Omtale: Once (Film)

Once Poster

Fuck you, batteries!

– Jenta

Ja, hvor skal jeg begynne? Til å begynne med tenkte jeg dette var en slags musikal, men det var det altså ikke. Dette er en nesten-dogme-film om et par mennesker som har en pasjon for musikk. Gate-musikanten og blomsterjenta samt noen andre mennesker som også blir involvert.

Det er nesten-dogme fordi musikk og lyd har blitt etterbehandlet. Ellers er videokvaliteten som et håndholdt kamera, og handlingen som om det var en dokumentar. Det forklarer også hvorfor man føler at skuespillerne ikke trenger å spille, de er kanskje slik i virkeligheten også – til tross for disclaimeren i slutten av rulleteksten; Alle karakterene i filmen er oppdiktet, og dersom det er likheter med skuespiller er dette tilfeldig.

Musikk er meget sentralt i filmen. Det brukes for å fremme historien, og god filming og god kjemi blant skuespillerne gjør at man fort skjønner hva som foregår. Jeg har et problem med denne omtalen, og det er at de fleste karakterene i filmen er uten navn. Typen og Jenta kan jeg si, med stor forbokstav. Nei, de er ikke et par.

Once Screenshot 1
Han spiller bra og får med seg publikum.

Typen (Glen Hansard) er gatemusikant. Han har slitte klær og en veldig slitt gitar. Men på gata synger han for full hals, og gir alt han har. Spesielt på kveldstid, da kan han synge sine egne sanger. På dagtid er han litt låst til kjente sanger for å få inntekt – til tross for hans jobb som støvsugereperatørmann! Så møter han Jenta (Markéta Irglová) som viser interesse for hans musikk. Igjennom filmen finner de ut at de deler gleden over samspill og musikk, og det blir kjapt et vennskap mellom dem.

Uten å gå for mye i detalj i hva filmen handler om, så vil jeg si at dette er en feel-good-film. En god del uventet humor, og litt glede over å se de unike karakterene som er å finne her. Det er mye musikk, så det gjelder å ha god lyd på. Faktisk; uten god lyd og den riktige stemningen så kan nok ikke denne filmen nytes. Det anbefales ingen avbrekk fra den, det kan ødelegge litt, spesielt siden filmen virker litt langdryg til tider (tross bare halvannen times lengde) da en del av den samme musikken spilles om igjen.

Once Screenshot 1
Tyvlåne Typens pappa sin moped.

Stort sett alle sangene i filmen er skrevet og sunget av skuespillerne, og de synger bra. Det virker derfor som om dette er en slags promoteringsfilm av musikken deres (fra 2006), og riktignok finner du soundtracket i platebutikken.
[terningkast:17]
Jeg vil gå så langt som å si at dette er en god film. Ikke en bra, men god film. Det er en viss forskjell, etter min mening. Gode dialoger, god filming og godt utført skuespill – om man kan kalle det det. Jeg vet faktisk ikke om de er seg selv eller om de spiller. Og det er jo en bra ting! Denne får terningkast 17 fra meg. Men du bør lese hele omtalen før du ser den, så du kanskje ikke blir skuffet om du dømmer på kastet alene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *