Halo: Reach

Sitter du der og lurer du på om du skal anskaffe deg Halo: Reach? Liker du Halo-spillene? Ja? Hvorfor sitter du der fremdeles? Løp og kjøp! Dette er et fullverdig tillegg i en allerede flott serie.

Hvis du fremdeles er usikker, finnes det mange grunner til å overbevise deg om at dette er verd å ha. Spillet er satt på (og over) planeten Reach. Handlingen foregår før det første Halo-spillet, der du spilte som Master Chief. Denne gangen inntar du rollen som en Spartan i skvadronen Noble. Du er Noble 6.

Hvis du husker fra tidligere spill med Master Chief, var det superhjernen (den kunstige intelligensen Cortana) som klarte å finne Halo og var selve nøkkelen for å hindre menneskehetens utryddelse. Dette er fortellingen om hvordan de klarte å berge den siste gjenlevende kopien av de opprinnelige 20 superhjernene som ble laget.

Spillet starter med at skvadronen din blir sendt til å undersøke en kommunikasjonspost som plutselig har sluttet å sende signaler. Med mistanke om at det er en opprørsgruppe som står bak, blir det plutselig store problemer når de oppdager at det er rasen Covenant som har skyld i ugjerningen.

Dette er det siste Halo-spillet som utviklerselskapet Bungie vil komme ut med. Og med det i tankene, har de gjort sist ytterste for å gå ut med et smell. Spillet er proppfull av historie, hendelser og nye elementer, noe som virkelig gjør dette en morsom opplevelse fra start til slutt.

Mange av våpnene er akkurat slik du kjenner dem. Men siden handlingen foregår i tiden før tidligere Halo-spill, vil du finne en del våpen som ligner de du allerede er vant med, bare i en litt svakere variant. Spesialegenskaper som for eksempel det å bli usynlig var en stor fordel i for blant annet Halo 3. Men i Reach vil også den som blir usynlig ha en stor ulempe i form av forvrengning av lyd og radar, og må forholde seg veldig stille for ikke å bli sett.

Spillet er selvsagt ikke uten sine feil. Jeg spilte gjennom kampanjen på Heroic vanskelighetsgrad. Til tider føltes det helt umulig, og jeg måtte støtte meg til mine lagkamerater som – mot all formodning – er uovervinnelige med mindre de har en planlagt dødsscene fremover. Når de går ut i strid, kan de drepe fiender samtidig som de kan ta i mot uendelig mengder med skade, uten å dø. Da var det endelig en liten sjanse for at jeg ikke døde i de nærmeste 30 sekundene.

Den kunstige intelligensen til mine lagkamerater var heller ikke særlig å skryte av. Dersom jeg gjorde noe som kanskje var utenom de utviklerne så for seg, endte det gjerne med at de bare ble stående på plassen sin, uten å følge meg videre. Med mindre jeg døde, da.

Og jeg må si jeg hadde større forventninger til grafikken. Etter spill som Gears of War 2, var dette særs skuffende. Det var som å gå tilbake i tid. Til Halo 3, kanskje. Skuespillerne til lagkameratene dine er også noen tatt fra nederste hylle. Her er det overdrevne aksenter og rett og slett dårlig skuespill. Jeg irriterte meg grønn over de dårlige stemmene.

Forhåndsvisning av kampanjen, med kommentarer fra skaperne.

Men! Til tross for disse irriterende elementene er det bare godord å si. Kampanjen er virkelig flott og spennende, og skvadronen jeg er en del av er meget dedikerte i sitt arbeid. Det handler ikke om seg selv, men om oppdraget. Oppdraget må utføres til enhver pris. Om det så måtte bety selvoppofrelse.

Av nytt innhold finner vi blant annet mange nye våpen og nye – meget utfordrende – fiender. Vanskelighetsgraden har virkelig økt, og av og til må du virkelig tenke for å klare deg gjennom havet av fiender. For de som bare måtte ønske å ta det rolig, finnes det selvsagt reduserte vanskelighetsgrader.

Jeg ble òg positivt overrasket over en ny spillmodus. Jeg er allerede vant med bil- og flykjøring, men nå har de altså lagt til nok en type kjøretøy. For å ikke ødelegge overraskelsen, skal jeg ikke si hva det er. Men det ga meg en god, nostalgisk følelse til spill jeg spilte da jeg var ung.

På figuren din kan du egendefinere skulderpartier, hjelm og tilbehør, kne- og ankeloppgraderinger og andre ting. Til og med stemmen din kan du endre på. Så når du spiller på nett kan du være ganske sikker på at du vil ha et unikt utseende. For å oppgradere spartanen din må du ha tjent opp nok seierspoeng.

Seierspoeng kan du oppnå ved å utføre små utfordringer mens du spiller. Det kan være å drepe 200 fiender i løpet av dagen, eller bruke klebrige granater til å sprenge et visst antall fiender. Dette tillegget hjelper til med å forlenge spillets varighet, og oppfordrer til å spille mye, blant annet på nett.

Hele omtalen er basert på enspillermoduset. Jeg vet at de har oppgradert Firefigt-moduset. Dette var noe jeg virkelig likte fra Halo: ODST, og er helt topp underholdning med venner. Og nå har de lagt til nytt innhold og gjort det lettere for å finne medspillere. Det kan bare ikke slå feil, og jeg gleder meg spent til å prøve dette med venner.

Joda, jeg har nevnt et par negative sider med spillet, men i det hele er de bare flisespikkeri. Alt det andre veier virkelig opp for dette, og vel så det! Som jeg nevnte innledningsvis er dette et fullverdig tillegg til serien, og jeg kan virkelig anbefale det, enten du er kjent med Halo-serien eller ikke.

Omtalen er skrevet for Microsoft Alpha.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *