Omtale: In Bruges (Film)

In Bruges Poster

Ken: Coming up?
Ray: What’s up there?
Ken: The view.
Ray: The view of what? The view of down here? I can see that down here.
Ken: Ray, you are about the worst tourist in the whole world.
Ray: Ken, I grew up in Dublin. I love Dublin. If I grew up on a farm, and was retarded, Bruges might impress me but I didn’t, so it doesn’t.

Til tross for kanskje å ha verdens kjipeste navn, så overrasket denne filmen. Morsomme dialoger, en ny side ved Colin Farrel (Ray) og en historie som er helt umulig å gjette seg fram til.

Filmen åpner med Ray og Ken (Brendan Gleeson) som ankommer Brugge, en gammel by med mange fortidsminner. Som du kan se fra dialogen ovenfor er Ray langt fra imponert over sightseeing. Det er kanskje noe av det verste han kan tenke seg, og han syns byen er det kjipeste hølet han har vært i.

Hvorfor er de der? De har fått beskjed fra Harry (Ralph Fiennes) om å møte opp der og vente til han ringer hotellet de bor på. I mellomtida skal de tilbringe tida til sightseeing – til Rays store glede. Man får så vidt inntrykk av at de er leiemordere, men det kommer ikke godt fram i filmen annet enn fra filmplakaten.

In Bruges Screenshot 1
Dverger er alltid gøye, visstnok.

Den første delen av filmen er ikke veldig spennende. Man lærer at Ken og Ray er to vidt forskjellige personer. Ray er som en liten unge i en voksen kropp – barnslig altså – mens Ken er nærmest en familiefar. Til tross for forskjellene klarer de å ha en god dialog sammen, men de er langt fra kamerater, bare gode kolleger.

Filmen bruker litt for lang tid på å bygge seg opp. Men når man nærmer seg midten begynner ting å trappe seg opp. Historien tar vendinger man ikke forventer seg, og alle hovedpersonene er smågale. De har tenkt mye på sine handlinger, og har prinsipp de står fast – selv når situasjoner kunne vært til deres beste om de ikke hadde stått ved dem.

Sjefen finner vei til sine undersåtter
Sjefen finner vei til sine undersåtter.

[terningkast:13]
Skuespillerne gjør en god jobb. Det var veldig uvant å se Farrel i en slik rolle – og han gjør den godt. Gleeson har jeg ikke noe forhold til, men han spiller óg sedvanlig godt. Hele situasjonen de er i virker troverdig, og man ønsker å vite hvorfor i all verden de er i den byen.

Ut mot slutten blir det bare bedre. Historien er godt skrevet, og kommer garantert til å overraske deg. Det er en god del humor involvert, men oppsummert er dette et drama. Historien alene er verd å få med seg, men ellers er det lite som virkelig fenger. Den får terningkast 13.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *