Go on! Shoot, and we both go down and you win. Go on. I’m dead anyway. I always was, right? I couldn’t tell that until now. How’s that, is that what they want? I can still do this… I can still do this. One more kill. It’s the only thing I know how to do, bringing pride to my district. Not that it matters.

- Cato

Første gang jeg hørte om navnet var fra da jeg så traileren på Apple.com. Og så kom det mange oppslag i media, og enda mer i media. Det holdt på en stund, så da måtte jeg til selvsagt sjekke ut hva dette her var. Jo akkurat, det var en filmatisering av nok en stor bokserie jeg ikke har hørt om. Ikke så veldig rart, da jeg ikke akkurat er målgruppen til forfatteren. Men film, det er jeg glad i uansett. Og traileren birket lovende; 24 folk inn, kun én ut. Et ikke originalt opplegg, men det kan absolutt bli spennende.

Så, over til filmen. Jeg har som sagt ikke lest noe her, så alt av historie og bakgrunnshistorie jeg får med meg var fra filmen alene. I denne tenkte verdenen har det for over 70 år siden vært en stor krig mellom oppstandsbevegelsen og regjeringen. Regjeringen vant, og de tolv distriktene som var med i opprøret måtte komme til en enighet. Av en eller annen grunn ble det bestemt at hvert distrikt, skal hvert år, presentere to personer – en i hvert kjønn – til å delta i det som heter Dødslekene. Eller «Hunger Games». Alle disse 24 skal kjempe til døde i et begresnet område, og vinneren får ære og penger. Personene som velger må bære mellom 10 og 16 år gamle, eller noe slikt. Hovedpersonen ( husker ikke navnet. Kitten? ) har så og si eneomsorg for lillesøsteren sin, da moren tydeligvis ikke er helt egnet til å gjøre det selv. Selvsagt blir lillesøsteren valgt ut, og Kittekat melder seg frivillig.

Men allerede nå har ikke filmen klart å selge prinsippet. Alle lederne og de rike distriktene har overdådig med kostymer og sminke at det blir for dumt. Ingen ønsker å bli utvalgt, men det er likevel en ære å representere sitt distrikt. Det skifter ofte hva som er bra og dårlig. Dessverre er det ikke det eneste som skifter.

Kamera skifter. Å, som det skifter. Begynnelsen var et dårlig tegn. Katti løper ut i skogen, og kamerat skifter fokus, skifter vinkel, skifter område fortere enn øyet får med seg. Nesten aldri blir det gjort etableringsbilder, og alltid fikk jeg en følelse av å sitte i en karusell. Dette var til tider så stressende at jeg bare måtte lukke øynene og lene hodet tilbake. Det var helt umulig å få med seg hva som skjedde. Hva, hvem blre drept nå, ble noen drept? Fikk hun et kuttpå seg? Åh, hvor kom han fra, var han der hele tiden? Nei, kameraføring er alene nok grunn til å trekke ned filmen mange karakterer.

Men det er ikke bare kamera som oppførere seg merkelig. Filmen baserer seg på at vi skal følge Katty, som en ydmyk storesøster som passer på søsteren sin. Hun er en meget dyktig jeger, men har ingen sosiale antenner. Vi skal heie på denne damen. Men jeg aner ikke hvorfor. Jeg får mer lyst å heie på gutten fra distriktet. Han har karisma, men tror ikke på seg selv. Han har en selvoppdsgelsesferd å gjennomføre. Hun vil bare bli ferdig med det, og aller helst unngå alt. Jeg klarte ikke bli knyttet til henne. Hun var kjedelig, ovenpå, og manglet utstråling. Hun var bare en uheldig jente som ble valgt ut til å være med. Bare at hun meldte seg, da.

Underveis skal alt dette vises på TV for de som ikke deltar. Dette er e stort show. Virkelig! Men det kommer aldri frem hvorfor dette knytter sammen distriktene, hvorfor folk liker showet, eller hvordan det presenteres til publikum. Det er korte klipp fra en kommentatorbod der to menn snakker om kostymene til deltakerne. Jaha, er ikke dette som å se på E! kanalen? Og så kommer det noen kjipe intervju. Intervju med deltakerne. Visstnok har tusentalls med mennesker tatt seg bryet med å kle seg i sitt beste og møte opp på dette teateret. Og hva skjer? Jo, de snakker bare litt løst. «Hva var dine siste ord til lillesøster?» Dype ting, altså.

Men vent, det er mer! Sponsorene! Under kostymedramaet og all opptrening, får vi aldri inntrykk av at det er noen intriger. Deltakerne bare trener. Og under slt dette skal rike folk bestemme seg for å hjelpe deltakerne i arenaen. Og det er ekstreeeemt viktig å bli likt. Katinka gjør det visst godt, og får mest poeng av alle. Men disse sponsorene, de gjør ingen ting. Det hender at hun får et par hjelpefallskjermer underveis, men det virker mer som en tjeneste fra hennes mentor. Og mentoren, han er et kapittel for seg selv, fra å være håpløs alkoholiker i det ene øyeblikket, til å være en god hjelper deretter. Og dette var det guttekandidaten som ordnet. Hvor er hans historie?

Terningkast: [?]

Men la meg til slutt si at det var en underholdende film. Den virket lang, og det var nok fordi den varte 2t 24m. Var den verd kinopenger? Ikke for meg. Men det var veldig enkelt å prate negativt om filmen etterpå. Dette er slakt arbeid fra regissør, og ansvarlig for kameraføring burde få fyken. Og Caesar har ledet dette TV-showet så lenge?! Nei, beklager, det er som sagt altfor mye å sette fingeren på her.

Ingen relaterte poster.

Først og fremst må jeg bare si at dersom du ikke har spilt originalen, så vet jeg ikke om dette er noe for deg. Har du spilt og digget originalen slik jeg gjorde, så er dette et must. Dessverre ingen mulighet for multiplayer, men en kamp mot AI-en fungerer godt det også, lik originalen. Som du ser på menyene er alt helt likt som før. Trykk her og trykk der for å endre på innstillinger som Indianere, Storm, Forsterkninger og ellers som før. Det digger jeg.

Den gjenkjennelige menyen med samme valg som før

Kartet fra starten av første scenario

Toget kjører trygt. For denne gang.

Kartet er likt som før, med indianere i vest, butikk rett under, jernbane gjennom staten og det vanlige «Risk»-oppsettet med regioner som kan overtas. Du flytter en armé ett felt. Kommer du mot en motstander er det krig, og kommer du ellers over tog eller fort, så blir det minispill. Her er den største forskjellen fra originalen. Men sjekk ut kartet først.

Å ta over fort og å kapre tog er ganske annerledes. Det er nok på grunn av overgangen til touch-skjerm. For å ta over eller å forsvare et fort er prosedyren helt lik. Du er én mann som må stå imot 13 fiender. Du har 4 liv i utgangspunktet, og dette fungerer som et godt gammeldags shootout i arkade-stil. Du gjemmer deg bak en tønne og skal skyte mot fiender som også gjemmer seg. Plutselig dukker de opp, og det handler om å være først. Her må jeg si at jeg savner den gamle metoden hvor du løper deg bortover fortet og stanser skurker.

Her forsvarer jeg fortet. I motsatt tilfelle er bakgrunnen et fort.

For å angripe tog ligner det litt som tidligere. Bare denne gangen skal du ri på hest, unngå fiender som kommer flyvende mot deg, og unngå å bli truffet av grener fra trær på veien. Du har igrunnen god tid på å komme med reaksjon, og det er lite utfordrende. Her savner jeg også litt den gamle, men dette minner i det minste litt om den, kontra det å ta over fort.

Kapre et tog? Null problem, bare skaff deg en hest!

Men så kommer den største utfordringen ved å gå over til touch. Nemlig kampene. I gamleversjonen måtte du være kjapp på tastaturet, veksle mellom de forskjellige troppene, bruke tid på å fyre av kanon, endre formasjon før de faller i elva eller utfor stupet, passe deg for fienden og så videre. Og alt skjer i full fart. Det går ikke så greit med touch. Så de har automatisert en del, blant annet pathfinding. Du drar en tropp til hvor de skal angripe, så finner de veien selv. Men formasjonen må du endre selv.

Kanonene skyter automatisk, bare hvor du ber dem om å skyte. Så det er grei skuring. Kampene er kaotiske og det er ikke bedre ved at du har dårlig kontroll over enhetene. Likevel, dette er det minispillet som er mest tro mot originalen, og det er virkelig ikke lett å vinne hver gang. Heldigvis.

Kampen over elva byr på mange utfordringer

Sluttvis må jeg bare si at dette er en flott tur til nostalgialand. Men, det er kortvarig. Spillet er som spillet var, nemlig lite dybde, og egentlig ikke så mye nytt fra gang til gang. Så har du ikke prøvd det før, vet jeg ikke om det er noe for deg. Har du gode minner fra oldtiden, så er dette et fint kjøp. Helt greit spill, og meget kortvarig.

AppStore-lenke.

Ingen relaterte poster.

Klarer du gjette hvor på stien dette er fra?

Tok årets første tur til Preikestolen i dag. Endelig er det trygt å traversere de ellers glatte steinene på veien, og endelig hadde jeg en fridag til å gjøre det på. En fridag sammen med Anne-Marije og en fridag med det perfekte turværet. Ikke for varmt og ikke for kaldt. Solen holdt seg bak skyene på veien opp, og glimtet til en gang i blant for å si «her er jeg!» og varme oss opp litt på veien.

Jeg har så mange bilder fra Preikestolen ellers at denne gangen tenkte jeg det var greit nok med å bruke iPhonen og lage noen 360-bilder ved hjelp av Microsofts Photosynth. Kjempeflott mulighet å ha i lommene, og burde brukes oftere fra stedet man kunne tenkt seg å se litt med av, enn bare det ene kjente bildet. Preikestolen, for eksempel. Alle vet hvordan den ser ut. Men hva med alt rundt? Det finnes sikkert fra før, men jeg ville også bidra litt.

Så bildet fra innledningsvis er i midten av den andre oppstigningen på veien til topps. En naturlig pusteplass for mange. Ikke lett å holde en jevn overgang med sol som kommer og går, men du får med deg det viktigste. Det er ganske så bratt videre.

Så dette er altså selveste Preikestolen fra sin kjente profil. Til venstre ser du den fantastiske Lysefjorden, og i enden har du Lysebotn. Litt til høyre og hundrevis av meter lenger opp er Kjeragbolten. Du kan ikke se den, men det er en betraktelig skumlere og mer krevende tur.

Så litt klatring videre avslører hvorfor denne «steinen» er så spesiell. Den stikker rett ut som en firkant fra «basen». Fra fjorden er den også synlig og spesiell, men langt fra så majestetisk som herfra. Det å stå langs kanten gir et godt magesug, og høydefølelsen kommer momentant! Jeg er ikke glad i høyder, og holder meg derfor et passende stykke unna kanten.

Neverdalsfjellet ligger like bak Preikestolen. Toppen dens ligger 694 meter over havet. Herfra kan man se alt fra Stavanger og helt til Lysefjorden. Bildet er som nevnt tatt fra iPhone, og kvaliteten er deretter. Bildestykkene er ikke i full oppløsning, og det er jo for at programmet skal kunne håndtere dataene i en akseptabel hastighet. Vil jo gjerne bruke telefonen også!

Her er altså turen. Flott tur å gå. Husk: ikke gå med stiletthæler.  Ikke gå i MC-klær eller ta med deg hjelmen. Ikke ta med oldemor. Ikke forsøple på turen. Hvorfor sier jeg alt dette negative? Fordi det er så altfor mange som gjør det. Resten bruker sunn fornuft!

Ingen relaterte poster.

Hvis du vil ha litt skriftlig og fyldigere informasjon kan du jo sjekke Sveinmains liste over dag 2, dag 3 og den siste dagen, eller min egen rapport fra langhelga.

Det har vært litt problemer med at videoen stopper opp. Hvis den gjør det, se den direkte hos Youtube.

Relaterte poster:

1. Spill-gasme i oktober! Tenk deg et stort rom. Rommet har mange bord og...

Dette er en ren kopi av innlegget på Preikestolengamers.no , men tenkte å fyre den opp her også

Torsdag

Bare en del av lokalet var tilgjengelig for bruk denne gangen, men det skulle åpnes for mer neste dag. Ikke mange hadde møtt opp så tidlig som oss, så vi fikk være med på å se mye av arrangementskomiteens arbeid, og bli familiære med kafeen.

Siden det var Norgesmesterskap i Qwirkle, møtte det selvsagt øves på. Jeg spilte med Anne-Marije og en fra Nomad jeg dessverre ikke husker navnet på. Reglene er fremdeles enkle å komme inn i, og jo mer man spiller, jo mer taktisk blir man. Jeg spilte med to nybegynnere denne gangen, og følte kanskje derfor en del mestring av spillet siden jeg fikk den ene Qwirkle etter den andre. Spillet er kjapt og har flotte komponenter, og det er to pluss i min bok. Så i dag var det definitivt HOT.

Martin Wallace har kommet ut med et nytt spill med et stort navn, nemlig Ankh-Morpork. Litt motvillig satt jeg med ned og spilte det, for jeg er ikke storfan av Martin Wallace og har bare akkurat begynt å lese om Discworld. Men humoren så langt var god, og jeg hadde lyst å se hvor mye jeg kjente igjen av figurer og lokasjoner på brettet. Vi spilte Collector’s Edition, der man bruker trebrikker for penger, har litt større kart, og tallet mellom 7 og 9 blir aldri nevnt, selv ikke på den 12-sidete terningen. Dette ga absolutt mersmak, og jeg koste meg da jeg spilte det, selv uten særlig kjennskap til universet. Spillet sluttet som forventet, og Monica Elida gikk av med seieren, med Sigvald, Anne-Marije og meg selv liggende igjen i rennesteinen. Så HOT er vel ordet å bruke her. Anne-Marije ble såpass imponert og likte tematikken så godt at Deluxe-utgaven ble bestilt så snart vi var tilbake på søndag! Denne utgaven inneholder ekstra kule figurer.

En fryktelig dårlig middag senere, så ble det tid til et spill til. Jeg holdt meg unna kvalifisering av Qwirkle denne dagen, måtte spare de små grå til neste dag. Kveldens siste spill ble introdusert av Ingmar til Geir Harald, Frode og meg selv. Spillet var rimelig enkelt å komme inn i, og som alle vet så bruker man skjell som valuta på øyene i Hawaii. Eller… I spillet gjorde man det, sammen med føtter for å bevege seg. Valgene var ikke enkle, og noen små tilfeldigheter kunne snu om på strategien din. Prisene endres fra runde til runde, og inntekten går ned med mindre man har planlagt det godt nok, på bekostning av poeng. Mye å tenke på her med balansering av økonomi og ikke minst hva du tror spillerne før dg kommer til å gjøre. Forelpig er dette HOT for meg, men jeg vil gjerne prøve det på nytt og se hvordan et nytt tilfeldig oppsett har å si for opplevelsen.

Fredag

Kom fredag, og nye spill! Godt med frokost på hotellet og slappe litt av. Vi var tidlig på lokalet i dag. Litt for tidlig, kanskje. De hadde nettopp åpnet opp til det større rommet ved siden av, og ting ble flyttet om på og ommøblert. Jeg fikk satt opp mobilen min opp mot det største rommet, og gikk så ut i sentrum for å oppleve Haugesund og hva det hadde å tilby. Da vi kom tilbake var det kommet noen flere folk, og det var mulighet for å spille noe igjen.

Det kurvede Crokinole-bordet fra Einar stod godt representert også denne gangen, og det er et bord som virkelig viser igjen. Veldig mørkt og blankt bord, og tar stor plass. Det ser meget bra ut, og det har – som Sveinmain sier – helt sikkert blitt mer kurvet nå enn tidligere. Crokinole er absolutt en HOT, og jeg tror ikke jeg kommer til å endre mening med det første. Her går det på knipseevne og planlegging om du er flink nok til det. Spilte dette noen flere ganger, og meldte meg på turnering. Jeg kom to hakk videre, men så møtte jeg Black Ant i kvartfinalen og ble sønderknust. Og det var første gang jeg ikke spilte med sorte brikker. Mystisk!

Turnering var det også i Table Curling og PitchCar. Table Curling er et fint selskapsspill som er kjapt å spille og skape litt leven om stemningen er god nok. Hadde aldri helt skjønt reglene her før i dag, selv om jeg har spillet selv hjemme – dog uten vedlagte regler. Jeg tapte mot Anne-Marije i turneringsspill, og sa takk for meg for denne gang i dette spillet. I en fight som Crokinole vs. Table Curling så vinner Crokinole hver gang. Så Table Curling er litt LUNKEN akkurat nå.

I påvente av PGere som skulle bli ledige for et spill senere på kvelden, så fyrte vi løs med The Resistance! Dette er et rent partyspill, men likevel så er det ikke, for det skaper jo konflikter og anklager mot hverandre.  I Resistance så er det et gitt antall med forrædere og et gitt antall motstandere. Motstandsbevegelsen er sett på som de «snille» i spillet, men alt er jo relativt. Med 8 spillere er det 5 snille og 3 slemme. I begynnelsen skal startspilleren velge seg ut et lag, og laget skal stemmes på. Om det er flertall for laget, så blir det oppdrag. Da skal de som er i oppdrag legge ut suksess eller feil, og dette gjøres med skjulte stemmer. Om bare én stemme er feil, så tapes oppdraget. Neste gang må det inkluderes én til i oppdraget, og da blir det vanskelig å finne ut hvem som kan være evt. synder. Det laget som først klarer 3 av 5 oppdrag vinner. Og det var mange anklager. Eneste problemet jeg hadde var symbolikken. Da jeg fikk kortet mitt som viste om jeg var agent eller motstander, spurte jeg om symbolet og fikk det bekreftet, det samme gjorde Frode. Men på slutten så viste det seg at Frode og jeg var agenter, altså onde, men vi trodde vi var snille. Bare Ingmar gjorde det riktig. Karl Thomas, Sigvald, Geir Harald og Katherine gikk derfor av med en ufortjent seier, men det var bare en ekstra morsom avslutning. Absolutt HOT, og har gått til bestilling av det.

Saulius var opptatt i Qwirkle-kvalifisering, og vi andre ventet på ham ved en filler. For Sale ble det, og Sveinmain viste det entusiastisk frem og presenterte det. Black Ant, Kim, Pift og meg selv var med, og lurte på hvordan dette kom til å bli. Dette viste seg å være et meget kjapt spill, oppdelt i to faser. I første runde skal man kjøpe tomter for penger. Når alle har fått like mange tomter i de første rundene, går det til fase to. Da skal man bruke tomter på å kjøpe seg penger eller aksjer, husker ikke helt. Når alle har kjøpt ferdig, er det den som har mest penger som vinner, inkludert de pengene de eventuelt hadde med seg fra fase 1. Jeg vant første omgang, og så ble det spilt på nytt. Da vant jeg ikke. Følelsen over spillet var ikke særlig godt, og må sette det på NOT-listen min.

Så var det dags for selve storspillet. Eclipse kom på banen, og Kim, Saulius og Black Ant var med, hvor Polarsiddisen og Saulius var nye i spillet. Først satte vi oss i det store rommet, men da jeg begynte å forklare reglene, så skjønte vi fort at ingen hørte hva jeg sa, og jeg hørte knapt meg selv, grunnet veldig dårlig akustikk i rommet. Vi forlyttet oss til kafeen, og her var det lunt og koselig – og ikke minst stille! Vi valgte farger først, og det var gjerne litt dumt da fargene ikke stemte overens med rasefargene. Men det gjorde ikke noe, og vi satte i gang! Black Ant ble nok en gang sin krigerrase, og jeg bygde meg fort opp et forsvar mot et kommende angrep. Trodde jeg. Men siden jeg gjorde nettopp det var jeg kansje ikke et så fristende mål. Kim hadde misforstått noen kampregler og mistet hele flåten sin på den måten, men Saulius ble likevel trengt inn i et hjørne. Black Ant gjorde det godt, og hadde mye ressurser disponibelt. Mot slutten fikk jeg bygget noen orbital stations og fikk dermed noen ekstra handlinger mot slutten. Jeg tenkte å angripe Kim på slutten, men var en runde for sent ute, og hadde ikke tjent noe på det. Black Ant vant igjen, men denne gangen var det ikke et så stort sprik mellom poengene som sist. Lurte du på om dette var HOT eller NOT? Definitivt HOT!

Lørdag

I dag var det voldsomt mange turneringer og det var vanskelig å finne ledige folk til å spille noe annet. Men for en gangs skyld klarte jeg å kapre Einar til et spill, og det ble Black Friday med han, Morten, Saulius og… nok en person jeg ikke husker navnet på! Men Hanne kom og tok plassen hans underveis, da det skulle spilles Magic-turnering. I Black Friday skal du kjøpe og selge aksjer for så å kjøpe sølv. Men spillet prøver å simulere børsen, og det betyr at ingen har kontroll på noe, bare en viss anelse hva som er tilgjengelig i markedet og hvordan prisendringen kommer til å bli. Men man vet aldri om de sorte koffertene, de kan komme når man minst ønsker dem, og det gjorde de. Det var vanskelig å forutsi markedet og vanskelig å ha kontroll på hva som ble gjort. Spillet virket bra og jeg fikk etter hvert følelsen over hvordan man kunne få litt kontroll, eller i det minste kunne legge en plan. Men den kom for sent. Så foreløpig er dette en NOT, men jeg vil gjerne prøve det igjen, har på følelsen av at neste gang blir mye bedre.

Og jeg måtte selvsagt prøve meg på Ankh-Morpork igjen, denne gang med Marog og Pift. Vi prøvde å få til teamplay, men grunnet Alhambra-turnering så ble det ikke noe av. Uansett så spilte vi på Deluxe-utgaven, og det må sies at det ga enda mer mersmak. Denne gangen var jeg mer klar over hvilke roller som kunne være med i spill og prøve å forhindre de andre at det ble noe av. Marog var veldig flink til å skaffe seg penger, og Pift prøvde febrilsk å få trouble-markers ute på brettet. Jeg måtte ha kontroll på 5 områder, og det innså jeg at jeg ikke klarte. Marog vant da bunken gikk tom. Bare mens vi begynte å rydde fant jeg en bunke med ekstra kort som skulle vært med i spill, men disse ble rett og slett glemt. Uansett var alle klar over at bunken snart var tom. Spillet ligger definitivt på HOT-lista.

Til slutt var det dagens hovedrett, nemlig Battlestar Galactica. Vi fant en rolig plass i kafeen og spilte med 6 spillere denne gangen, og kun Pegasus-utvidelsen uten New Caprica. Jeg har alltid likt dette spillet og har det som et av mine favorittspill, men denne gangen ble opplevelsen dessverre ikke så god. Det var mye som tok tid og ting som ble mer innviklet enn nødvendig. Kaoleena, Marog, Sigvald, Karl Thomas og representanten fra Hyperion var med, og Anne-Marije var innom. Hele sesjonen tok mange timer. Det er fremdeles på HOT-listen min, men håper virkelig dette ikke ga avsmak for våre to nye. Det ble en «tidlig» kveld, og klar for turneringsfinaler dagen derpå.

Søndag

Sukk. Søndag. Siste dag. Mye venting da det var finale i blant annet PitchCar, Crokinole og Table Curling. Men det måtte gå sin gang. Fikk gjort unna noen småspill i farta. Kim gikk rundt og håpte på Age of Gods, men det var dessverre ikke nok tid til å få det til. Jeg måtte delta i Crokinole og PitchCar-finalene, og andre måtte i Alhambra og Qwirkle, så det var ingen storspill som fant veien for meg den dagen. Men Beowulf hadde jeg lovet Anne-Marije å spille iløpet av MW5, og det ble det også, med Kim som tredjemann. Beowulf er som kjent en re-themet utgave av Kingdoms, og ser man bort fra at temaet ikke bidrar i det minste til spillet, så er det ganske fornøyelig. Det har vokst på meg, og jeg legger dette på HOT-listen. Fantasy Flight holder på i disse dager med en ny print av spillet Kingdoms, og det kan fint anbefales.

Jeg fikk prøve spillet Chairs, et spill der man skal stable stoler oppå hverandre og forhindre at det faller overende. Det var en artig mekanisme med alle de forskjellige stolvariantene, noen med hull i, andre med hakk og også helt vanlige stoler. Det var ikke lett å få stolene til å matche helt, alltid. Artig spill, men ikke et jeg kommer til å finne frem, så dette blir på NOT-listen min. Gøy for barna. Plutselig måtte jeg til PitchCar-turnering.

Det var semifinale i PitchCar, og jeg var god nok (les: heldig) til å komme videre. Jeg fikk enorm drahjelp fra en annen spiller som kastet figuren min fra 4. plass til 1. plass. Plutselig var det min tur, og jeg lå i ledelsen på siste runde. Jeg gikk videre til finalen, og der ventet det noe stort, nemlig Sveinmain og Black Ant som begge hadde kommet videre! Tre PG-ere i samme finale. Da betød det helt sikkert at ingen av oss kom på pallen. Det var mye kniving mellom oss, og posisjonene endret seg flere ganger. Men vi måtte bøye oss i støvet for Matthias (?) som gikk seirende ut som vinner av PitchCar-turnering MidWinter 5! Sveinmain sikret seg sølv, og jeg fikk bronse! PitchCar er et morsomt spill, men jeg spiller det nødig utenfor slike turneringer. Så for meg blir det naturlig å ha den på NOT-listen. Kjekt et par ganger i året.

Men turnering i Bluff er det jo en del spenning rundt! Det ble 2 bord med 6 deltakere per bord. De 3 som vant gikk videre til å møte de 3 vinnerne fra det andre bordet. Det som er genialt med Bluff, er at det kan spilles mot alle aldre og ha mange deltakere samtidig. På mitt bord ble det 3 barn og 3 voksne. Jeg hadde skikkelig problemer med å lese de små, og han til venstre for meg var flink til å påpeke at det ikke lønner seg å bløffe. Jeg røk ut med mine siste 3 terninger på én gang, men det var en fin runde med bløffing. Blir sjeldent lei av dette spillet, så det kan umulig bli en NOT, derfor en HOT!

Aller sist fikk jeg prøvd Mondo nok en gang. Jeg har spilt det noen ganger med PG fra før, så jeg tenkte jeg kunn fintrene litt før Mondo-turneringen og se om det var noe for meg. Anne-Marije og jeg slo oss ned for en tomanns-runde, og første runde gikk helt greit. Dette var uten utvidelsesmodulene. Men neste runde ble helt i lås, og jeg fikk ikke fylt halve planeten engang. Det var akkurat som om jeg ikke ville klare det. Opplevelsen ble derfor dårlig, og blir en NOT for meg.

Jeg måtte dessverre dra midt i premieutdelingen for å rekke hurtigbåten, og jeg gikk glipp av bronsemedaljen i PitchCar. Kaoleena og Marog tok den med seg til meg.

Til slutt vil jeg takke hele Haugaland Brettspillklubb for nok et fantastisk opplegg! Ser frem til MidWinter 6, og forhåpentligvis PG-Summer 1! … ??

Ingen relaterte poster.

Bildene gjennom vinduet sammen med video ble helt forvrengt. Glasset ødela altfor mye. Men jeg måtte gå. Og tok og filmet mens jeg gikk ut. Det ser ikke akkurat ut som at rådyrene hadde det travelt med å komme seg avgårde.

Ingen relaterte poster.

Nå er det et nytt fenomen på nettet, nemlig Kickstarter. Dette er langt fra en ny sosial plattform, men det er noe som krever at mennesker deltar for at det skal ha noen verdi. Navnet er meget passende for hva det står for, nemlig å sparke noe i gang. Her kan (foreløpig bare amerikanske) idéskapere få hjelp til å få produktet eller ideen sin ut i live. Det som skjer er at de legger ut en slags søknad til deg som forhåpentligvis apellerer til deg slik at du gir dem penger for prosjektet sitt. Men du gir ikke bare pengene bort til noen; for i Kickstarter så er det lagt opp til at alle som bidrar også får noe igjen for pengene sine. Eksempelvis får du være en av de første som får produktet deres i posten, og det er jo nettopp derfor du ga penger til dem i utgangspunktet, for du likte produktet og ville gjerne se det komme i produksjon!

Selv om du støtter et prosjekt med penger så trekkes ikke pengene fra deg med en gang. Når noen setter i gang et prosjekt, har de vanligvis 30 dager på seg til å komme opp til et visst beløp, et beløp de må ha for å i det hele tatt få i gang produksjonen av ideen sin. I mitt tilfelle har dette ofte dreiet seg om brettspill. Designeren trenger et visst beløp slik at fabrikken ser det lønnsomt å printe kopier av spillet. Og de printer ikke uten penger. Hvis spillet får beløpet de trenger, så vil det – når tiden er ute – trekkes penger fra alle som har «forhåndsbestilt». Og etter en stund så får de produsert ideen sin, og du får belønning avhengig av hvor mye penger du har gitt.

Jeg skrev jo om Joulies her forleden. Det var et Kickstarter-prosjekt. Jeg ga et visst beløp, som gjorde at jeg fikk 5 slike bønner samt en filtpose å ha dem i. Andre belønninger var en spesialdesignet thermokopp og en boks og noe annet. Jeg valgte den billige løsningen, siden frakten til Europa var såpass dyr. Det er ulempen med prosjektet, de tillater kun amerikanske borgere til å starte prosjekt, så alt blir sendt derfra. Så jeg er er litt kritisk når frakten koster mer enn produktet. Eksempelvis kom D-Day Dice ut i Kickstarter-form. Jeg hadde veldig lyst på dette. Men spillet kostet $35, og frakta kostet $50… Da droppet jeg det. Men det var bare såvidt.

Sist fikk jeg Dragon Valley, et Tower Defense-brettspill. Et av de første, om jeg ikke tar helt feil. Det spilte vi nettopp i PG. Så fikk jeg Alien Frontiers, og venter på utvidelsen i løpet av neste måned. Dragon Valley ga jeg penger til i oktober i fjor, så det har tatt en stund før det ble produsert. Et spill som har tatt enda lenger tid er … kommer faktisk ikke på navnet engang. Et togspill. Men designeren har vært flinkt til å komme med oppdateringer på hvorfor det tar så lang tid. Det er produsert i Kina, og det har vært en del språklige misforståelser og mer til. Rolling Freight var navnet. Andre spill jeg har gitt penger til er Rise!, Glory to Rome Redesign, Pizza Theory og et iOS-spill som heter Star Command. Ellers ga jeg penger til dette prosjektet, som hvis eneste belønning for meg var et soundtrack og gleden av å se kunsten som ble muliggjort takket være meg:

Little Tybee – «Boxcar Fair» from Little Tybee on Vimeo.

Jeg syns Kickstarter er en spennende idé. Her får man mulighet til å lage prosjekter som vanligvis hadde krevd en lang prosess mtp å få dette produsert av selskaper, og heller gå direkte til forbrukeren, nemlig deg. Sjekk www.kickstarter.com og bla deg litt gjennom, så finner du helt sikkert noe du finner interessent.

Det aller siste prosjektet som har tatt helt sinnsykt av er prosjektet fra Double Fines eventyrspill med selveste Tim Schafer i spissen. De har så langt fått inn over 2 millioner, og de ønsket bare 400.000. Det tar jo kjempelang tid før spillet er ferdig, men det er gøy å være med på det.

Ingen relaterte poster.

Ferja er på tide, så lenge motoren går eller været holder seg. Takk til Berit og Emil-stormen som gjorde valget lett for meg. Ryfast er et prosjekt for å fjerne ferjer og bygge tunnel mellom «øya» jeg bor på og fastlandet. Problemet er at prosjektet er så sinnsykt dyrt. Nevn dette ordet for enhver lokal innbygger, og du har en god debatt i gang

Ingen relaterte poster.

Men! Nå er jeg altså snart oppe i 50 videoer. Jeg er i gang med #48, så hva kommer #50 til å bli? Hvis du har forslag og ideer, tar jeg gjerne imot dem.

Her er altså mine videoer pent og pyntelig listet opp i en fin Youtube-strøm. For å abonnere på videoene mine kan du gå til BGG-lista mi (alltid oppdatert) og evt. legge til RSS-feed.

Relaterte poster:

1. Stop-motion rally Siden jeg begynte med brettspillvideoomtaler så har jeg kommet til...
2. Greenscreen-setup Med store krefter kommer stort ansvar. Ok, det høres litt...

Det var en gang en prest som kom ut til bonden på jordet og spurte:
-Har du kald kaffe?
-Nei, svarte bonden.
-Å ja, sa presten og gikk avgårde igjen.

Neste dag kom han igjen ut til bonden på jordet og spurte:
-Har du kald kaffe?
-Nei, svarte bonden.
-Å ja, sa presten og gikk avgårde igjen.

Dagen etter kom presten igjen og spurte:
-Har du kald kaffe?
-Nei, svarte bonden.
-Å ja, sa presten og gikk avgårde igjen.

Da bonden kom hjem tenkte ha at han skulle ta med kald kaffe til presten. Og som ventet kom presten igjen og spurte:
-Har du kald kaffe?
-Ja, i dag har jeg med kald kaffe til deg!
-Så fint da! Kan du varme den opp?

En fantastisk vits! Beklager den, men det handler selvsagt om kald og varm kaffe. Hvor ofte er det ikke at når du er på kafé, så får du en kaffe som er så varm at du ikke klarer å drikke den med en gang? Så begynner du selvsagt å gjøre andre ting, som å snakke med de du er eller lese litt i avisa. Og plutselig kommer du på at «å ja, jeg har jo kaffe!». Du siper inn en slurk, og må nesten spytte den ut. Den er kald…

Her er en liten løsning til deg: Coffee Joulies! Jeg har mekket i stand en liten video som forklarer det meste. Jeg kan bare si én ting: sjekk http://www.joulies.com/ regelmessig, og bare gled deg

Disse metallbønnene inneholder et stoff som tar til seg varmen fra væsken rundt. Men ikke nok med det, når den begynner å kjøle seg ned igjen, så avgir den varmen sin. Den meste av varmen forblir altså i bønnen, så energien går til å holde kaffen varm lengre. I praksis betyr dette at du kan drikke kaffen tidligere enn før, og i tilfelle du glemmer den likevel, så holder den varmen lengre.

Ingen relaterte poster.