleringsspill, men det er en stor del av spillet. Igrunnen så er det et worker placement-spill, der du setter ut cowboyer ut på oppdrag i byen til å utføre forskjellige handlinger. Hver spiller har hver sin ranch og et utvalg med cowboyer (og cowgirls selvsagt) og cowboyene kommer i 3 utgaver hvor ferdighetsnivået skiller dem fra hverandre. Selve spillebrettet viser en dal hvor jernbannen kommer fra på vei mot byen Deadwood. Deadwood består av noen enkle bygg slik som sjeriffens kontor, rådhus og kirke, men etter hvert så vil den utvide seg og bli større og med mange flere muligheter å velge blant.

På din tur kan du gjøre én av to ting: sette ut 1 stk cowboy, eller ta tilbake så mange du vil til ranchen din. Du kan ikke si pass. Når du setter ut en cowboy, plasserer du den bare på et bygg i byen, som øyeblikkelig gir deg en handling, som oftest er å tjene noen penger. Men, om plassen du vil bruke allerede er okkupert av en annen cowboy, må du duellere. Du får – bare for å sette i gang en konfrontasjon – en dusørplakat mot deg som straff. Du skaper nemlig bråk i denne fredelige byen. Cowboyen som blir angrepet har en mulighet til å stikke av med hest, men kan også velge å bli for å forsvare plassen sin.

Angriperen kan velge å bruke en ekstra kule for å få en fordel i kamp. Forsvareren kan da velge å svare med en kule om ønskelig. Differensen på ferdighetsnivået bestemmer om den ene cowboyen rekker å skyte før den andre. Kulene kan endre på dette fra eller til. Hvis den ene har høyere ferdighet enn den andre, får den ene skyte først med like mange terninger som differensen. Terngingene treffer på 4 og 5, en cowboy tåler 2 skudd. Men en 6-er på terningen dreper øyeblikkelig. Så det kan virkelig lønne seg å skyte først. Om begge lever etter denne preliminære runden, så blir det en ordentlig duell. Da triller spillerne en og en terning samtidig og delegerer skade etter hvert. På denne måten kan de ende opp med å drepe hverandre. Om angriperen vinner, får han lov til å bruke bygget som normalt.

Byggene gir mange fordeler, men noen gir også ulemper. Du kan rane en bank og få $5, men du får også en dusør mot deg. Dusører du har i slutten av spillet gir deg en kraftig bot, og pengene er dine seierspoeng på slutten av spillet. Andre bygg gir deg penger om andre cowboyer dør, for noen må jo tross alt bygge kistene. Du kan bestikke sjeriffen til å jobbe for deg, slik at andre spillere må betale deg for å få lov til å bruke noen bygg. Du kan også være med på å utvide byen og bestemme hvor de nye byggene skal plasseres, men ikke minst hvor jernbanen havner.

Om en spiller mister alle sine cowboyer til kirkegården, er spillet over. Men spillet kan slutte på to andre måter også. Spillet slutter straks byen har fått bygget jernbanen inn i sentrum og fått opp en togstasjon. Spillet slutter også om alle dusørplakatene er brukt opp. Da er det den spilleren som har mest dollar etter at dusørene er betalt som har vunnet.

Dette er et kjapt spill som er lett å lære og lett å finne flyten i. De forskjellige byggene forklares bare etter hvert som de dukker opp ved å kikke i regelheftet og så forholde seg til ikonene i etterkant. Har av erfaring funnet ut at de som ikke går inn i dueller som regel ender opp med å vinne spillet eller komme veldig godt ut av det. Så å være passiv kan virkelig være til nytt i dette westernspillet. Her er det duket for mange konfrontasjoner. Men med færre spillere så er det altfor god plass i byen og lite dueller oppstår. Dette er best med 4 eller 5 spillere, for da er det trangt og oppfordrer til konfrontasjoner. I tillegg så er det fin flyt i spillet og lite nedetid.

Men spillet er gjerne litt for tilfeldig og litt for enkelt for å passe ordentlige gamere. I tillegg så er det veldig mye konfrontasjoner her som kan skape litt tvist mellom spillere. Og selv om bygningene er varierte og mange, så spillet det ofte liten rolle hvor de settes ut i byen, med mindre du planlegger å bygge ut jernbanen ved siden av disse byggene senere. Jeg syns likevel dette er et artig spill med mye variasjon og morsomme utfall fra duellene.

Dette er virkelig et stort spill. Spilldesigner Vlaada Chvátil er kjent for andre store titler som Through the Ages, Dungeon Lords, Galaxy Trucker og … kremt … Graenaland. Noen av spillene er større og tyngre enn de andre, men denne gangen har han virkelig gått helt av skaftet. Her får du to stykk regelhefter på 20 sider med minimal skriftstørrelse og lite bilder, samt et hav med kort i tillegg. Det hele er ganske overveldende fra første stund, uten tvil. Men heldigvis så er det ene regelheftet en gjennomgang av spillet, steg for steg. Du kan rett og slett sette deg ned, sette opp spillet og følge instruksene mens du spiller. Etter hvert som det dukker opp nye ting, så slår du det bare opp i samme regelhefte. De andre reglene trenger du sjeldent og kanskje ikke i det hele tatt i begynnerspillet.

Du spiller altså en Mage Knight og din oppgave er gjerne å overta en av byene i verdenen du blir sendt til gjennom en portal. Alt er uutforsket og du må bygge opp kreftene dine før du er sterk nok til å overta byen – om du rekker å finne den før tiden går ut. Dine overherrer gir deg alltid tidspress, og du har gjerne bare et par døgn på å klare oppgaven. Alle Mage Knights begynner med like kort, men det er ett kort som er forskjellig fra spiller til spiller, et av basiskortene som er forsterket. I tillegg er hver Mage Knight unike med tanke på hvilke egenskaper de kan erverve seg underveis. Noen er sterke på å skaffe seg nye følgere, mens andre kan bruke skade fra tidligere kamper til å bli enda sterkere senere. Du trekker 5 kort fra bunken din helt i starten av spillet. Når bunken er tom, er du ferdig for dagen. Om de andre spillerne har mange kort igjen som ikke er brukt, så er det synd for dem. Du annonserte at dagen var over, så de må også slutte av. Så går det over til natt – en ny runde.

Etter hvert som du dreper monstre, så endres ditt omdømme med lokalbefolkningen enten positivt eller negativt. Godt omdømme gjør det lettere å skaffe seg nye følgere som kan hjelpe deg i strid. Dårlig, så blir det selvsagt vanskelig. Men da har du gjerne skaffet deg andre goder som gjorde at det var lønnsomt å få dårlig omdømme. Du har kanskje overtatt et slott eller magikertårn. Disse gir deg enda flere kort på hånd eller ny magi å leke deg med. Magi i dette spillet her er meget kraftig, men også vanskelig å bruke. Fordi den sterke delen av magien krever at det er natt, samt sort mana i tillegg til vanlig mana. Og det finnes hele 6 manatyper å forholde seg til – og bare for å gjøre det enkelt så finnes de i to varianter, nemlig rå mana og krystall.

Hvert kort på hånd kan nemlig brukes til å flytte figuren din med, angripe eller forsvare mot motstanderen din. I tillegg kan de brukes til å handle soldater med. På kortet finner du to muligheter – normal og avansert bruk. Den normale kan som regel brukes som den er, mens den avanserte versjonen krever mana i fargen til kortet bare for å kunne brukes. Og av og til finner du ut at du må ha enda en mana for å faktisk bruke egenskapen du har aktivert. Men det er et problem: manaen som er tilgjengelig for alle er det bare lov å bruke én av per tur. Resten må du skaffe på annet vis.

Men fortvil ikke, selv om det høres ut som mye, så er det ganske lett å komme inn i det etter et par runder. Det handler bare om å se sammenhengen mellom tilgjengelig mana og kortene dine. Men det som enda viktere er, er nok å skaffe seg soldater som kan følge deg. De er virkelige gode å ha i kamp, ikke minst så kan du stole på at de er der når du trenger dem, i motsetning til kortene du har trukket tilfeldig fra en bunke du selv har bygd. Så ja, det er litt tilfeldighet her. Manaen som er tilgjengelig for alle blir gjerne brukt før det er din tur, så terningen trilles på nytt slik at den kanskje forsvinner helt. Om du har flaks så blir det den samme eller enda bedre: gul mana. Det er en slags joker.

Kamp! Du må jo krige med kortene dine. Ikke nok med at du må bruke et kort bare for å flytte deg inn i slottet du vil angripe, men du må også passe på de forskjellige egenskapene til monstrene. Det rangerer alt fra å være forsterket bak en mur, ha giftangrep, paralyserende angrep, kjapt angrep, brutalt angrep, ild- eller frostangrep og så videre. Dette er mange ting du må forholde deg til som angriper. Av og til vet du hva du møter, men ofte er trusselen skjult helt til du går i angrep. Og da er det ingen vei tilbake.

For det som er fantastisk med spillet er at du hele tiden kan trekke tilbake det du har gjort, sålenge du ikke har avslørt noe ukjent, som for eksempel å finne ut hvilken fiende som skjuler seg i et slott ved å gå til angrep. Du kan legge ned kort, bruke mana og krystaller, prøve deg litt frem og kanskje angre eller endre på hvordan du bruker kortene og soldatene dine. På denne måten kan de andre følge med på at du gjør det riktig, men også komme med innspill som faktisk hjelper deg, slik at spillet får fremgang. Om du ikke klarer å blokkere angrepet så må du ta skadekort. Disse kortene tar bare plass på hånden din og er ubrukelige. Men pass på, om du ikke får dem bort før neste runde, så ligger de i bunken din og venter på å dukke opp igjen. Du glemmer ikke skaden fra i går. Men kanskje velger du å blokkere all skade og heller unngå å drepe monsteret. Eller motta all skade og drepe monsteret. Ditt valg. Om du kan, selvsagt.

Men en liten advarsel om dette spillet: komponentene ser fantastiske ut, med flotte ferdigmalte figurer og byer med solide grunnbaser. Problemet er kortene. Kortene ser fantastiske ut med sine illustrasjoner, men dessverre er kortene veldig tynne og mottakelig for fuktighet, og det skal veldig lite til for å skade dem. Noe av det første jeg gjorde var å anskaffe sleeves til dem, noe som gjorde det ekstra vanskelig å få alt ned i esken igjen. Esken er virkelig liten, spesielt når de bruker solid plastikk med mye luft for å sikre at figurene står stødig. Og med kort som blir ekstra tykke så blir det ekstra utfordring. Jeg anbefaler en liten ekstra investering for å få sleevet disse kortene før fettete og fuktige fingre og bord begynner å ødelegge dem.

Når alt kommer til alt, så kan jeg ikke anbefale spillet om du ikke er virkelig giret på å spille den slags. Ikke nok med at du må sette deg ned alene i timesvis bare for å lære spillet, men du må også få med deg noen venner til å bruke mange timer på å spille det også, etter å ha lært dem opp. Og når jeg sier at du må sette deg ned alene, så mener jeg det også. Du bør virkelig ha lært deg spillet selv før du legger «byrden» over på andre. Det å forstå flyten og gangen i spillet er essensielt for å kunne lære det bort. Men det å lære spillet bort er faktisk ikke så vanskelig, så lenge de kan spørre deg om ting som skjer, at du er forberedt på de forskjellige elementene som dukker opp.

Men! Hvis du er av den typen som digger dette temaet, gjerne har venner som også gjør det og dere klarer å kose dere med store prosjekter, så er dette en varm – VARM! – anbefaling. Bare se opp for analyse paralyse.

Hver spiller får 2 klatrere som skal bestige fjellet. På turen din skal du spille 3 kort og flytte på klatrerne og pleie helsen dems. Klatrerne blir slitne av å tilbringe flere kalde netter på fjellet, spesielt om det er dårlig vær. Men du må velge hvem som klatrer, hvor langt de skal klatre, og ikke minst om de skal klatre opp eller ned. I tillegg må du kanskje ofre progresjon til fordel for å pleie helse – eller motsatt. Valgene er ikke enkle, men du kan ikke være for forsiktig, for da kommer de andre klatrelagene først til toppen og har større sjanse for å vinne.

Kortene er like for alle spillerne, men de blir stokket, så man får ikke helt likt utgangspunkt. Alle velger sine kort samtidig og skjult. Du trekker 6 kort og må velge kun 3 av dem. Men de 3 du ikke velger legger du på toppen av trekkbunken, så du får mulighet til å velge blant dem neste runde også, sammen med 3 nye kort. Alle avslører så sine kort samtidig. Den som har vært den mest vågale og spilt flest flyttepoeng, må velge en risikomarkør. Markørene består av verdiene 0, 1 og 2. Kun 3 av dem synlige om gangen, og det er veldig få 0-verdier. Men du vet på forhånd hvilke verdier som ligger der, slik at du kan gjøre en kalkulert risiko når du velger kort. Verdiene er negative. Du må nemlig redusere kortene dines verdi totalt sett med risikoverdien.

Så går det i spiller-rekkefølge. Du kan flytte på de klatrerne du vil og øke helsen på en av dine klatrere. Flytt er enkelt: å flytte videre 1 felt koster normalt 1 klatrepoeng. Men jo lenger opp du kommer, jo vanskeligere blir det å flytte på seg. Noen felter krever at du bruker 2 eller 3 klatrepoeng på å komme dit. Rekkefølgen er viktig her, for jo lenger opp man kommer, jo vanskeligere blir det å finne hvileplass for natten. Og det er ikke plass til så mange der. Når alle har gjort sitt, så må de tilbringe en kald natt i fjellet. I tillegg til kulden så kommer det også mye uvær på toppen. Da blir det ekstra røft og mye sjans for at klatrerne dine har presset seg for langt og kan dø. Da får du ingen poeng for høyden du har kommet til. Været er veldig viktig her for hvilke valg du ønsker å ta. Du har hele tiden en korttidsvarsel for de 3 til 5 neste dagene, så du kan planlegge underveis hvordan du vil gå frem fra dag til dag.

Om en av dine klatrere når toppen, så får du sette et flagg der. Klatreren kan nå klatre ned igjen og likevel beholde poeng-posisjonen sin – så lenge han ikke dør. Når det er uavgjort i poeng, så er det nemlig den som var først til toppen som vinner uavgjort.

Dette er et spill som handler om å prøve lykken sin, planlegge godt, være foran konkurrentene og til slutt stå igjen med mest poeng. Du trekker riktignok kort fra en stokket bunke, men du kan velge 3 av 6, så du har dermed flere ting å velge mellom. Jo flere spillere, jo trangere blir det. Og da gjelder det å ikke være for langt nede om du er langt bak i turrekkefølgen. Så det må også planlegges. Jeg liker det godt, spesielt siden det også kan spilles alene. Spilletiden oppleves som kjapp, for du gjør valgene av kort samtidig som resten, og så er det bare å utføre handlingene som gjenstår. Flott spill.