Takras

Da jeg var student var det litt andre tider for meg. Hvor jeg i dag må tenke over kronene jeg bruker og fordeling av fritid, kunne jeg da bruke til akkurat hva jeg ville der og da.

Det gikk en god del tid i Final Fantasy XI og World of Warcraft, og det var godt. Pengene gikk til sedvanlig studentmat, men Grandiosa var en sjeldenhet hos meg. Så var det film, da. Film på DVD i Norge var svindyrt. 2-300 kr pr film. I Canada var det litt annerledes. Der fikk jeg filmer og serier for hundrelappen. Helt nye filmer som gjerne ikke hadde rukket å komme på kino til Norge engang.

Jeg bestilte mange om gangen siden frakta var en vesentlig del av totalbeløpet hvis ikke. Og de brukte DHL, så her var det sporing av pakke og levering på døra. Litt luksus må man ha.

Hver måned gjorde jeg dette, gjerne flere ganger, avhengig av hvor fort jeg fikk sett innholdet. Av og til kom de til skolen med pakke til meg og leverte den i resepsjonen. Da kunne jeg ta den med på veien hjem.

En annen gang gikk jeg langs veien. Jeg visste jeg hadde en pakke på vei, men hadde ikke fulgt med hvor den var. Så ser jeg DHL-bilen komme kjørende. Den kjører til siden og budet hilser på meg med fornavn. Og der var pakken min.

Når jeg blir gjenkjent på gata og de kan levere pakka til meg uansett hvor jeg er – da er det et tegn på at man handler for mye. Men det var litt kult

Og dette skrev jeg mens jeg ventet på at Windows update reboot skulle bli ferdig…

Ingen relaterte poster.