Førsteinntrykk av Starcraft 2

Etter å ha spilt beta-versjonen av Starcraft 2 som kun tillot å spille såkalte skirmishes (trefninger) mot andre spillere syns jeg med en gang det ikke var noe spesielt. Alt var stort sett det samme som det første Starcraft-spillet bortsett fra den obligatoriske endringen av spillmotor og grafikk. Det jeg imidlertidig så frem til var kampanjen.

Blizzard er flinke til å legge inn historie i spillene sine. Noen ganger – som f.eks i Diablo – er det lite historie, men den er uansett meget godt fortalt. Den suger deg liksom inn i atmosfæren, spesielt takket være de enormt gode filmsnuttene deres. Dette har de endret på i Starcraft 2. Nå tar de i bruk skjermkortet for det fulle. Om man klarer å kjøre med Ultra-innstillingene i spillet, blir grafikken helt enormt god. Videosekvensene er byttet ut med sekvenser som rendres der og da. Og det er helt utrolig hvor bra det har blitt.

Jim Raynor i starterområdet til spillet.

Vi tar altså rollen som Jim Raynor – som kjent fra Starcraft 1 – som kjører sitt eget løp. Han blir fort dratt inn i en ny krig og må møte mange store kamper og fiender. Det nye karaktergalleriet er interessant og har alle et eller annet ved det som gjør at man ikke kan stole helt og fullt på noen av karakterene. Det liker jeg godt.

Oppdragene blir valgt ut fra en oppdragsskjerm. Noen ganger foreligger det forskjellige oppdrag som gir forskjellige belønninger, og du må velge ett av dem. Jeg har enda til gode å se at oppdrag man ikke velger forsvinner, hvilket betyr at rekkefølgen ikke spiller noen rolle.

Belønningene består gjerne av penger og forskningspoeng. Penger brukes til å kjøpe oppgraderinger til hæren sin – mange oppgraderinger som jeg ikke kunne se igjen i beta-versjonen. Disse spiller en stor rolle, og det er begrenset hva man kan velge. Forskningspoengene deles opp i Zerg og Protoss. Hver rase har sine teknologier, og du må velge hva slags poeng du vil samle inn og hva du vil bruke dem til. Her er det mange valg som fjerner andre valg, så man må være sikker på hva man forsker på.

Ut over dette utspiller oppdragene seg slik vi kjenner fra deres tidligere *craft-spill. Det er en drøss med trigger-events og ting som må gjøres for å komme i mål. På normal vanskelighetsgrad var det ikke spesielt utfordrende, men hvis man ønsker å få achievements kan det være greit å gå for denne, med mindre man er skikkelig hard-core.

Skuespillerne er helt enorme. Jeg føler at Blizzard virkelig har brukt tid på å få tak i de riktige skuespillerne og hvordan de skal bruke dem. Jeg får ingen inntrykk av at de leser opp fra et manus – kanskje med unntak av forskningsnerden som gjerne overspiller litt. Litt for stereotypisk. Den barskeste av alle må være Tychus. Han går aldri ut av drakten sin og er rett og slett mandig.

Tychos gjør enda en barsk fremtreden.

Bildet over er faktisk rendret i sanntid, og det er bare å glede seg til å se animasjonene i tillegg. Helt topp, Blizzard!

Integrasjonen med det nye Battle.net er så som så. Man kan skrive med folk som spiller WoW fra Starcraft 2 og legge inn venner fra Facebook-kontoen sin om ønskelig. Det avhenger selvsagt av at dine venner også kobler seg til med Facebook-funksjonen. Det kan bli litt rotete å skrive med folk om man trykker ‘enter’ for å skrive med dem. Da må man velge seg riktig venn med ‘tab’-tasten og gå gjennom listen med nyligste dialoger. Eller man kan få opp IM-vinduer som kan dras rundt omkring og holde god orden på.

Alt avhenger av Battle.net for tiden, så man bør derfor være koblet til internett hele tiden for å bli med på moroa.

Jeg kjøpte med altså Collectors Edition av spillet. Her fulgte det med en drøss med tillegsutstyr:

  • En Jim Raynor ‘dog-tag’ USB-minnepinne på 2GB. På den så lå Starcraft 1 og utvidelsespakken klar til installasjon.
  • En cd med musikken til spillet.
  • DVD med bak-scenen materiell, pre-rendret cut-scenes og en dokumentar om Starcrafts utvikling.
  • Et lite tegneseriehefte med en fortelling om soldater som ikke har noe å miste.
  • Starcraft 2 – of course.
  • En flott illustrert bok med konsepttegninger.

Jeg storkoser meg med kampanjen. Jeg har ikke engang sett på flerspillerdelen, da dette ikke er det som interesserer meg mest. Jeg begynner å skjønne hvorfor Blizzard velger å kjøre Terran-kampanjen som en egen utgivelse, og hvis de gjør det samme med de to andre rasene så får de lov av meg – bare kvaliteten blir like forrykende bra som her.

I videoen under ser du litt fra skipet der man oppholder seg mellom kampene. Her utspiller historien seg ytterlige, og du kan velge å hoppe over mye av det om så er ønskelig. Så på slutten litt faktisk spilling fra et av kampanjeoppdragene.

Beklager på forhånd den litt lave frameraten – grunnet at opptakeren slukte en del av den. Samt litt dårlig redigering med noe svart og intet, men bare vent litt, så kommer resten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *