Omtale: Bangkok Dangerous (Film)

Bangkok Dangerous Poster

  1. Don’t ask questions.
  2. Don’t take an interest in people outside of work.
  3. Erase every trace.
  4. Know when it’s time to get out.

Jeg har i den siste perioden møtt en strøm av middelmådige filmer som ikke helt når opp til hva de lover ut fra trailere og skuespillere. Vel, skuespillerne er som oftest til stede, men ikke i sitt beste hjørne. Er Bangkok Dangerous et brudd i denne strømmen?

Joe og Kong gjør initielle avtaler
Joe og Kong gjør initielle avtaler

Nicolas Cage spiller en leiemorder ved navn Joe. Han er punktlig og har faste regler han selv følger for å unngå å bli tatt, blant annet å ikke bry seg om andre mennesker, skaffe seg noe personlig liv, og ikke minst ikke stille spørsmål vedrørende målet sitt. Han er dessuten veldig flink i det han gjør. Så flink, faktisk, at han blir innleid til en rekke oppdrag i Bangkok, og det er her historien vår starter.

Alt går etter planen. Han får kontakt med sine klienter – selvsagt uten å møtes – og han mottar målene ved hjelp av en lokal mellommann hvis navn er Kong. Men allerede her begynner ting å skjære seg. Joe ser nemlig noe i øynene på Kong idet Kong spør om å få opplæring til å drepe – grunnet problemer med en lokal bande. Ikke nok med det, men Joe møter på en døvstum jente som jobber i et apotek, og blir betatt av henne, uten at jeg egentlig ser hvorfor. Hun var søt og snill, riktignok, men hvordan i all verden klarte hun å smelte hjertet til en slik profesjonell leiemorder?

Joe skjuler alle spor etter et attentat
Joe skjuler alle spor etter et attentat

Bangkok Dangerous prøver hardt for å få oss til å vise medfølelse for karakterene, men får det ikke riktig til. Musikken er der for å sette en stemning over det hele, men mangel på troverdighet fra skuespillerne og plottet ikke minst, ødelegger for dette. Den vil så gjerne, men som publikum vil man ikke, og trenger faktisk ikke å bry seg.

[terningkast:08]
Og dette er en tradisjonell oppskrift. Helten (som egentlig er skurken) har et kaldt hjerte og gjør det han blir bedt om. Men så møter han folk som gjør et inntrykk på ham, og han blir etter hvert usikker på sin rolle.  Men jeg klarte aldri å bry meg om hverken han eller de han møtte på veien. Dette er ikke skivebom, dette er bom på skiva.

2 kommentarer til «Omtale: Bangkok Dangerous (Film)»

  1. [spoiler]Mer som å spise en vannmelon? Usmaklig, klissete, fullt av små irriterende detaljer men likevel helt grei mat som de fleste kan spise uten egentlig å bli noe lykkeligere/ mett?[/spoiler]

    A

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *