Frost

Omtale: Frozen (Film)

Frost

«Why have a ballroom with no balls?»

- Anna

Frozen, eller Frost som den heter på norsk. Den siste virkelige store filmen fra Disney har endelig kommet etter mye promotering og omtale i media. Traileren viser en lovende film med mye sjarm, varme og humor. Jeg gikk endelig sjans til å se den, og det var på engelsk.

Hele fortellingen foregår i Arendell (Arendal?) og sitt kongerike. Og dette er veldig herlig og norsk, alt sammen. Massevis av referanser, som bygnignene, navnene og naturen rundt. Snøen ser ganske så troverdig ut, så her har de brukt mye tid og ressurser, ser jeg. Det fortsatte med gode referanser ut gjennom hele filmen, noe jeg satt god pris på.

Filmen starter godt hvor vi ser to små søstre som leker gledelig der de bor i slottet. De er begge prinsesser. Den eldste jenta ser ut til å ha magiske krefter og kan påvirke frost og is på kommando. Det er dette de leker med og har det kjempegøy. Men så skjer det uunngåelige: minstejenta blir truffet i hodet av frosten og blir liggende bevisstløs. Torneose? Neida, det går fint. Men så skyter historien avgårde i full fart, og vi følger jentenes triste oppvekst der de ikke får ha kontakt med hverandre lenger pga det som skjedde, ikke at jeg helt kunne si jeg forstod hvorfor der og da. Og tiden går, jentene vokser, foreldrene forsvinner, de vokser litt til og enda litt. Det tar faktisk hele 15 minutter for dem å fortelle oss bakgrunnshistorien. Og så begynner endelig historien.

Eller gjør den det? Allerede nå har vi hørt 3 sanger, alle like forglemmelige låter fra Disney-kanalen, kanskje med unntak av «Do you want to build a snowman?». Eldstejenta har kommet av alder og skal motta kronen og bli rettmessig dronning. Men hun har et problem: de evnene hun har med å påvirke kulde har vært en hemmelighet hele livet for å beskytte lillesøsteren. Men de kommer av dage i dag, som egentlig var en selvfølge, men ikke før vi får høre nok en sang. En pop-sang i dette fantastiske fortidsnorske miljøet. Det skurrer litt.

Storesøster rømmer fra kongeriket og isolerer seg i et selvbygd istårn og koser seg i sin nye tilværelse. Uvisst for henne er at hele riket nå er dekket av is og snø midt på sommeren på grunn av henne. Lillesøster ønsker å ordne opp og drar på tur etter henne. Ennå får jeg følelsene av at filmen ikke har kommet i gang. Så langt har vi blitt møtt med situasjoner og karakterkjemi som egentlig ikke tar oss videre. De bare skjer. Heldigvis er det noen greie morsomme ting som får meg til å le, men det er bare små bruddstykker som skal lette litt på selve historiefortellingen. Men hvorfor egentlig ha en historie når den ikke er gripende eller interessant?

Enda en sang! Og de er ikke fengende i det hele tatt. Jeg glemte dem allerede etter den var sunget. Jeg tenkte fremdeles tanken: når begynner den? Men nå var det gått 30 minutt. 40. 50! Ånei, skulle filmen være slik hele veien til slutt? Jepp…

Terningkast: [?]
05

Jeg liker Disney-filmer, det må jeg si. Men denne gangen har de gjenbrukt alt fra tidligere populære filmer og satt det sammen til én stor smørje med «trygt» materiale. Men problemet er jo: alt dette har vi sett før! Bare i mer interessante omgivelser og karakterer vi kan bry oss om. Sangene er tamme, karakterene flate og historien er ikke bærekraftig. Her bare skjer det ting. Stort sett uten følelse for at det har konsekvenser. Men én ting var det som var litt positivt: det handlet ikke om jenta som skal finne drømmegutten!

Hvordan denne kan få 8.1 på imdb er vanskelig å forstå. Dette var en fryktelig kjedelig og kjempelang film. Ja en av de dårligste fra Disney så langt. Rent teknisk? Vidunderlig.


Omtale: Hobbiten – Smaugs ødemark (Film)

Truly songs and tales fall utterly short of your enormity, O Smaug the Stupendous. – Bilbo Opplevelsen min av den første filmen hadde virkelig satt sine spor. Smaugs Ødemark var ikke en film jeg bare måtte se lenger. Det var en film jeg ville se, helt klart, men ingen hast. Men likevel endte jeg opp […]


legriamini

Sponset video: Artig nytt mini-videokamera fra Canon

Enten jeg er ute på tur eller spiller inn en video til brettspillvidoene mine, så er det én ting jeg alltid gjør: filmer! Men telefonen min har begrenset synsfelt og jeg får aldri fanget de store omgivelsene på fjellturene. Når jeg spiller inn omtalene mine så er det også et problem for meg: synsfelt. Speilrefleksen kan fungere til det om jeg har på vidvinkel-linsa, men det er ikke alltid like optimalt.

Men nå har sannelig Canon kommet med noe nytt som virker spennende: LEGRIA Mini. Sjekk ut videoen og les videre nedenfor!

Ut fra spesifikasjonene så virket det absolutt som noe jeg kunne hatt:

  • Ordentlig vidvinkel
  • LCD-skjerm så jeg kan se hva jeg peker på
  • Kan også zoome til nærbilde
  • Innebygget wifi med fjernkontroll

Absolutt vidvinkel når kameraet kan plasseres i kjøleskapet og få med seg begge veggene fra innsiden samt god bildekvalitet. Perfekt for mine videoer, i hvertfall. Men, nok om det, du kan jo vinne et slikt kamera – OG en tur! Sjekk ut Youtube-kanalen til Canon for detaljene. Og lykke til :)

Sponset av Canon


Omtale: The Hunger Games – Catching Fire (Film)

You saved us. I know that. But I can’t go on acting for the cameras and then just ignoring each other in real life. – Peeta Den første filmen fikk ikke stor kjærlighet av meg. I etterkant har jeg fått vite hvordan bøkene fremstiller historien og mye mer av det som ligger bak kulissene. Så […]

Catching Fire

20131008-175039.jpg

White House Down eller Olympus Has Fallen?

Hollywood er flinke til å lage dobbelt opp med filmer. «Despicable Me» kom ut samtidig med «Megamind». «Stolen» nesten samtidig med «Taken». «Antz» og «Småkryp» og mange flere. Det siste bidraget fra Hollywood er altså filmer som omhandler overtakelsen av Det Hvite Hus, hvor selveste presidenten i Amerika blir tatt som gissel. Jeg har sett […]


Jakten på bokstavene: Vassbotn og… lama?

10. tur, 10. bokstav. Dette blir årets siste bokstav-tur, noe som både er godt men samtidig litt vemodig. Vi blir faktisk ferdig med det som skulle vise oss nye steder å gå tur på i lokalområdet. Denne dagen falt på samme dag som Strand kjørte sitt «7-topp-tur». Der skal man i løpet av én dag […]

Denne lamaen var ekstra nysgjerrige på oss

Anne-Marije

Jakten på bokstavene: Det våte Tibergfjellet

Siden Vongsen ikke ga oss særlig utfordring, så tok vi en til tur dagen etterpå. Denne gangen skulle vi parkere bilen på samme plass som på Heiahorn, men vandre på den andre siden av innsjøen. Det regnet masse, men vi hadde begge gode klær og sko på oss, så da tok vi utfordringen og vandret […]


Jakten på bokstavene: Vongsen og den våte rumpa

Vi skulle finne den 8. bokstaven denne turen – spennende. Vi vet allerede ordet, men ikke hvilken plass bokstaven får i rebusen. Men det viktigste av alt er at vi går alle 10 turene så vi med hånden på hjertet kan si at vi har gått alle. Så når den 9. bokstaven er funnet, skal […]

Familien fikk 20 achievement-poeng for å nå toppen.

Job took the extra step towards the edge

Fra bolt til tunge

Etter turen til Kjeragbolten tillot vi oss en hviledag. Den benyttet vi sammen med Wouter og Katrine til å besøke Kongeparken og prøve nesten samtlige karuseller, samt litt mer passende ting for våre små venner Jacob og Daniel. En flott dag med enormt bra vær og kos. Men så var det dags for reisen mot […]