Omtale: The Incredible Hulk (Film)

Hulk Poster

Hulk smash!

– Hulken

Dette er hva jeg forventer når jeg ser en film som handler om et svært grønt ukontrollerbart monster hvis eneste utvei til alt er å ødelegge det som er i veien for det.

Derfor kjøpte jeg en pose med Smash! for å ta en bit for hver gang noe ble Smash!et til biter. Men ærlig talt så ble jeg så lei av å vente på å ta en Smash! at jeg like godt begynte å spise uten noen form for Smash!ing i filmen. Her var det tydeligvis gjort plass til en del historie.

Jeg ble faktisk litt positivt overrasket. Jeg hadde nok ikke holdt ut to timer med ren og skjær vold. Etter den første filmen har Bruce Banner (Edward Norton) – altså Hulken i normal form – rømt landet og levd i eksil. Han har jobbet med å finne teknikker for å unngå å bli hisset opp, og går konstant med en armbåndsmåler for blodtrykket.

Her har Bruce muligens funnet kuren mot hans tilstand.
Her har Bruce muligens funnet kuren mot hans tilstand.

Men det går galt. I brusfabrikken han jobber for i Brazil presterer han å kutte seg, og noe av blodet hans havner i en u-lukket flaske, som selvsagt havner i en amerikaners hender. Dette finner en general (William Hurt) i militæret ut av, som tilfeldigvis har vært på jakt etter Bruce over lengre tid. Jakten begynner!

En topptrent soldat (Tim Roth) blir leid inn sammen med et lite team i jakten på Hulken. Verken han eller hans team vet noe om hvem/hva Bruce egentlig er, og har derfor en nytteløs kamp i vente. Bruce er avslørt, men i den siste tiden har han opprettholdt kontakt med en mystisk forsker i U.S.A. – en forsker som mener han kan kurere hans tilstand. Dermed havner vi tilbake til forfølgerens miljø, og en haug av militære har nå mulighet til å gripe inn, kontra den lille gruppen i Brazil.

Bruce: (dårlig portugisisk) Don’t make me hungry!

Gjengleder: (portugisisk) What the hell he is talking about?

Istedenfor masse action og jakt, ender vi opp med en kjærlighets-historie. Dette er visst alle superhelters akilleshæl. Til nå er det stort sett Batman – og kanskje litt Iron Man – som har klart å holde seg unna en slik sidehistorie. Hulken er virkelig svak for dette kvinnemennesket spilt av Liv Tyler, og det er veldig viktig at vi skjønner dette… gang på gang.

Hvor det hele startet.
Hvor det hele startet.

Hver gang madammen møter opp og hvisker navnet Bruce, så skal man føle en viss medfølelse. Problemet blir at dette gjentar seg oftere enn man virkelig ønsker. Man vil gjerne komme videre med historien. For eksempel den delen hvor den topptrente soldaten Emil får en liten dose av SuperSoldier-stoffet i seg. Han blir nemlig helt opphengt i å skaffe seg mer og mer av det, og går over visse grenser for å få alt. Dette bygger opp til en heftig kamp mot slutten av filmen – og det innbringer.

Når sant skal sier så har de ikke valgt de beste skuespillerne for disse rollene. William Hurt er flink, men ikke som en arrogant jeg-driter-i-alt-annet-enn-prosjektet-general. Heller ikke Tim Roth passer inn som den topptrente soldaten. Han mangler rett og slett det ytre som skal til for å kunne opptrå barsk på film – mer en puddelhelt.
[terningkast:12]
Alt i alt er dette en ålreit film. Det er ikke en non-stop action, tro du meg. Det ble kanskje litt for *lite* Smash!ing kontra det jeg forventet, og for mye klisjé-historie om helters kjærlighetstrøbbel oppi det hele. Men sluttkampen var god, selv om det var litt flåsete til tider. Det positive dog, var at slutten hintet veldig om en oppfølger – til Iron Man! Edit: eller til The Avengers? Forresten, terningkast 12 for denne. Mye bedre enn sin forgjenger, men det skulle lite til.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *