Takras

På Sølvberget i Stavanger (kulturhovedstaden) så kan du i disse dager få en gratis bok. En roman av Alexander Kielland, en av de store forfatterne som vi nordmenn skal være stolt av – har jeg blitt fortalt på skolen.

Jeg tok en kopi av boka og begynte å lese på den i går på vei hjem fra jobb. Har du sett nok på TV så har du helt sikkert fått med deg sitat fra Shakespear. De tunge, eldgamle ordene. Setninger herfra til evigheten. Blanding mellom tanker, handlinger og fortid i en og samme utånding. Slik er også Kiellands bok.

Hovedpersonen tenker tilbake, så frem, så litt om seg selv. Og han gjør det i et hav av ord. Gamle ord. Jeg husker sporenstraks hvorfor jeg mislikte norsktimene i skolen. Ja, dette er vår kulturarv. Men må vi nødvendigvis miste all motivasjon ved å lese urgamle skrivemåter og tungt fortalte fortellinger?

Ikke rart den var gratis. Men. Den har blitt trykt opp på nytt nettopp for det formålet. De hadde ikke bare masse bøker liggende. Dette var deres intensjon.

Jeg har ikke noe til overs for denne. Hvilket er litt synd. Kanskje de kunne modernisert den litt?

Ingen relaterte poster.