Første dagene med reise til ny jobb

Joda, jeg visste at jeg måtte ta båt til og fra jobb da jeg gikk med på å kjøpe hus på Jørpeland. Jeg tenkte meg heldig som fikk jobb så nært Stavanger sentrum og ikke på Forus, men det var et par ting jeg ikke visste om.

For det første: Jørpeland er en øy uten broforbindelsetil fastlandet. Bare ved å si det vil nok en del Jørpelendere bli arg for. Det er nemlig en halvøy. Men det er like låst som om det var en øy. Om ferjene og båtene skulle stanse, er man like låst uansett. Like begrenset altså. Og ferjer uansett hvor i landet man vil reise til. Ergo: en øy.

Hvis jeg hadde fått jobb på Forus hadde jeg hatt en annen løsning. Jeg kunne tatt buss fra Jørpeland og helt frem. Egen pendlerbuss som tar den ene ferja. Ingen hopping av eller på noe sted. Det jeg må, er litt annerledes.

Først må jeg komme meg ned til båten. Jeg står opp 0530 og får i meg mat og en dusj. Om jeg spaserer går det en halv time ned. Båten tar 25-30 min den også. Og hvis jeg Løper alt jeg kan og er heldig, når jeg en buss som går dit jeg skal. Ellers må jeg vente 10-15 min på neste.

Men pendling gjør vi alle. Bare i dag rakk jeg ikke bussen som ikke korresponderer med båten. Jeg ble stående og vente, det gjorde også en annen dame; litt yngre enn meg. Huff, jeg føler meg gammel når jeg ikke kan kalle jevnaldrende av motsatt kjønn som jente lengre… Så kom endelig bussen. Faktisk to stykk samtidig.

Den første kjørte rett forbi. Den andre stoppet, men han ville ikke åpne dørene. Så ga han etter til slutt, tydelig mot sin vilje. Jeg og hun andre hoppet på bussen og så frem til å komme til jobb. Den kjører i 3 minutt før den svinger feil og stopper på rutebilstasjonen. Der hopper alle – utenom meg og damen – ut av bussen. Vi sitter igjen med forvirrende blikk. Jeg spør sjåføren hva som skjer, og han sier at det er siste stopp, med en selvfølge-tone i stemmen.

Vi hoper av og finner heldigis en annen buss, den som kjørte forbi først. Men vi måtte løpe. Denne bussen kjørte utrolig fort, jeg kjente meg faktisk litt nervøs der jeg stod i midtdgangen av en ellers full buss. Men jeg kom frem.

Det er ikke bare-bare å være ny i byen. Jeg må få pumpet opp sykkelen og kjøpt en jeg kan ha fast på den ene siden. Da slipper jeg 20 min på den ene siden og slipper å være avhengig av buss på den andre – inntil snøen kommer, selvsagt.

Nå gjenstår det å finne en løsning hvor jeg kan bruke tiden på båten til å gjøre arbeid, så kanskje jeg ikke trenger å ha 12 timers arbeidsdager inkl. reise. Dette innlegget skrev jeg f.eks på telefonen min mens jeg var på båten.

Én ting er sikkert: jeg får god trim av all denne løpingen! Man kan ikke klage på det. Men å stå opp 0530 er lite moro. Mager trøst at andre folk har det nok verre enn meg. Dette er bare kjedelig venting.

Forøvrig har jeg kommet meg videre i Vampire Earth-serien av E. E. Knight. Lydbøker er kult. Og ja; jeg ga opp å lese ferdig Menn som hater kvinner. Den var rett og slett fryktelig tunglest.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *