Omtale: I am Number Four (Film)

Dette er tiden for filmer med overnaturlige krefter og mutanter! I am number four er intet unntak, hvor hovedpersonen tydeligvis er supersterk og har enorme krefter i tillegg. Sjekk ut traileren, og du ser at dette blir nok en film med god underholdning.

Her er det altså en flukt fra onde krefter, og hovedpersonen er neste i rekken til å bli drept. Han er nemlig en av flere, og nummer en, to og tre er altså drept. Han vet om dette og må deretter flykte med sin «far«. Det er altså full action, og til og med nummer seks viser seg for å hjelpe.

Innledningsvis i filmen er det nummer tre som er på flukt i en svær jungel midt i ingensteds. Her blir han jaget av svære monstre som raserer jungelen foran seg. Han løper som en blanding av apekatter og geparder, helt smidig gjennom planter og trær og i stup mørke. Dette setter stemningen for filmen, og det lover godt. Dette kan bli underholdende.

Nummer fire får vite om nummer tres død ved at et symbol blir svidd inn i leggen på ham, og dette tvinger ham til å flytte bort og gjemme seg. Han havner i en ny liten by hvor han på tross av advarsler fra sin livvakt («faren») velger å gå på skolen og vise seg i offentlighet. Her oppdager han at han innehaver ekstra krefter han ikke var klar over. Han er en av flere romvesner som er de siste av deres rase, og de har søkt tilflukt på jorden.

«Vi er ikke som mennesker, vår kjærlighet er for alltid»

Men så stagnerer det og går hodestups ned i bakken. Han møter ei dame som er spesiell og litt sær ifølge andre, og han må samtidig håndtere eks-kjæresten hennes. Han bruker i hovedsak superkraften sin ved å lyse opp mørke områder. Jepp, han har en lommelykt, folkens! Det hender han er i noen knyttnevekamper. Men dette dreier seg ikke om hans evner, det dreier seg om hans forhold til denne damen.

Jommen sa jeg smør. Dette er en ungdom som forelsker seg i ei jente, og velger å bli igjen i byen på grunn av dette, selv om onde krefter er på jakt på ham. Og ja, de er onde. Virkelig onde. De er så onde at de nesten sier «Vi er onde«. Dette kunne ikke skremt sønnen min på 1 år engang, jeg tenker han hadde rynket på nesen og sett dumt på meg. Og superkreftene, eller nummer seks som viser seg i traileren? De kommer i de siste 15 minuttene av filmen hvor alt skal skje – stort!
[terningkast:03]
De kunne like gjerne kalt filmen for Twi-light, for dette er uoriginalt, kjedelig og fryktelig, fryktelig sakte. Kanskje fjortisjenter vil falle for denne kjærligheten, for her er det ingen sex av noe slag, bare litt kyssing og kjærlige blikk. Det er så sukkersøtt at man blir kvalm. Anbefaler jeg denne filmen? Nei.

4 kommentarer til «Omtale: I am Number Four (Film)»

  1. At jeg har sett Twilight er ikke noe jeg er stolt av. Jeg syns dog denne var en liten tanke gøyere, men rett inn i lista over ting jeg angrer på. Men sci-fi? Ikke narr meg til å le.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *