Takras

Sesongens første tur til alpintsenteret. Har gledet meg som en unge. Et år siden sist. Regner med å bli litt stiv og støl, men det er nettopp slik det skal være; minnesmerke etter en fin tur. Advarsel: Dette blir en bildetung post.

Det gikk visst ingen buss til Gautefall på søndag. Det sa jeg egentlig til turarrangør, men hun mente det gikk. Og gjett hva? Det gikk ikke! Godt vi har biler og humør. Synd at den ene bilen tok en times ikke-planlagt omvei

Hvem var med? Min bror Thomas, Aril, Sandra, Ulrikke og Sondre, i tillegg til meg, selvsagt.

Jeg har visst begynt en tradisjon. Minst én gang skal jeg tryne, og finne spor av meg i form av lue og briller langt oppe i bakken. I år valgte jeg og å følge den.

Det snødde og var overskyet. Konturene var nærmest usynlige.  Skummelt. Ut over dagen bedret det seg, og da ble det poeng å ta med seg kamera. Det ble nok en del like bilder, men enkelte hopp innebærer morsomme ansiktsuttrykk.

Aril

Den eneste med tigerbukse – garantert. Veier knapt noen ting og står switch.

"Oh hai, I'm from the Tongue Commision"

Den eneste brettkjøreren med nok fart i dette hoppet.

Aril ypper snøen til kamp.

Sandra

Nettopp blitt 18, og bruker pengene på elegant og moderne snowboardutstyr.

Sandra prøver seg på en front grab.

Viktig å grinde litt der det ikke er snø.

Kan se ut som fall, men det er bare midt i en 180.

Sondre

Den eneste med ski og sånn derre staver.

Viser oss hvordan snøen skal fyke.

Se på meg, jeg kan stå på skituppene!

Sondre er også fra tungekommisjonen.

Ulrikke

Smart nok til å bruke staver til snowboard…? Fra smilekommisjonen.

Skistaver og snowboard. Det må bare gå galt.

Den eneste som smiler under hoppet. Smilekommisjon - garantert.

I believe I can fly.

Thomas

Født uten lunte. Ferskest av gjengen, med mye pågangsmot.

Han trodde dette var en imitasjonskonkurranse for Elvis.

Hvis ikke dette er et personlig postkortbilde, så vet ikke jeg.

Her innser han at noe går galt.

Til slutt, meg selv

Beskjeden mann som vil og vil, men ikke får til.

Oh hai snow, I'm from the internets.

...I belive I can touch the sky.

Jeg prøvde sikkert å si noe fornuftig her.

Takk for turen, folkens! Det har vært en gøy opplevelse, til tross for min aller siste tur. Gjør vondt å svelge og le, og har skallebank til tusen. Men blogge, det skal jeg!