Omtale: Red Cliff (Film)

Red Cliff Poster

John Woo har gitt oss noen minneverdige øyeblikk som regissør. Etter han flyttet til Hollywood ga han oss blant annet Face/Off og Mission: Impossible II. Men han lagde også en hel del mindre minneverdige filmer. Nå er han tilbake til sitt hjemland. Filmen er Red Cliff og kommer i to deler.

Filmen er delt i to deler. Den første på over to timer, og den andre rett i underkant. Men den versjonen som blir sluppet i Europa har blitt beskjært så mye at det bare blir til én langfilm. Da jeg hørte om dette, følte jeg behovet for å se den fullverdige versjonen.

Nå som jeg har sett begge delene, er jeg meget usikker på John Woos evne til å produsere godt, nytt materie. Dette minner ærlig talt om filmer som Lawrence of Arabia, Spartacus og andre utrolig lange filmer fra før min tid. Men selvsagt, dette er mer underholdende, og effektene er adskillig bedre – men det må man kunne forvente i dag.

Jeg ser klart hvordan de kan forsvare å kutte ned halve filmen for Europa. Veldig mange scener består av dialog. Dialog som slett ikke er nødvendig for historiens gang. Jeg forstår at disse scenene skal forsterke karakterene som filmen omhandler, men alt blir platt.

I hovedsak har vi tre sterke personligheter. Krigsherren på den ene siden, mot krigsherren og hans bror på den andre siden. Alle de andre fremstår som ignorante – men likevel sterke – personligheter. Men ingen ting av dette klarer å bli presentert på en riktig måte.

[flv:/media/trailere/redcliff.flv /media/trailere/redcliff.jpg 500 270]

Disse krigsherrene prøver å utmanøvrere hverandre ved hjelp av tvetydige beskjeder og kunnskap om den andre parten. Og her kommer nok et problem til syne. Det er vanskelig å skille mellom uniformene til de forskjellige sidene, og deretter vanskelig å vite hva som egentlig skjer på slagmarken. Etter hvert blir det klart hvem som er hvem, men dette burde virkelig vært klart fra starten av.

Storslåtte scener, men likevel klarer det ikke å gi et godt visuelt inntrykk av at det er storslått. Musikken prøver å gjøre sin del av jobben, men den er til tider like triviell som en lydeffekt i en Per Ulv-tegnefilm. Dette gjelder spesielt under de mer muntre scenene.

Humor, ja. Dette blir jo bare en oppramsing på negative ting. Det er nok fordi jeg forventer mer. Humoren er dårlig spilt, og så utrolig opplagt at selv bestemor ville syns det ble for meget. Du kan tenkte deg musikken da, med bakgrunn på det jeg allerede har sagt.

Historien er dog noe av det som trekker opp. Det er interessant, og man vil vite hvordan det går mot slutten. Det er tydelig at man skal heie på brødrene, men samtidig ha sympati for den ene krigsherren og hans hær. Men dette kunne jeg like gjerne ha lest i en god bok.

[terningkast:09]

Jeg er i tvil om jeg ønsker å se den europeiske versjonen. Den blir nok mer utholdelig, men jeg føler man trenger den tiden som er gitt for å få med seg hva som faktisk skjer. Samtidig akkurat det motsatte.

Liker man kinesiske filmer, så vil man ikke mislike denne. Jeg syns bare ikke den var veldig underholdende. Interessant, er ordet. Terningkastet er med andre ord litt tvetydig, men det er et klart rom for forbedringer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *