Omtale: Taken 2 (Film)

Listen to me carefully, Kim. Your mother and I; are going to be taken. And people are gonna come for you to.

-Bryan Mills

Den første Taken var skikkelig bra, husker jeg. Temaet der, ikke minst. Menneskehandlere som ikke bare handlet mennesker men mishandlet dem også, og solgte dem som sexslaver og andre ufyselige ting. Liam Neeson i rollen Bryan Mills, var sterk i den filmen, og gjorde alt han kunne – skydde ingen midler – for å finne tilbake til sin datter. Det var brutalt, men det var moro. Ikke minst fordi de slemme faktisk fortjente det de fikk. Og nå kom det altså en oppfølger. Jeg var spent, var dette en «oppfølgerfilm», eller en ordentlig fortsettelse?

Taken 2 tar faktisk tråden videre fra den forrige filmen. De skurkene som ble drept da, de hadde selvsagt familie, med kone og barn, og barnebarn. De er ute etter hevn, og får fort vite at Bryan Mills vil befinne seg i Istanbul snart, sammen med ekskona og datteren. Og det tar ikke lang tid før han skjønner at de blir forfulgt. Han begynner straks å gi instrukser til kona om hva hun må gjøre, uten å forklare hvorfor. Så ringer han Kim og forteller henne hva hun må gjøre. Han skjønner alt med en gang. Unntatt hvorfor de er ute etter ham.

Men det er problemet også med filmen. Han skjønner alt. Han vet alt. Det er ingen utfordring i denne filmen. Du ser ham aldri miste befatningen eller føle seg presset. Han har stålkontroll! Dessverre. Han gjør igrunnen alt perfekt fra første øyeblikk, i hvertfall der han har kontroll over situasjonen. Dette er ikke en spenningsfilm, men en fortelling om en mann som dreper skurker og redder dagen sin. Men til hvilken pris? Det skal jeg ikke røpe.

Dette uttrykket har han gjennom hele filmen, unntatt når han ler.

Det er flere ting som ikke stemmer her. Han gir som sagt instrukser til kona si. Han sier dette én gang. «Gå inn i butikken og ut baksiden. Gå så til venstre, og så første til høyre. Når du kommer ut, går du til venstre.» Ok, jeg har nesten mistet tråden alt. Men vent! Det er mer. «Der ser du en butikk ved navn blablabla, gå inn der. Følg veien til du ser et flagg, da går du til høyre. Følg veien til du kommer til en rød korridor. Gå ned trappen. Så går du til høyre og fortsetter til den Amerikanske Ambassaden.» Fikk du med deg det? I en presset situasjon? Hvor du er forvirret fra før av? Ikke? Ikke jeg heller. Men det gjorde hun.

[terningkast:10]

Før alt dette begynte fikk vi vite at datteren hadde strøket oppkjøringen for billappen 3 ganger allerede. Hun fikk det ikke til. Mens i denne filmen får hun oppgaven å kjøre bil. I full fart, gjennom gater og smug, forbi politibiler og skurker, og svinge kraftig og godt, kjøre med riktig gir osv osv. Hun gjør jobben altfor godt. Det blir helt unaturlig og teit, rett og slett.

Alt i alt var det en underholdende film. Men den var for å si det mildt: tam. Jeg følte aldri at det var skummelt for noen. Det var nok på grunn av den perfekte kontroll som helten viste hele tiden. Perfekt, perfekt, perfekt. Var filmen perfekt? Langt i fra. Dette var faktisk en «oppfølgerfilm». Dessverre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *