Omtale: Burn after reading (Film)

What the fuck…?

– Osbourne Cox

Denne filmen kan vel neppe beskrives på en bedre måte enn et sitat fra filmen selv. I troen om at dette var en komedie, tenkte jeg det passet seg som en god lørdagskveldsunderholdning, spesielt når slike store spillere som John Malkovich, Brad Pitt og George Clooney er med i den.

Cohen-brødrene har imponert tidligere i en viss grad, men jeg må innrømme at de ikke er mine yndlingsregissører, kanskje fordi jeg egentlig ikke helt forstår humoren eller budskapet de kommer med. Denne filmen er intet unntak.

For å unngå å røpe hele plottet, kan jeg si det så enkelt som at denne filmen egentlig ikke handler om noe. Den handler selvsagt om noe, men ingen ting av de vi blir presentert med har noen betydning for filmens helhet. Man sitter godt tilbakelent i stolen, og venter på poenget med dialogen, gang på gang. Ikke fordi man sitter og koser seg under filmen, men fordi man holder på å sovne.

Chad etter litt uheldige forhandlinger
Chad etter litt uheldige forhandlinger

De har likevel klart å lage en film som man føler man bare må følge med på for å ikke miste sammenhengen. Til tross for hvor kjedelig den faktisk viste seg å være, så må man følge med for å skjønne sammenhengen mellom personene; personer som er helt spesielle, og kunne helt godt vært brukt på helt forskjellige måter.

Historien ble kuttet kjapt, og jeg satt igjen med en tomhet. Rulleteksten begynte, og ingen reiste seg eller sa noe. Det var helt klart at ingen skjønte noe av slutten – eller filmen for den saks skyld. Reaksjonene fra publikum var enstemmig «1 stk. skuffet». Hvordan en slik film faktisk går gjennom systemet og havnet på det norske lerret er over min fatteevne. Det som verre er, var å kalle dette for en komedie.

[terningkast:05]

Alle humoristiske øyeblikk blir undertrykt av en plutselig vending av hendelser. Alt er ufullendt, ingenting gir mening, og humoren finnes ikke. Å kalle det en tragedie er også feil, man føler ingen ting overfor karakterene, de kan like gjerne lide først som sist. Skuffet er et mildt ord å bruke for en ellers god film rent stilistisk. Men alt i alt var dette tre bortkastede timer. Den varte bare halvannen time, men føltes dobbelt så lang.

2 kommentarer til «Omtale: Burn after reading (Film)»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *