Omtale: Yes Man (Film)

Yes Man Poster

I do want to take guitar lessons. I do want to learn how to fly. Yes, I would like to learn Korean.

– Carl Allen

Jim Carrey er tilbake med en komedie. Han prøvde seg tidligere på grøssersjangeren, og var ikke like heldig den gangen. Han har plassert seg innen komedie, og han bør nok holde seg akkurat der. Men kanskje hans tid i filmen er forbi?

Carl Allen (Jim) jobber innenfor bank og lån, og hans livsglød er helt borte. Han sliter med å finne på unnskyldninger for å slippe unna ting han ikke orker å være med på, bare for å sitte mutters alene i stuen sin og se på leiefilmer. Han sier med andre ord nei til alt og alle.

En dag blir han nærmest overfalt og overtalt av en eldre kamerat om å gå på et seminar; «Yes! is the new no». Under seminaret blir han nærmest vunget til å inngå en pakt – en pakt hvor han kun får lov til å si ja til alt, om alt. Og herfra begynner en ellevill ferd med overraskelser og nye vendinger på ting.

"Nooooo!"
"Nooooo!"

Selvsagt tenker du nok at ved å si ja til alt, så kan livet ditt utnyttes til det fulle? Du har rett i det, men han følger denne regelen slavisk, ellers vil det komme ulykke over livet hans (ifølge pakten). Hans venner vet hvordan de skal utnytte dette, men heldigvis vil de stort sett det beste, og ber ham bare om ting som vil hjelpe ham på ferden sin.

Han møter nye utfordringer, men møter dem med et smil. Hans liv har rett og slett blitt snudd opp-ned, men han liker hvordan livet går videre, og fortsetter selvsagt å si ja til alt. Stort sett blir han positivt overrasket, og hans liv får sakte men sikkert en liten glød i seg igjen.

"Yes!"
"Yes!"-pakten inngås.

[terningkast:16]

Dette er en hyggelig komedie med mange momenter som varmer hjertet. Og ikke minst har filmen et meget godt poeng i seg, et poeng man kan videre med seg i livet. Man visste nok om dette, men det hjelper å ha sett en slik film. Faktisk sitter jeg og tenker på at det hadde vært spennende å kunne si ja til alt, og tenker ofte tilbake på filmen rundt dette.

Jim Carrey har ikke tapt seg med tanke på komedie, han har bare blitt litt mer seriøs i sinne roller – og det er et positivt trekk i denne sammenhengen. Det er ikke et mesteverk, men jeg sitter igjen med en god følelse. Jeg kan fint anbefale denne.

2 kommentarer til «Omtale: Yes Man (Film)»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *