Kiwi-bob-bob

Det står en 50-ish mann foran meg i kassekøen. Han skal ta ut for 1000 kr til sammen. Kortet virker ikke med chip. «Prøv igjen» sier hun. Han ser ut som et spørsmålstegn, men prøver igjen. «Nei», sukker han oppgitt. Så prøver han 2 ganger til og det står at han må bytte til strekleser. Han står og ser dumt på maskina, kortet i hånd. Kassadama prøver å hjelpe til, men han trekker seg unna, med en klar bevegelse som sier hold deg unna kortet mitt! «Nei, jeg vil ikke strek» sier han. «Neivel?» … pause … Så kansellerer hun kjøpet og gjør alt på nytt. «Prøv nå». «Nei, virker fortsatt ikke». Så drar han frem lommeboka og plasserer kortet i den. «264 kr» sier hun. Han trekker frem 250 i lapper og gir dette, og legger lommeboka på plass. Så graver han i lommene og finner noen mynter. «Nei, jeg trenger de igjen» og får pengene tilbake. Opp igjen med lommeboka. Der finner han en ekstra 50-lapp. Da har han 300 kr. Endelig min tur.

Hvorfor blogger jeg om dette? Når klokka er så tidlig og alt man vil er å få i seg noe mat og komme på jobb, er ikke dette et scenario man vil overvære og jeg må få ut litt frustrasjon. Men kudos til kassedama som holdt humøret og holdninga på topp! Det er nok ingen lett jobb.

Én kommentar til «Kiwi-bob-bob»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *