Raffinerte posisjoner

I dag fremstilles vi som noe mer enn det vi er.
I dag fremstilles vi som noe mer enn det vi er. (CC av Michael Brenton)

En dag ble jeg ringt opp av en telefonselger som sa at han jobbet som kommunikatør. Det var i hvert fall det han kalte seg selv. Selv kalte jeg ham helt andre ting.

Jon Niklas Rønning, Aftenposten

Vi er virkelig selvhøytidelige. Vi er universets navle. Uten oss blir det ingen soloppgang i morgen. Vi er årsaken til selve livet på jorden. Menneske? Så kjedelig tittel. La oss finne på noe annet!

I dag er det vanskelig å kalle en spade for – ja – en spade. Universalt graveverktøy? Jordoppløfter? Men hva med personen som skal benytte seg av dette verktøyet? Han kan umulig bare kalles for graver eller spademann. Hva med universaloperatør?

Jeg husker en tid i barndommen da vi hadde noe som het for vaktmester på skolen vår. Han var personen som gikk rundt og byttet lyspærer, holdt skolegården ryddig og reparerte stort sett det meste som gikk i stykker. I dag har ikke den skolen en slik person lenger. I dag har de en som er teknisk driftsansvarlig. Han bytter lyspærer, holder skolegården ryddig og reparerer stort sett det meste som går i stykker.

Min stilling er så glamorifisert som programmerer. Hva skjedde med tittel som systemarkitekt, eller problemløser eller andre oppløftende titler? Kanskje jeg er i feil jobb. Teknisk ansatt? Det kan jo fort misforstår, når en teknisk leder er ekvivalent med vaktmester, hva nå enn det var igjen.

Hva heter menneskeheten i fremtiden, mon tro.
Hva heter menneskeheten i fremtiden, mon tro. (CC av Ethan Lofton)

Denne problemløserarkitekten begynte å få nok da seksjonsleder – hvis navn er ganske beskrivende – ble gjort om til coach i en tidligere arbeidsplass. Coach?! Dette er da ikke noe basketballag!

Hilsen en frustrert galakseevolusjonerende biped.

Én kommentar til «Raffinerte posisjoner»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *