Omtale: Hobbiten – Smaugs ødemark (Film)

Truly songs and tales fall utterly short of your enormity, O Smaug the Stupendous.
– Bilbo

Opplevelsen min av den første filmen hadde virkelig satt sine spor. Smaugs Ødemark var ikke en film jeg bare måtte se lenger. Det var en film jeg ville se, helt klart, men ingen hast. Men likevel endte jeg opp på premieren til filmen, og det i 3D. Men denne gang, ikke i 48 bilder i sekundet, noe jeg fant veldig forstyrrende fra den første filmen. Og hvordan var den?

Filmen starter 12 måneder før vi forlot dem i den forrige filmen. Vi ser Gandalf treffe Thorin for første gang og får et glimt i hvordan det hele startet. Så er vi tilbake til dvergegjengen vår og Bilbo

Etter den lille introduksjonen er det rett på sak. Vi plukker opp kort tid etter vi forlot dem i forrige film og følger dem videre inn i en skummel ferd gjennom en syk og døende skog, fyllt med farefulle og enorme skapninger som er ute etter å spise deg. I tillegg til orkene som forfølger dvergefølget, selvsagt. Som forventet får vi se enormt vakre landskap vi tidligere ikke har sett og et godt lydspor som tar oss med på ferden.

Det var én ting som irriterte meg sterkt med En Uventet Reise, og det var at det ikke fantes noen fare for selskapet til noen tid. De hadde stålkontroll på alt og pløyde seg gjennom alt som varmt kniv gjennom lunka smør. Jeg fikk en positiv opplevelse denne gangen. De er lang udødelige og de har sine problemer med å slåss. Likevel så får jeg ingen følelse av frykt for alvene som dukker opp og slåss, for de er virkelig uovervinnelige (vel, de viktigste av dem, i hvertfall). Men det er ikke alvene det handler om, så det kan jeg tilgi. Men det skal sies at alvene har særs mye flaks i kampene sine, noe som egentlig fremhever at de ikke er udødelige, for uten flaksen hadde det virkelig gått ille.

Og der det er flaks er det ofte litt humor. Dette er heldigvis en film som har humor. Med 13 forskjellige dverger, en hobbit og en trollmann hvor alle har særs forskjellige personligheter så skulle det bare mangle. Bombur kommer fint frem i denne filmen når man egentlig forventer det minst – og det fungerte fint. Det ble et gledelig pust i bakken i de intense kampscenene. Noen av kampene glemmer gjerne at de må slutte av, men de holder seg akkurat innenfor grensen til at det føles trøttsomt.

Hvor blir det av Smaug da? Filmens tittel er riktignok Smaugs ødemark, så man skulle tro at han var hovedpersonen denne gangen. Faktisk blir det et dypere innblikk i The Necromancer og ondskapen som bygger seg opp i bakgrunnen. Vi får ytterligere forklaring på Gandalfs fravær, noe som ikke blir forklart i boka. Og ja, det er veldig mye i filmen som ikke står i boka. Denne gangen passet det bedre inn enn tidligere og det var ikke dårlig gjennomført. Jeg har – for denne gang – akseptert Azog som er på jakt etter dvergene og hans rolle i historien.

Men Smaug uteblir. Ganske lenge. Det er en lang ferd til Ensomhetsfjellet, tross for at de er ganske nærme. De skal gjennom flere utfordringer før den tid, og det er noe som bidrar sterkt til historien, mens andre ting gir en mer romantisk tilnærming til en av sidehistoriene. De har tatt seg enorm artistisk frihet denne gangen. Men selv om alt dette er godt og vel, så fører det til at det tar enda lengre tid før Smaug kommer frem på lerrettet. Når han først viser seg, syns jeg det kommer godt frem hvordan Bilbo tilnærmer seg denne enorme skapningen, som forøvrig er veldig enorm. Samtalen deres har fin kjemi og situasjonen er spennende.

[terningkast:17]

Jeg visste at det kom til å komme en tredje film i serien. Smaugs ødemark har et fint tempo og bringer historien videre på en god måte – uten å føles som en transportetappe. Men så plutselig er den ferdig. Det er ingen myk overgang slik vi er vant med fra Ringenes Herre eller En uventet reise. Den slutter helt brått, når du kanskje minst forventer det. De kunne like gjerne smelt på en «to be continued»-sak som de gjør på enkelte TV-serier, eller «bytt disk» på bluray-spilleren for å holde deg på pinebenken frem til neste sesong. Men jeg ville gjerne hatt en mykere avslutning enn dette.

Alt i alt er jeg mye mer fornøyd med Smaugs ødemark enn En uventet reise. Masse godt innhold, en historie som nesten står på egne ben og spenning i lengre deler av ferden. Men jeg lurer virkelig på hva de kommer til å gjøre med den siste filmen. Hva er det som gjenstår nå som kan rettferdiggjøre 3 timer til med Hobbiten – uten å ta seg enormt mange friheter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *