Den siste fantasien

Jeg mimrer tilbake til tiden da jeg reiste sammen med vennene mine fra by til by. Vi hadde forskjellige mål, men holdt oss samlet likevel. Noen ganger måtte vi reise over til et annet kontinent. Og det var ikke uten farer.

Det var en tid da svart magi gikk sammen med hvit magi. Krigere som forsvarte magikerne og de andre mindre sterke. Jeg kunne svart og hvit magi – både lege sår og gi skade. Final Fantasy XI var navnet. Vana’diel var stedet.

Vi kjempet sammen om forskjellige oppdrag. Vi lekte og hadde det gøy. Og vi ble stadig sterkere. Det var en koselig tid, med hendelser man husker godt og vennskap man vanskelig skal glemme.

Yumikuchi var min forlovede, Soli min forlover. Lenge ble det gjort forsøk på å få til dette giftermålet, men det var en fryktelig vanskelig prosess. Men kjærligheten holdt seg i denne verden over lang, lang tid. (Hun var lykkelig gift IRL)


Lurer på om hun husker meg.

Jeg savner denne tiden. Jeg kunne disponere tiden slik jeg ville, og vennene mine kunne også det. Det var det nye store fenomenet på nett. Online rollespill. Dette var før WoW, og et av de med fantastisk grafikk. Spillet var utrolig vanskelig og krevde sinnsyk mye tid. Men alt var verdt det. Samspillet gjorde det til det det var, samtidig som at det var en flott verden å ferdes i.

I senere tid har jeg prøvd å plukke opp der jeg slapp. Dessverre har det vært for tungt.

Dette spillet ble den siste fantasien for meg. Jeg kommer helt sikkert til å prøve det nye som kommer, men om jeg vil fortsette med det… ja, det vil tiden vise.


Linkshellet mitt samlet for en av de siste gangene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *